Irsk inspirert
Familien Haugse driver gard med en irsk inspirert melkeproduksjon i Kvinnherad. Det er Pål Helge Haugse som styrer driften, men han får god hjelp resten av familien, både de eldre og de yngre. Både fjøsløsninger og fôringsregime har trekk fra den grønne britiske øyen, der kanskje europas rimeligste melkeproduksjon foregår. Enkle fjøs, mye beite og grønt gras er noen stikkord fra Irland.
Skreddersydd fjøs
Pål Helge slo seg ikke til ro med nøkkelferdig fjøsløsning fra de vanlige leverandørene. I fjøset sitt har han hentet løsninger fra Irland og stått for importen selv. Her ligger kyrne i dype senger av sagflis i et fjøs som egentlig består av en slags kraftig teltduk med god lufting på sidene. Ikke minst må det nevnes at kyrne fôres i en stor tilhengerbred fôrhekk, der de spiser seg inn mot midten på egenhånd. Det holder å fôre med rundballer et par ganger i uken vinterstid.
Zero Grazing
Alle vet at kyrne setter pris på grønt gras. På det våte Vestlandet er det ikke alltid like enkelt å få til et beiteopplegg med god utnytting av knapt areal. Grønt gras rett på fôrbrettet til kyrne kan være et alternativ. I gamledager kalte man dette «nullbeiting», nå heter det kanskje «zero grazing»? I perioder har det vært ganske utbredt. Selv med tilgang på godt beite er det sjelden aktuelt uten støttefôring til melkekyrne i sesong. Hvorfor gå omveien om konservering i rundball og silo? Her har Pål Helge sett mulige innsparinger. Kyrne har også tilgang til lufteareal og delvis beite.
Pål Helge har som mål å komme i gang med høstingen før 17. mai. Da rykker han ut med en spesialhøster kalt «Zero Grazing», selvsagt importert fra Irland. Vognen både slår og plukker opp graset med minst mulig kutting. Lite kutting skal gi mindre utfordring med varmgang. Varmgang kan ellers være en lei utfordring med grønt gras, og begrenser mengden man kan tillate seg å høste i én omgang. Dette er en ulempe med høsting med slaghøster. Høstevognens effektbehov tillater drift av en liten og lett traktor, som i tillegg er skodd med store hjul med lavt lufttrykk. Når vognen står påkoblet er høsting og fôring gjort unna på under 30 min.
Spart plast og ensileringsmiddel
Det er intuitivt at man med direktehøsting og fôring kan spare dyr plastinnpakking og lagerplass, som ville vært alternativet ved f.eks høsting i rundballer. Hvert lass Pål Helge legger på fôrbrettet regner han med tilsvarer knappe to rundballer. Dermed medfører det spart plast og ensileringsmiddel. Nullbeitingen strekker Pål Helge ut til midten av oktober. Gjennom hele den lange sesongen regner han med å spare opptil 400 rundballer i driften sin.
Minimert fôrsvinn
En like viktig fordel er spart fôrsvinn i konserveringsprosessen. «Fôret kan aldri bli bedre enn fôret som høstes» er et sant uttrykk. Vi etterstreber alltid en vellykket konserveringsprosess, men til tross for det er det alltid litt tap i prosessen. Samtidig er det risiko for at konserveringen ikke blir som ønsket. Da kan det virkelig bli store tap!
I svenske undersøkelser har man målt 10-20 % usynlig gasstap ved ensilering i silo, størst i plansilo, men ned mot 1 % i rundball (Spörndly, R., & Nylund, R. 2017, Abrahamsson, L. 2012). Direktehøsting med spesialmaskinen minimerer også drysstapet. Dermed når mer av avlingen fram til kyrne på fôrbrettet. Slikt blir det god ressursutnytting av!
Graset høstes omtrent hver fjerde uke, om ikke oftere. Pål Helge har mål om fem høstinger, og ender på fire til fem. Hyppig høsting gir neppe noen større tørrstoffavling gjennom sesongen, men det som høstes holder svært høy næringskvalitet. Det er proteinrikt og avlingen målt som energi er nok ikke langt unna like stor som når graset får vokse mer ut. Graset gjødsles opp igjen etter to høstinger.
Mer sommermelk
Pål Helge forteller at melkemengden stiger når han begynner å fôre med grønt. Dette passer godt sammen med at sommermelken er en del bedre betalt for siden. Fôrkvaliteten er nok ikke ulikt beitegras, og gir de samme fortrinnene i form av at protein, sukker og fiber er fortsatt intakt når kyrne forsyner seg på fôrbrettet. Med tilgang til en rundball i fôrhekken har kyrne alltid mulighet til å regulere seg. Pål Helge observerer at det varierer hvor mye de tar av rundballen, men tror muligheten til regulering er viktig.
I melken holder fett og protein seg på et bra nivå gjennom sesongen. Ureanivået havnet fort litt lavt på skalaen. Dette tyder på god proteinutnytting, men for å sikre nok protein til vommikrobene er det av og til nødvendig å supplere med et kraftfôrslag med høyere PBV.
Pål Helge innrømmer at sesongen 2024 ikke har vært den beste mot slutten. Når det blir for blautt må han nøye seg med rundballer i fôrhekken sin. Dermed har det blitt noen opphold der kyrne har måttet klare seg uten grønt i løpet av sesongen.
Kunnskapssøkende
Pål Helge og datteren Dina, som er nyutdannet agronom, er nok begge svært interessert i å utvikle driften og prioriterer å bruke tid på kunnskapsbygging. De følger godt med utenlands også. Denne sesongen har begge tatt aktiv del i en erfaringsgruppe med ulike bønder rundt munningen på Hardangerfjorden. Gruppen er arrangert av NLR og Felleskjøpet (Agri og Rogaland Agder) i et prosjekt kalt Grovfôrløftet 2024, som er støttet av fylkeskommunen i Vestland. På Helge og Dina syns det er nyttig å høre andres erfaringer og syn på saker og ting gjennom diskusjoner i denne gruppen.
