La oss ta utgangspunkt i tradisjonell direktehøsting med slaghøster og legging i silo. Enten høsta masse blir lagt i tårnsilo eller plansilo, er dette en metode som normalt gir sikker ensilering av bløtt gras. Andre linjer får mer fokus, men så lenge denne linja fungerer godt, er det ikke sikkert at andre alternativ er bedre. Ulempen med direktehøstingslinja er beskjeden kapasitet og noe tap av pressaft. I denne artikkelen ser vi på de ulike alternativa.
Artikkelen behandler sammenhengen mellom investeringer og økonomi, kapasitet i tid og i lager, samt fôrkvaliteten. Sammenhengene er mange, og ikke alltid lett å vurdere. Fôrkvaliteten må ha stort fokus, og sikkerheten for fôrkvalitet er viktig.
To-trinnshøsting når siloen blir for liten
Så lenge arealet som skal slåes ikke er større enn at slåtten gjøres unna på 1 -2 uker, inntil ca. 200 daa, er direktehøsting driftssikkert, trygt og rimelig. Første tilpassing til økt avling eller økt areal er gjerne å gå over til to-trinnshøsting. Når graset slåes med slåmaskin og tørkes til 20 – 25 % tørrstoff, vil volumet i siloen utnyttes bedre.
Med to-trinnshøsting av graset må vi straks ta nye hensyn når det gjelder kutting. Kutting får større viktighet, men blir også blir mer krevende jo tørrere graset er. Bruker vi 1 cm åpning mellom slagstål og motstål, slik som er standard for direktehøsting, vil rotlaust gras suges opp og kastes ukutta gjennom slaghøsteren. Ved svak fortørking må avstand mellom slagstål og motstål være minimal, 1 mm er rett. Kutting gjør også at graset pakker seg bedre. Vi har registrert ca. 20 % mer ts i siloen med kutta gras. Mer om både tørking og kutting senere i artikkelen.
Multikutter fra Serigstad er et godt hjelpemiddel for rask omstilling til totrinns høsting.
Dobbeltkutteren er også godt egna til å variere mellom direktehøsting eller to-trinnshøsting, alt etter vær og kjørestyrke på marka. Direkteslått med forflytting av kjørespor for hvert høstedrag er skånsomt på jord som har dårlig bæreevne og knapt tåler to kjøringer i samme spor.
Finsnitteren er suveren på kort kutting og blir fort aktuell når totrinnshøsting blir standard og ønsket fortørking passerer ca. 23% ts. For handtering med vanlig siloklo bør kuttelengda være ca. 5 cm, men det er god grunn til å vurdere kortere kutting og skifte til klo med 6 klør.
Lessevogn er et alternativ til finsnitteren for fortørka gras. Lessevogna har stor kapasitet, drar lite effekt og diesel og er veldig trivelig å håndtere. Men den kutter dårlig. Lessevogner med spiralrotorinnmater kutter mye bedre enn lessevogn med fingermating, men alle lessevogner stiller ekstra store krav til jamning og ikke minst pakking. I tårnsilo kan rask innlegging og stor tyngde fra massen som legges over hjelpe til med pakkinga, mens det i plansilo blir kritisk viktig med jamning og pakking. Og pakking, og pakking. Lessevogn og plansilo er vanligvis å be om trøbbel i form av varmgang og feilgjæring/ mugg.
Mer om finsnitting
Kombinasjonen finsnitting og fortørking gir som nevnt større kapasitet både på transport og lager. I tillegg kommer fordeler som at kvaliteten i siloen blir tryggere, og dessuten vil fôret bli lett håndterlig for mekanikk. Dyra vil hive og rote mindre, det kommer mindre langgras i møkka, og høymolestilkene blir spist og kommer til nytte!
Om snitting skal skje med sidemontert traktorsnitter (billig med lav kapasitet), slept traktorsnitter (dyrere og bedre kapasitet) eller sjølgående snitter (svindyr, men kjempekapasitet), blir ei vurdering ut fra lokale forhold. Stor kapasitet gir kort innleggingstid, og det kan slå to veger. Blir jamning og pakking dårlig pga. for mye levert masse inn i siloen på kort tid, vil det slå ut på kvaliteten på fôret. Her er tørrstofftap, mugg, smørsyre, ammoniakk og sporer typiske negative utslag. I tillegg kommer redusert fôrmengde som følge av utsortert vrakfôr. På den annen side vil rask innlegging gi lite tørrstofftap og god fôrkvalitet når jamning, pakking og tildekking gjøres best mulig.
Vurdering av rundballer mot silo gjøres i en annen artikkel, men det er et poeng at rundballen vil bli jamna, pakka og innpakka temmelig effektivt og optimalt – i hvert fall med kombipresse – og at dette kan forklare mye av forskjellen i tørrstofftap mellom plansilo og rundball. I svenske forsøk er uskadde rundballer oppgitt til 3-4 % ts-tap, mens plansiloene ligger på 10-18 % ts-tap. Det spiller forholdsvis liten rolle hva slags presse du putter graset inn i, men det spiller enorm rolle hva slags gras du putter inn i pressa. Øker du ts % fra 20 % til 40 % får du dobbelt så mye fôr i hver ball og halvparten så mange baller. Plastmengde, ensileringsmiddel, transport og lagerbehov blir halvert. Det er god økonomi det!
Hvordan får vi til god fortørking
Fordelene med fortørking er mange. Du blir kvitt mye pressaft. Du øker kapasiteten på lassa uten at vekta øker tilsvarende, men et finsnitta lass med god fortørking er tyngre enn et direktehøsta lass med samme volum! Vi regner som norm at du får med dobbel mengde fôr på et finsnitta og fortørka lass sammenligna med direkteslått. Sjøl om vi har ikke har gjort målinger med vossakasse, antar vi at det ligger i samme gata her. I en tårnsilo vil lagerkapasiteten øke ytterligere pga. god og rask sammensiging av massen og med lite ettersig. Fylltømmere jamner godt med kortsnitta og fortørka gras, men pakkinga er det massen sjøl og topp-presset som sørger for.
Fortørking gir mer luft og liv i massen, og kravet til jamning og pakking i plansiloen øker enormt. Særlig ved innlegging i varmt vær og med godt fortørka masse i plansilo er dette knallviktig. Erfaringa er at ca. 35 % tørrstoff er ideelt for dyra sitt fôropptak. Tørrere fôr gir nedgang i mjølkemengde ved appetittfôring. Tørrere surfôr enn 35 % ts er bare aktuelt for rundballer.
Slått gras tørker bedre og jamnere når det er breispredd enn i streng. Jo tjukkere streng desto dårligere tørk og dermed tørrstofftap, siden vått og varmt gras med lufttilgang vil starte kompostering. Med god gjennomtrekk (vind) vil tørkinga fungere bedre. Luftigere streng pga. god stengelbehandling vil også hjelpe. Gras som breispres vil tørke godt i starten enten det er stengelbehandla eller ikke. Gras som ikke er stengelbehandla vil dra vatn fra stilken via fotosyntese og bladuttørking. Den prosessen stopper når stomata (pusteåpningene til planta) klapper sammen, og det skjer vanligvis ved tørrstoffprosent mellom 25 og 30. Det vil også skje når nattemørket slår av prosessen. Ideelt sett er derfor fortørking uten stengelbehandling best når du breislår om morgenen i solrikt vær og er fornøyd med 30 % ts i fôret.
Gevinsten for slåmaskin uten stengelbehandling er lavere innkjøpspris, mindre dieselforbruk, mindre motorkraftbehov, og lavere vekt på slåmaskin (og traktor). Hvis en 120 hk traktor klarer av 9 m med butterfly-slåmaskin uten stengelbehandling, klarer den kanskje slåmaskin i front og ei side (6 m) med stengelbehandling. Motargumentet til slåmaskin uten stengelbehandling blir dårligere tørk i streng, treigere tørking fra 30 % ts og oppover, samt vanskeligere å plukke flattliggende gras med samlerive. En god grunn til å vurdere venderive i høstelinja er at også flattliggende gras plukkes effektivt samt gis ei viss stengelbehandling og ny fart i fortørkinga.
Samlerive er nødvendig ved breispreding. To-rotors river har vært mest vanlig, men pick-up-rivene kommer som sterke utfordrere. Rotorrivene stryker tinder og gras langs bakken og faren for tilgrising med sporer som konsekvens er stor. Høg stubbing, gjerne 8-10 cm, er et viktig grunnlag for godt fôr. Plan bakke og rett stilt redskap er også viktig. Entreprenører er ofte for lite nøye på dette.
