De som sprer husdyrgjødsel senhøstes har ulike grunner for det. Flere har for lite lager og må ha alt tomt 31/10 for å ha nok lagerplass fram til våren. Svært våte vekstsesonger kombinert med bæresvak jord gir problem med å få ut gjødsla. En del har for dårlig utstyr, timing, årvåkenhet og logistikk i vekstsesongen som gjør at de ikke får ut gjødsla til full nytte i vekstsesongen. Tapene med sen høstspredning er de samme pr tonn uansett årsak.
Tilskudd og regler for husdyrgjødselspredning
Regler for RMP – tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel er noe forskjellig fra fylke til fylke, men hovedregelen er at det «premieres» for spredning av husdyrgjødsel i vekstsesongen inntil sist i august så en kan få nytte av næringa til vekst i samme år som den spres. I 2024 er det lov å spre husdyrgjødsel senhøstes frem til 31/10, men gjødsla må moldes / pløyes ned for å redusere overflateavrenning. Men slik sen spredning er risikofylt med hensyn til tap av næringsstoffer og jordpartikler. Sen høstspredning av husdyrgjødsel kan derfor gi redusert eller tapt miljøtilskudd.
Den nye gjødselforskriften er ikke helt klar enda, men norske RMP- tilskuddsregler og gjeldende sprederegelverk i andre land indikerer tydelig at sen høstspredning av husdyrgjødsel ikke kommer til å være lov særlig lenge i Norge. Det betyr at alle i framtida må ha nok lagerplass for husdyrgjødsla fra sist i august og fram til våren.
Hva taper du på å spre husdyrgjødsel senhøstes?
Blaut storfegjødsel optimalt brukt på våren har «gjødselverdi» på 100 – 130 kroner per tonn med mineralgjødselpris i sept 2024. Det betyr at for hvert tonn husdyrgjødsel som brukes, så er det mulighet for å redusere mineralgjødselkostnadene med 100 – 130 kroner. Uten husdyrgjødsel må det brukes dyre fullgjødseltyper mens med optimal tilpasset husdyrgjødsling kan vi bruke billig nitrogenrik svovelholdig mineralgjødsel. Gjødselverdien er lavere med lite tørrstoff i gjødsla og reduseres utover vekstsesongen når plantene har mindre næringsbehov. Gjennomsnittlig gjødselverdi for spredning vår og etter første slått i vekstsesongen er cirka 100 kroner pr tonn.
Nedmoldet husdyrgjødsel spredd senhøstes har gjødselverdi på 0 – 25 kr per tonn. Vi sparer lite/ ingen mineralgjødsel fordi mye av nitrogenet forsvinner før veksten starter neste år, og det er fare for ødelagt jordstruktur og pakkeskader fordi jorda ofte er blaut om høsten. Størst er verdien som jordforbedring og mikroliv på areal som svært sjelden får organisk gjødsel. Gjødselverdien av sent høstspredd husdyrgjødsel er bare cirka 10 kr per tonn på areal som jevnlig får tilført organisk gjødsel.
For hvert tonn husdyrgjødsel som brukes senhøstes versus optimalt i vekstsesongen, så tapes 100 – 10 = 90 kr per tonn. Et eksempel er at 500 tonn spres hvert år senhøstes fordi lageret må være helt tømt 31/10. Om de 500 tonn hvert år i stedet kan spres optimalt i vekstsesongen, så er det mulig å redusere mineralgjødselkostnadene med 500 x 90 kr = 45 000 Kr per år. Med den besparelsen årlig har du noe å bygge ekstra lager for.
Om du kjører ut husdyrgjødsel om høsten eller i vekstsesongen, så må uansett gjødsla lesses, transporteres og spres. Handteringskostnadene er de samme, men du sparer altså lite og ingenting i mineralgjødselkostnader med den sene høstspredninga. I tillegg tapes også mulig miljøtilskudd.
Ekstra gjødsellager?
Ett alternativ er å leie lager av nabo/andre og ha ekstra mellomtransport om vinteren for å ha gjødsla der disponibel så den kan spres i vekstsesongen. Beregningen ovenfor viser hvilken ramme en har for ekstra leiekostnader og ekstrahandteringen.
Ett annet alternativ er å separere ut fastgjødsel fra blautgjødsla og sånn sett redusere gjødselvolumet noe. Slik separering gjør at vi kan få ca 10 – 15 % reduksjon i blautgjødselvolum og heller ikke trenge å tilsette vann i møkka før spredning. Men separering koster, og handtering av ny fast fraksjon er heller ikke gratis.
Aktuelt alternativ å vurdere er å investere i ekstra gjødsellager så du har nok lagerplass til å nytte den i vekstsesongen. Her finnes det masse alternativ, både rimelige enklere kummer som eventuelt kan demonteres og flyttes eller en kan gå for mer permanente støpte løsninger eller elementbygg. I tillegg må en vurdere hvor lageret skal være og om det skal være med tak, uten tak eller med flytedekke som hindrer mye av nedbøren ned i møkka. Når ekstra gjødsellager skal vurderes, tenk også nøye gjennom transport- og spredelogistikk på gjødsla. Det er svært viktig at selve transporten av gjødsla skjer med minst mulig vann. Har du lang transport er det lite smart å bygge ny åpen kum hjemme, men meget smart å lage ekstra «satelittlager» nær/ i jordene og foreta mellomtransport på vinteren med konsentrert lite vannfortynnet gjødsel.
Skal så det ekstra satelittlageret skal være åpent, ha flytedekke eller tak? Åpent lager er fordelaktig der lageret ligger svært nær jordene og det brukes slangespredning, men lageret må da bygges betydelig større fordi det må dimensjoneres til å få plass til all nedbør fra sist i august og fram til våren. Ved utkjøring med vogn er det ofte billigere totalt sett å ha mindre vann i møkka grunnet i at lageret da kan være mindre og at store ekstra volum er dyrt å kjøre ut med vogn. Men tak koster og må tåle vind og snø. Tak må ha minst 36 grader takvinkel og blir meget høyt med stort vindfang på store kummer. Annet alternativ er flytedekke som går 0,2 – 1 meter fra kanten og som samler opp regnvann som kan pumpes ut. Da vil møkka fortynnes bare 15 – 20 %.
I framtida må vi uansett ha nok husdyrgjødsellagerkapasitet fra sist i august og fram til våren. Som beregninga i «boksen» viser, så vil reduserte mineralgjødselkostnader av å kunne spre all husdyrgjødsla i vekstsesongen betale hele eller mestedelen av slik ekstra lagerinvestering.
Beregning
