I Agder og i en del andre distrikt er det i mange år blitt utført forsøk med stubbehøyde, fortørkingstid, fortørking i streng eller bredspredd gras, slåmaskin med eller uten stengelbehandler og med og uten sprede- og venderive. Det er tatt prøver undervegs i tørkeprosessen, det er veid baller og blitt analysert mange prøver av ferdig konservert gras. I tillegg er det gjort arbeidsanalyser og mange sammenlignende økonomiberegninger i programmet «Grovfôrøkonomi».
Effekt av fortørking
Nyslått gras har 15 – 20 % tørrstoff. 1 000 kg gras med 15 % vann inneholder 150 kg tørrstoff og 850 kg vann. Ved tørking til 30 % tørrstoff er totalvekta halvert og det har «forsvunnet» 500 kg vann. Opp til ca 35 - 40 % tørrstoff er graset blitt mer pakkevillig og en får mer tørrstoff i hver ball/ på hvert lass samtidig som ballene / lassene blir lettere. Masse prøvinger og vektkontroller viser at for hver % enhet tørrstoff graset øker innenfor tørkeområde 25 – 40 % tørrstoff, så får vi ca 5 Fôrenheter mer i hver balle. Mer fôr i hver balle gir færre baller å presse, mindre pressekostnader, mindre plastkostnader, mindre handtering og færre baller å kjøre hjem. En gård med 300 dekar med 600 Fem/daa i årsavling får reduksjon på 100 baller pr år dersom graset fortørkes til 5 % enheter høyere tørrstoffinnhold. Selv om slåing, vending og raking gir merkostnader og merarbeid, så kan det likevel lønne seg dersom fortørkinga forbedres. Det er totalkostnaden på hele grasbergingsprosessen fra slåing og helt frem til fôret er kommet frem til og brukt på fjøset som er interessant. Med programmet Grovfôrøkonomi kan vi gjøre sammenlignende analyser.
Fortørking og ånding
I lys gir fotosyntesen økt innhold av sukker, energi og protein. Fotosynteseprosessen kan fortsette i noe tid etter slåinga i grasplanter som eksponert for sol og luft. Bladene tørker fortere enn stenglene. På slåttedagen og frem til graset har ca 28 % tørrstoff så er det åpen forbindelse mellom stengel og blad. Blad drar da ut vann fra stenglene. Gras som i den fasen ligger bredspredd, likt «tilvaset» og likt eksponert for sol og vind skal tørke like godt enten det er brukt slåmaskin med eller uten stengelbehandler. Men ved høyere tørrstoffinnhold i graset enn 28 % og etter første natt, så er forbindelsen mellom blad og stengel «brutt». Da tørker blad og stengel videre hver for seg. Ved videre fortørking vil da stengelbehandla gras tørke raskere.
Om natta og etter slåing ånder graset og bruker energi. Jo lenger tid graset ligger ute og tørker, jo mer energi, sukker og protein går tapt. Særlig stort er åndingstapet i strengelagt gras og om natta. Ved tørking i streng og lang tørketid kan vi få store energitap, mye feilgjæra masse, dårlig smakelighet og dårlig fôropptak. Mest optimalt er at slåinga utføres så snart dogga er gått på formiddagen og at graset straks ligger jevnt og bredspredd på over 85 % av slåttebredden. Avhengig av grasmengde, tørkeforhold og hvor tørt en ønsker graset, så kan graset berges inn samme kveld eller dagen etterpå. Rask og god fortørking sikrer billig kvalitetsfôr.
Stubbehøyde
Stubbehøyden ved slåinga må være ca. 8 – 10 cm. God nok stubbehøgde ved slåinga er avgjørende for om en etterpå kan gjøre kvalitetsjobb med vender, rive og pick-up uten at det kommer inn jord og gjødselrester i fóret. Kortere stubbing enn 8 cm har i forsøkene gitt mer jord- og gjødselrester i fôret, økt gjæringsproblem i konserveringa, mer fôrspill ved at vendere, river og pick-uper ikke får med graset, dårligere fortørking, lavere fôrenhetskonsentrajon, mindre pakkevillig gras, mindre fôrmengde i hver vogn/balle, dårligere og senere gjenvekst etter slått og dyrere total fórkostnad i Kr/Fem til tross for litt mer netto kg avling. Lengre stubbing enn 10 cm gir stubb som ikke reiser seg igjen etter at du har kjørt, mer problemer med renslåing i legde og mer forurensing av graset i neste slått hvis en sprer husdyrgjødsel mellom slåttene. Sørg for tilfredsstillende ”dybdesko” til trepunktmaskinen og vær nøye med stubbehøydeinnstilling.
Slåing i streng eller bredspredd
Tørking i streng gir betydelig redusert fortørking, en må la graset ligge lenger før det berges, og det er stor fare for at gras inni strengen har startet feilgjæring som fortsetter i konserveringsprosessen. Tørking i streng er bare aktuelt på bæresvak og ujevn jord med stor fare for jordinnblanding i graset. Hovedstrategien bør være bredsprederslåmaskin som legger graset jevnt på mer enn 85 % av slåttebredden. Dette gir raskere, jevnere og betydelig bedre fortørking, oftest bedre gjæringskvalitet, lavere total grovfôrkostnad selv inkludert rakekostnad og mindre kraftfôrutgifter på fjøset. Merk at det er stor forskjell på ulike slåmaskiners evne til å bredspre. Særlig er forskjellene store for slepemaskiner. De maskiner som løfter graset over hjulene bredsprer og tørker graset betydelig bedre og jevnere enn de maskiner som først leder graset inn mellom hjulene og så har «vinger» til å prøve å få spredd det utover igjen. Sistnevnte maskiner legger fra seg grasmassen i en utvidet streng som er tynn mot kantene av skåra og meget tykk på midten på bare 70 - 80 % av slåttebredden. I forsøkene har bredspredd gras gitt 5 – 6 % enheter høyere tørrstoffinnhold sammenlignet med strengelagt gras ved samme tørketid. Bredspredd gras medfører ekstra prosess og arbeid med raking, men ekstrakostnaden ved rakinga blir dekket inn ved bare + 2 - 3 % tørrstoff. Bredspredd gras gir altså klart best nettoøkonomi.
Slåmaskin med eller uten stengelbehandler
Slåmaskin uten stengelbehandler er lettere, billigere og krever mindre diesel eller en kan ha bredere maskin med større kapasitet. Uten stengelbehandler blir selve slåinga billigere, men maskin med stengebehandler kan bli billigere totalt når fôret er ferdig fraktet hjem dersom maskin med stengelbehandler gir betydelig bedre fortørking. Ved tørking i streng er det helt nødvendig og lønnsomt med stengelbehandler ved alle tørrstoffnivå. Uten stengelbehandler blir strengen kompakt og flat med ubetydelig tørk inni strengen. De aller beste bredspredermaskiner uten stengelbehandler legger graset jevnt, bredt og godt «tilvaset». Ved tørking opptil ca 28 % tørrstoff vil disse nesten konkurrere totaløkonomisk med bredspredermaskiner med stengelbehandler. Ved tørking til over 28 % tørrstoff og der tørkinga fortsetter dagen etter slåinga, så blir det raskere fortørking og klart mest lønnsomt å bruke bredspredermaskin med stengelknekker. Særlig viktig er maskin med stengelbehandler hvis du skal ha meget tørt fôr og høyensilasje. En del slåmaskiner uten stengelbehandler sprer for dårlig og legger graset meget flatt. De tørker graset en god del dårligere og totaløkonomien blir til og med dårligere enn strengeleggingsslåmaskiner med stengelbehandler. I gjennomsnitt for alle norske forsøk har bredsprederslåmaskin med stengelbehandler gitt 4 -5 % - enheter økt tørrstoff sammenlignet med bredspredermaskin uten stengelbehandler. Merkostnadene med slåmaskin med stengelbehandler dekkes inn igjen / gir identisk totaløkonomi sammenlignet med maskin uten stengelbehandler dersom graset med stengelbehandler tørker ca 2 - 3 % enheter raskere. Bredspredermaskin med stengelbehandler er lønnsomt.
Spredning og vending under fortørking
Forsøk i 2021 viser at ên kjøring med sprede- og venderive på bredspredd gras noen få timer etter slåinga gav 4 – 5 % enheter økt tørrstoffinnhold i graset sammenlignet med uten vending. Effekten var lik uansett om slåmaskinen hadde stengelbehandler eller ikke. Spredning/vending er lønnsomt dersom en oppnår 3 – 4 % enheter økt tørrstoff. Kostnadsbesparelsene ved pressing og hjemkjøring av færre baller overgår altså ekstrakostnaden med kjøringa med sprederiva. Sprederive 1 gang kort tid etter slåinga løfter opp nedkjørt gras og gjør at 100 % av arealet brukes til tørking. Økonomiberegningene og arbeidsregistreringene viser også at kombinasjonen «God bredsprederslåmaskin uten stengelbehandler + sprederive + raking» gir lik totalkostnad, tørrstoff % og arbeid som kombinasjonen «God bredsprederslåmaskin med stengelbehandler + raking»
Sammenraking
Sammenraking er nødvendig på bredspredd gras før det plukkes opp. Sammenrakinga gir mer effektiv kjøring med presse og vogn som plukker opp graset. Riva må kjøres og innstilles så den får med alt graset uten å få med jord- og husdyrgjødselrester. Da er det avgjørende at det er godt jevnet jord og at slåinga er gjort med optimal stubbehøyde på 8 – 10 cm. "Nesehjul" rett foran tindene sikre at tindene ikke kommer for langt ned. Det vises til mer detaljer i stor rotorrivetest utført i 2021 publisert i bladet «Bedre Gardsdrift».
Konklusjoner og råd
- o Rask, jevn og god fortørking er avgjørende for billig grovfôrberging.
- o En god del grovfôr som blir berget har kort stubb, tørkes i streng med kort tørketid. Prøvinger viser at dette gir dårligst gjæringsresultat, dårligst fôropptak, fare for pressaft, fare for at fôret fryser og dyrest grovfôrkostnad ferdig levert på gården.
- o På myr og bæresvak ujevn jord er det mest aktuelt med slåmaskin med stengelbehandler og tørking i streng.
- o Billigere og normalt anbefalt ellers er bredspredning + sammenraking. Det er veldig viktig med en slåmaskin som kan bredspre godt og jevnt.
- o Slåmaskin uten stengelbehandler kan brukes til bredspredd gras opptil ca 30 % tørrstoff.
- o Økonomiberegningene totalt sett viser best lønnsomhet med bredssprederslåmaskin med stengelbehandler og som kan bredspre jevnt og godt. Slåmaskin uten stengelbehandler som kan bredspre bra, jevnt og tilvaset kommer litt dyrere ut.. Bredspredermaskiner med stengelbehandler som bredsprer dårlig og strengeleggingsmaskiner med stengelbehandler gir enda dyrere totalkostnader. Slåmaskiner uten stengelbehandler som sprer dårlig/lite tilvaset kommer dårligst ut totaløkonomisk.
- o Sprede- og venderive kjørt 1 gang gir bedre tørk og brukbar lønnsomhet.
