Husdyrgjødsel

Det viktigste rådet er å få ut husdyrgjødsla nå, om en ikke har fått den ut allerede. Det å bruke bygevær til å få ut gjødsla vil være avgjørende for god utnytting. Det er bedre å få den ut nå, enn å bruke den utover høsten mot slutten av vekstsesongen. Mye kan endre seg med værmeldingene framover, men slik det er nå bør en fortsatt ha fokus på å spre tynn husdyrgjødsel for å få god oppløysing av gjødsla slik at nitrogen tapes i minst mulig grad. Svært mange brukte også anledningen i første halvdel av uka til å spre gjødsel. Det kan også være aktuelt å spre husdyrgjødsel utover kommende uke også med rimelig gode spredeforhold.

Til tross for at forholda for bruk av husdyrgjødsel kan virke dårlig nå i tørken, vil alternativt seinere bruk i sesongen være mindre optimalt. Ei gjødsling seint i sesongen innebærer dårlig anvendelse av organisk N, og stimulerer til vekst utover høsten mot innvintringa.

Mineralgjødselbruk

Enger med husdyrgjødsel som ikke viser tegn til vekst nå etter slåtten kan det vurderes redusert gjødsling med mineralgjødsel ev. delgjødsling. Der en tok ut høye avlinger på våren er det antagelig mindre restnæring igjen og mer behov for mineralgjødsel.

På enger i områder med lave avlinger på førsteslåtten vil det være aktuelt å vente med mineralgjødslinga og starte med kun husdyrgjødsel til en ser vekst i plantene, dvs at det grønnes. Utsiktene til vesentlig regn vil avgjøre hvor stor avlingspotensialet til 2.slåtten blir, og jo lenger tid det går uten vesentlig regn, dess dårligere ser det ut for 2.slåtten. Dersom en gir en mengde mineralgjødsel nå, går det greit an å delgjødsle seinere om det skulle vise seg at avlingspotensialet bedres ved at det kommer mer nedbør. Det koster relativt lite å kjøre gjødsel på engene en ekstra gang.

Siste gjødsling bør uansett være før 3 uker til påfølgende slått. Har en bestemt seg for å kun ta 2 slåtter, er det mer som taler for å gi full mengde mineralgjødsel nå, da en i praksis vil bruke hele vekstsesongen for å høste mest mulig avlingsmengde, og da er det mer sannsynlig at det kommer nedbør innenfor høstevinduet.

Det er viktig å nevne at når veksten kommer i gang er det viktig at næringa er konsentrert i den begrensa vannstrømmen som går til planten. Det var i tørkeåret positivt utslag på økt gjødsling sjøl om tørken ellers var begrensende faktor for planteveksten. Derfor skal en heller ikke gjødsle for lite, sjøl om avlingspotensialet ser lavt ut. I slike år som dette er marginal nytte av en ekstra fôrenhet produsert svært høy.

Generelle råd ved redusert avling på grunn av tørke

I en del områder er det nå overhengende fare for at det blir både dårlig første-, og andreslått. Da blir en god tredjeslått svært avgjørende. Har man i slike områder gjødsla fullt til første- og andreslåtten vil det kunne være mye næring til en tredjeslått og gjødslingsbehovet vil da være lite. Det kan være en utfordring å holde igjen på gjødslinga til tredjeslåtten i en situasjon der det ligger an til at denne slåtten skal kunne berge betydelige deler av årsavlinga. Velger bonden å redusere gjødsling i forhold til avlingsutbytte på andreslåtten, blir vurderinga fort at en bør gi en normalgjødsling til tredjeslåtten.

Der avlingene var lave på førsteslåtten vil det sannsynligvis være igjen endel nitrogen, fosfor og kalium fra første gjødslinga. Dersom en bruker kun mineralgjødsel på eng til andreslåtten, vil en trolig kunne bruke 25-2-6 framfor 22-2-12 eller tilsvarende. Med dette kan det spares noe, særlig dersom gjødsla ikke allerede er kjøpt inn.

Det må påpekes at det er stor variasjon i avlingsuttak på ulike geografier og jordtyper, og at det også er betydelige lokale værforskjeller. Bygevær er ofte veldig lokalt, og kan gi betydelig nedbør enkelte steder, og lite andre steder. Disse forhold vil naturlig nok påvirke gjødslingsstrategien. Er du i tvil ber vi deg ta kontakt med en rådgiver for å diskutere dette for akkurat ditt bruk.

DSCF8639