God drenering skaper grunnlaget, og god grøftetilstand og tilstrekkelig drenering av overflatevannet er en grunnleggende forutsetning for et vellykket gjenlegg. Den solvarmen vi har bør gå til oppvarming av jorda og ikke til oppvarming av store vannmengder i jorda og fordamping av overflatevann. I godt drenert jord får kulturplantene optimal næringstilgang, bedre konkurransekraft mot ugraset, en får bedre innhøstingsforhold og i tillegg lengre vekstsesong for plantene.
Så tidlig når jorden er lagelig
Vårgjenlegg gir som oftest den beste etableringen av et nytt gjenlegg, men gjenlegg etter vårbeiting, 1. slått eller 2. slått kan også bli svært vellykket. Det er en fordel å få grasfrø og eventuell dekkvekst i jorda så tidlig som mulig om våren eller etter høsting. Det er liten fare for at den nye spiren skal fryse den første tida etter oppspiring om våren, men en må vente med jordarbeiding i forbindelse med tillaging av såbed til jorda er smuldringstørr.
Skap et godt såbed
Med riktig innstilt plog trenger en ikke så mye kjøring med slodden for å slette jorda. Etter nødvendig slodding er ei grunn harving i mange tilfeller nok. Unødig harving fører til ekstra jordpakking, tap av spirefuktighet og dertil ujamn spiring. Er såbedet svært løst, bør en tromle før såing for å få jamn sådybde.
Vurder behov for kalking
Det lønner seg å holde en så optimal kalktilstand som mulig. Det er en fordel å blande kalken inn i det øverste matjordlaget, og det kan en best få gjort ved fornying av enga. På mineraljord bør pH ligge på 5,8-6,2 i eng og beite. På mold og myrjord kan en akseptere en lavere pH, men det må likevel være nok kalk i jorda (Ca-AL over 210 på vanlig myrjord). Rødkløver og bladfaks samt dekkvekstene erter og bygg er mest kalkkrevende.
Husdyrgjødsla før pløying
En får god utnyttelse av husdyrgjødsla i gjenlegget. I åker kan en raskt molde ned gjødsla for å redusere ammoniakktapet. Minst jordpakking blir det når husdyrgjødsla spres før pløying. Når en pløyer gjødsla ned, er det mindre behov for jordarbeiding etterpå. Nedpløying gir noe forsinket gjødselvirkning i forhold til spredning etter pløying. For de fleste fôrvekster betyr dette lite, og det kan kompenseres med å gi noe mer mineralgjødsel om våren og tilsvarende mindre som overgjødsling seinere i sesongen.
Sådybde i forhold til minste frø i blandingen
Ujamn eller dårlig spiring henger som oftest sammen med for dyp såing. Småfrøa arter som engrapp, timotei, kvitkløver og rødsvingel bør ikke såes dypere enn 1 cm. Middels storfrøa som rødkløver, engsvingel, hundegras og diploid raigras ikke dypere enn 2 cm. Storfrøa som tetraploid raigras, hybridraigras og raisvingel ikke dypere enn 3 cm. Ved bruk av grasblandinger må en ta mest hensyn til de minste frøene!
Tromling etter såing
Etter såing bør det tromles. Dette for å sikre god kontakt mellom jord og frø, redusere uttørkinga og jamne overflata. Dette er med på å sikre rask spiring og dermed bedre konkurranseevnen mot frøugras. En god ringtrommel er best.
Bruk raigras ved direktesåing
For å redusere fornyingskostnadene har direktesåing uten pløying eller uten annen jordarbeiding fått økt interesse i det siste. Tradisjonell fornying med plog gir utvilsomt det beste og sikreste resultatet. Direktesåing er ikke aktuelt der det er behov for å slette overflata.
Ved direktesåing i bestående engbestand er det bare raigras som i forsøk har gitt positiv effekt i enkelte tilfeller, og det er med ettårig raigras at sjansen for å lykkes er størst. Best resultat med flerårig raigras oppnås når en gjentar isåingen hvert år.
For å lykkes med direktesåing, må det ikke være for mye konkurranse fra den etablerte plantebestanden. Kjemisk brakking er derfor som oftest nødvendig. Ved brakking vil det døende og råtnende plantematerialet frigi spirehemmende stoffer. Derfor må en enten så frøet så raskt etter sprøyting (to dager) at det har spirt før det gamle plantedekket råtner, eller så må en vente til råtneprosessen er ferdig (ca seks uker).
Direktesåing kunne vært spesielt interessant å bruke ved reparasjon av et mislykket gjenlegg eller ved isbrann. Men dersom problemet med det mislykka gjenlegget skyltes ugras, vil det som oftest gjenta seg ved direktesåingen. Ved isbrann er det trolig ikke første gang det har vært utgang i de utsatte søkkene, og da vil det der som oftest være mye ugras som tunrapp, knerevehale og annet som hindrer det direktesådde frøet i å etablere seg. Dessuten vil det være mye spirehemmende stoffer i jorda i en periode etter at isen har gått (4-6 uker). Derfor bør en vente med å så til disse stoffene er nedbrutt eller på annen måte har forsvunnet. Som ved alle gjenlegg – pass på ugraset de første 4-7 ukene!
Nytt om frø og frøblandinger til eng og beite
Felleskjøpet Rogaland Agder, FKRA:
I alle frøblandingene er det Grindstad timotei som er brukt. I år kan du også få kjøpt en ny norsk timoteisort som heter Liljeros. Denne har mye like egenskaper som Grindstad og har vist gode resultater i forsøk.
Fiskå Mølle AS, FM:
Det er Strand Unikorn som forsyner Fiskå Mølle med frø/frøblandinger. De har stort sett samme frøsorter som Felleskjøpet og tilsvarende frøblandinger, men med annen betegnelse. Se nedenfor. De har også god tilgang på økologisk frø og blandinger.
