Feltet ble anlagt i 2019. Formålet med serien er å se på vekstutvikling hos bladfaks alene og i kombinasjon med engrapp sammenlignet med timotei for to og tre slåtter. Dette året ble det utført kun 2 slåtter da 2. slått ble tatt så seint at det var liten mulighet for gjenvekst. Det ble blanket ut et gjentak i andreslåtten på grunn av stor variasjon.
Avling i kg TS per dekar ved bladfaksfeltet, Hornnes 2020.
Ledd |
Kg TS per dekar |
||||
1. slått |
2. slått |
Sum |
Relativ avling % |
||
Bladfaks |
334 |
504 |
838 |
100 |
|
Bladfaks /engrapp |
328 |
561 |
892 |
106 |
|
Timotei |
407 |
588 |
995 |
119 |
|
P-verdi |
0,01 |
0,26 |
0,02 |
||
Timotei hadde sikker høyere avling enn bladfaks med og uten engrapp. Ved andreslåtten var det ikke signifikante forskjeller mellom blandingene, mens i totalavlingen hadde også timotei alene sikker høyere avling enn bladfaks med og uten engrapp. I totalavlinga viste også bladfaks med engrapp sikker høyere avling enn bladfaks alene. At bladfaks og engrapp sammen gav større avling enn bladfaks alene kan skyldes at flere sorter i ei blanding normalt utnytter vekstpotensialet bedre.
For alle 4 felta i serien viste resultatene at timotei hadde høyest totalavling i 3 av felta, mens i det ene feltet gav bladfaksblandingene mest avling. Kun i feltet i Agder gav bladfaks med engrapp mer avling enn bladfaks alene. Bladfaks har sin fordel i perioder med tørke på tørkesvak mark. Det var små problemer med tørke dette året. I år med tørke vil en kunne forvente at bladfaksavlinga kan bli større enn timoteiavlinga. Forsøket vil ventelig videreføres flere år.
Vi takker NIBIO for økonomisk støtte til dette forsøket.
Forsøksdata
Feltvert |
Jordart |
Gjødsling |
Høstet i 2020 |
Petter Hegland |
Sandjord |
Som bonden |
15.06. og 24.08. |