Høymola finnes ofte i flere stadier i enga, slik ser de ut:
1. Frøplante
Har det vært mye høymole på et jorde ligger det gjerne masse høymolefrø i jorda. Med jordarbeiding, lysnedslepp m.m inviteres den til å spire. Disse frøplantene (se 3 bilder til venstre) bør du kjenne og gjøre noe med i gjenleggsåret for å unngå at du får ny "høymoleeng" i første engår.
Gode kjennetegn; Ett og ett blad vokser fram om gangen, det gir ulike bladstørrelser. Ofte er kanten av noen blad /bladstilker litt mørk rødlillafarget. Bladene er ofte skadet /blitt spist på i kanten eller inne på bladplata. I midten av planta står det gjerne en "finger" rett opp- det er neste blad som kommer som ikke har bretta seg ut.
• Bekjemping av frøplanter:
I gjenlegg med kløver er Gratil et middel som tar frøplanter av høymole godt og som samtidig er relativt skånsom mot kløveren. Gratil er aktuell å blande med for eksempel MCPA for å få en bredere ugrasvirkning, dosering 2-3gram Gratil + 50 ml MCPA pr dekar.
I gjenlegg uten kløver er Ariane S er veldig godt middel mot frøplanter av høymole og som samtidig har brei virkning mot mange andre frøugras, men Ariane S tar all kløver (et alternativ kan være å så engblanding uten kløver først og så inn kløver etter sprøyting med Ariane S). Dosering 200-250ml pr dekar. Blanding av Express (0,75g/daa) og Tomahawk 200 eller Flurostar 200 (60ml) er også nokså god (rimeligere).
2. Ung plante
Under jordarbeiding med fres, skålharv e.l. kan man få delt opp høymolerota i mindre biter. Øverst på rota sitter det masse dormante/hvilende knopper. Slike knopper kan spire i gjenlegget etter oppdeling og lystilgang. Rotbiten inneholder da en god del opplagsnæring og disse plantene er derfor en god del større og mer motstandsdyktige mot plantevernmiddel enn høymoleplanter som spirer fra frø. Bildet viser ei ganske stor plante vokst fram fra en rotbit. Men den kan være mindre enn på bildet, med bare 2-3 blad som da er mindre enn disse. Slike planter kan være adskillig verre å ta med den vesle dosen som vi anbefaler mot frøplanter. Dosen bør likevel ikke økes for å være sikker på å få med disse litt større plantene da det kan blir for hardt for de nyspirte grasplantene (spesielt engsvingel) og kløver. De rotbitplantene som overlever kan tas med luking (hvis få planter) eller evt. tas med punktsprøyting med en sterkere dose Gratil senere.
3. Voksen stor høymoleplante med frøsetting
Dersom du ikke har brakka gammelenga kjemisk er det en mulighet for at gamle planter kan dukke opp igjen. Ei god djup pløgsle etterfulgt av grunn jordarbeiding gjennom slådding, evt lett harving burde tilsi få store planter. Men litt dårlig pløgsle og djup og gjentatt harving kan medføre at du får dratt opp igjen gamle planter slik at de kan fortsette sin vekst. Disse blir ikke tatt med dosen for frøugrassprøyting. Luking der du får med minst 5-6 cm av rotas øverste del like etter at stengelen har begynt å strekke seg burde være overkommelig (det burde ikke være mange gamle høymoleplanter i et gjenlegg). Eventuelt kan punktsprøyting med en høyere dose Gratil (5-6 gram/da) + klebemiddel) være aktuelt dersom luking er utelukket.
