Næringsinnhold i kompost

Kompostprosjektet

I 2023 og 2024 har NLR hatt et prosjekt der vi i tillegg til muntlig og skriftlig formidling om kompost, også har tatt ut analyser av forskjellige komposter.

Ved uttak av analysen har vi målt temperatur og bedømt komposten visuelt, og fått informasjon av gårdbrukeren om råvarer og behandling av komposten. I den sammenheng har vi både gitt råd og utvekslet erfaringer slik at vi har fått gjensidig nytte av kontakten mellom NLR og gårdbrukerne. Vi har også utarbeidet et regneark der man kan legge inn tallene fra analyserapporten og få det omregnet til verdier som kan brukes ved gjødselplanlegging. Den store variasjonen i analysetallene viser at en bør ta ut en analyse for å få en mest mulig riktig tilleggsgjødsling på de arealene man benytter komposten.

Vi vil i denne artikkelen drøfte litt rundt næringsinnholdet i prøvene vi har tatt ut og hvordan du kan forholde deg til dette i praksis.

Nitrogen

Kompostprøvene inneholdt både organisk N, ammonium N (NH4) og nitrat N (NO3) i svært forskjellige mengder og forhold. Det vil si at de forskjellige kompostene vil ha svært forskjellig gjødselverdi særlig det første året, men også de kommende år.

På noen av gårdene tok vi ut både en analyse av den ferske tallen og av tallen etter at den var kompostert. Ved å sammenligne disse ser vi at nitrogeninnholdet og særlig den lettløselige delen i form av ammonium og nitrat går en god del ned med økende omdanningsgrad. Vi har regnet ut et gjennomsnitt for analysene tatt av godt omdannet kompost og et gjennomsnitt tatt av ferskere talle/kompost (se tabell 2 for fullstendig tallgrunnlag).

I tabell 1 har vi regnet ut hvor mye næring 1 tonn vare inneholder, disse tallene kan blant annet brukes til gjødselplanlegging.

Tabell 1. Næringsinnhold i kompostprøvene omregnet til per tonn vare

Gjennomsnittet av våre analyser av fersk talle viser at 1 tonn inneholder:

• 6,3 kg total N
• Hvorav 0,35 kg er uorganisk N i form av ammonium og nitrat

Gjennomsnittet av våre analyser av kompostert talle viser at 1 tonn inneholder:

• 5,9 kg total N
• Hvorav 0,16 kg er uorganisk N i form av ammonium og nitrat

Baser på disse gjennomsnittstallene får vi en differanse mellom total-N innholdet i fersk og kompostert talle på ca.0,4 kg. Dette gir oss en indikasjon på mengden N som er tapt i løpet av komposteringen, men variasjonen mellom enkelt-prøver er stor og det trengs flere analyser tatt av samme kompost til forskjellige tidspunkter for å avdekke det faktiske tapet i hver enkelt kompost.

Det er et relativt lavt innhold av uorganisk nitrogen (ammonium og nitrat) i både fersk og kompostert talle, men allikevel en tydelig tendens til lavere innhold av lettløselig nitrogen i kompostert talle sammenlignet med fersk.

I løpet av komposteringsprosessen vil noe av det lettløselige nitrogenet kunne bindes inn i komplekse organiske forbindelser som vil være mindre utsatt for utvasking. Men som vi har sett i tallene våre er det også et lavere innhold av total-nitrogen i moden kompost sammenlignet med fersk talle, som viser at det forsvinner noe nitrogen i prosessen. Lettløselig nitrogen kan tapes både til luft i form av ammoniakk og lystgass, og vaskes ut med regnvann. Noe av dette tapet kunne vært redusert ved å legge duk over komposten. Dette er noe vi ønsker å undersøke videre.

To av analyser var av fersk saue-talle, og prøvene hadde et svært høyt innhold av ammonium sammenlignet med de fleste andre analysene av storfetalle. Den store mengden ammonium tilsier at det er enda viktigere å gjøre tiltak for å unngå tap av nitrogen i sauetalle, siden ammonium lett omdannes til ammoniakk.

I tillegg til mengden nitrogen i komposten så vil også virkningsgraden av nitrogenet spille en stor rolle for hvor mye nitrogen man kan anta at man får fra komposten. Det er flere forhold som påvirker virkningsgraden av nitrogen i husdyrgjødsel.

Virkningsgrad for uorganisk nitrogen

Ifølge husdyrgjødseltabellen kan det regnes 90 % effekt av uorganisk N (ammonium og nitrat) i fast storfemøkk og sauemøkk ved umiddelbar nedmolding. Ved nedmolding etter 3 timer er effekten nærmest halvert. Ved overflatespredning kan man regne med ca.30 % effekt. (1)

Virkningsgrad for organisk nitrogen

Hoveddelen av nitrogenet i talle foreligger i organisk form. Dette nitrogenet er altså bundet i organiske forbindelser som må omdannes til nitrat eller ammonium for å bli tatt opp av plantene. Denne prosessen tar tid og derfor vil en mindre andel av dette nitrogenet være tilgjengelig i spredningsåret. Dette nitrogenet er mindre utsatt for utvasking og vil i stor grad bli tilgjengelig for plantene senere år. Hvor raskt omdanningen skjer, og dermed hvor mye nitrogen som blir tilgjengelig for plantene samme år, avhenger av omdanningsforholdene.

Forholdet mellom karbon og nitrogen, heretter kalt C/N-forholdet vil også påvirke hvor mye nitrogen som er tilgjengelig for plantene. Ved et relativt lavt C/N forhold (under 20) vil storparten av nitrogenet bli tilgjengelig for plantene. Ved et høyere C/N forhold vil mikroorganismene kunne ta nitrogen for å bryte ned karbonet. Nitrogenet vil da midlertidig bli bundet og utilgjengelig for plantene. Over tid vil mikroorganismene brytes ned og nitrogenet bli tilgjengelig, men sannsynligvis ikke samme år som spredning av komposten. C/N-forholdet påvirker derfor N-virkningsgraden 1.år. I alle analysene våre var C/N-forholdet under 30, dvs.at det ikke var spesielt høyt og at det antagelig vil være lite immobilisering av N.

Total virkningsgrad av nitrogen i kompost

Generelt kan vi si at siden det i komposten er et ganske stort innhold av total N, men et lavt innhold av mineralsk N, vil virkningsgraden av nitrogen første år være relativt lav.

Basert på kunnskapen om nitrogenets tilgjengelighet og forsøk gjort av NIBIO, ser vi at det ikke er enkelt å forutsi nitrogeneffekten av for eksempel talle og kompost kun basert på analyseverdiene. NIBIO anbefaler inkubasjonsforsøk, noe som per i dag ikke tilbys av de vanlige jord-laboratoriene. Vi må derfor enn så lenge basere oss på teoretiske utregninger av mengde nitrogen som er tilgjengelig for plantene (4).

I Østfold, Buskerud Oslo og Akershus gis det RMP-tilskudd for spredning av 0,5-1,5 t/daa med egenprodusert kompost (5). Beregningene våre utfra analyseverdiene kombinert med estimat på virkningsgrad tilsier at kompost spredt i de mengdene tilfører svært beskjedne mengder plantetilgjengelig nitrogen.

Fosfor

Det totale fosforinnholdet ser ut til å være relativt likt i både omdannet og fersk kompost. Det lettløselige fosforet, målt som P-Al, ser ut til å øke noe med økende omdanningsgrad.
Ved spredning av 1 tonn kompostert talle vil man i snitt tilføre 1,6 kg lettløselig fosfor, mens snittet for fersk talle viser 1,3 kg lett tilgjengelig fosfor per tonn vare.

Fosforinnholdet, og særlig det lettløselige fosforet, i sauetallen var mye høyere enn i storfetallen. Ved tilførsel av 1 tonn sauetalle vil man tilføre 2,8 kg ett tilgjengelig fosfor.

Både fersk og kompostert talle er altså gode kilder til fosfor. Benytter du sauetalle bør du i de fleste tilfeller forsøke å ikke spre så mye mer enn 1 tonn per daa, da det gir unødvendig mye fosfor for de fleste vekster.

Kalium

Gjennomsnittsinnholdet for kalium (K-Al) i analysene fra den modne komposten var litt lavere enn i den ferskere komposten. Dette kan indikere at det skjer en viss utvasking av kalium i komposteringsprosessen og lagringen etterpå. Ved spredning av 1 tonn kompostert talle vil man i snitt tilføre 6,2 kg lett tilgjengelig kalium, mens snittet for fersk kompost er 5,7 kg. Det er allikevel en stor variasjon i kalium-innholdet i analysene, f.eks. kompost nr.5 inneholder hele 11 kg K per tonn kompost.

Kaliuminnholdet i sauetallen var omtrent likt som gjennomsnittet for storfetalle, og tilførsel av 1 tonn sauetalle vil tilføre ca.6 t kalium.

Både fersk og kompostert talle er gode kilder til kalium. Om du dyrker gras til fôr, så bør man ta ut analyse for å beregne hvor mye kalium tallen inneholder. Dette er viktig fordi hvis en gir for mye kalium til grasplantene vil det kunne gi et luksusopptak, som vil undertrykke opptaket av andre næringsstoffer som kalsium og magnesium. Feil mineralbalanse vil kunne gi negativ effekt hos dyrene som spiser dette sterkt kaliumgjødslet graset.

Karbon

Innholdet av karbon (TOC) og dermed også C/N-forholdet varierer stort med strømiddel og mengde strø. To av gårdsbrukene har benyttet grov huggerflis, og denne gir god struktur til komposten. I grov flis er det kun det lett-tilgjengelige karbonet som kan benyttes av mikroorganismene i omdannelsen av tallen. Karbonet inni huggerflis-trebiter er ikke lett-tilgjengelig og dette karbonet regnes derfor ikke med i C/N-forholdet. Halm er derimot svært lett-tilgjengelig for mikroorganismene, men den har et lavere karboninnhold enn flis og det trengs større mengder for å oppnå ønsket C/N-forhold. (3)

Med andre ord vil man med huggerflis øke karboninnholdet i komposten og dermed mengden karbon man sprer ut på jordet, men det vil ikke påvirke C/N-forholdet i like stor grad, som halm eller andre mer lett-tilgjengelige karbonkilder. Bruken av store mengder huggerflis gir gode forhold for sopp, dette var tydelig på den ene komposthaugen (se bildet under). Den andre bonden som benyttet huggerflis hadde observert store sopper ute på jordet der han hadde spredt kompost.

Karboninnholdet i analysene våre varierte mellom 44 og 18 % av TS, og gjennomsnittet for omdannet kompost var lavere (28%) enn for fersk kompost (38%). Det kommer av at det skjer en nedbrytning av karbon i komposteringsprosessen. Hvis vi sprer 1 tonn kompost/daa vil vi altså tilføre mellom ca.50 og 127 kg karbon/daa.

Både fersk og omdannet kompost er altså gode kilder til karbon og ved å tilføre det regelmessig vil man kunne øke karboninnholdet i jorda.

Konklusjon

De store variasjonene i næringsinnholdet understreker viktigheten i å ta ut en analyse av komposten sin. Særlig innholdet av lett-tilgjengelig nitrogen er avgjørende for gjødseleffekten. Ved hjelp av analyserapporten og regnearket for omregning, kan vi enkelt legge inn verdiene i gjødselplanprogram og dermed få et godt estimat på hva komposten vil bidra med av næring. Siden vi ser et visst tap av nitrogen og kalium i komposteringsanalysene, kan det hende at tiltak som reduserer utvaskingen burde iverksettes. Det vil bevare mer av næringen i komposten og unngå uheldige konsekvenser av næringsstoffer på avveie. Analysene viser at tilførsel av kompost i de mengdene som er innenfor RMP-tilskuddet i Østfold, Buskerud Oslo og Akershus gir beskjedne mengder med nitrogen, gode mengder med fosfor og til dels store mengder kalium. I tillegg er kompost en god kilde til karbon og svært positivt for jordlivet.

Tabell 2. Analyseresultater av kompostprøvene i prosjektet (2023 og 2024)

Kilder

1. 2. Tabeller over virkningsgrad av husdyrgjødsel - Nibio
2. Nitrogen - Nibio
3. Tveitnes m.fl., Husdyrgjødsel 1993, s.26
4. Plantetilgjengeligheten av nitrogen i organiske gjødselprodukter må dokumenteres - Nibio
5. Regionalt miljøtilskudd | Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus