Kalkbehov er selvsagt avhengig av hva som skal vokse der, men de aller fleste av våre engvekster vokser best ved pH rundt 6+. Da er nemlig de fleste næringsstoffene mest tilgjengelig. Dessverre har mye grasjord svært ofte lavere pH enn ønsket. Da får man ikke full uttelling for gjødsla man har kosta på. Kløver, timotei, engrapp og bladfaks er mer krevende enn engsvingel og hundegras.
I jord med lav pH er det gjerne mye løse positive aluminiumioner, og det er de som skaper dårlige vekstforhold. Aluminiumioner er gift for rotveksten. Liten rotvekst betyr gjerne liten vekst også over bakken. Myrjord er den eneste jordtypen som ikke inneholder mye aluminiumioner. Av den grunn kan pH være lavere på myrjord enn på mineraljord.
Ved høyere pH er det mer negative ioner i jordvæska. Viktige nitrogen, fosfor og svovelforbindelser opptas som negative ioner. Disse er som vi vet essensielle for vegetativ vekst, dog sammen med flere positive ioneforbindelser. Blir pH for høy blir tilgjengeligheten igjen redusert, spesielt av en del mikronæringsstoffer, men da snakker vi om pH på rundt 7 og mer.
Men hvor mye kalk i kg vare pr dekar skal til? Vi hører om bønder som har på 100 kg pr dekar og de som har på veldig store mengder, kanskje opp mot 1000 kg pr dekar. Hvor mye kalk som skal til er avhengig av jordart, leir- og ikke minst moldinnhold. Om du skal kalke i åpenåker eller oppå eng betyr også for hvor mye du kan ha på. I tillegg er selvsagt kalkinnholdet i varen du skal spre avgjørende. Kalkverdiene (1.og 5.årsverdi) på varen sier noe om hvor mye av varen du tilfører som faktisk gir kalkvirkning. De sier også om den virkningen kommer raskt eller over tid (avhengig av malingsgrad- om kalken er grov eller fin). Jo høyere kalkverdi, jo mer kalk inneholder den og jo mindre mengde må tilføres. Er 1.og 5.årsverdi lik får du full kalkvirkning 1.året dersom den blir blanda godt inn i jorda.
Vi skal nå se nærmere på hvor mye kalk som trengs pr dekar. I tabellen under ser du omtrentlige mengder CaO pr dekar som må til for å øke pH med 0,1 enhet. Sjekk derfor pH på jordprøvene dine og når prøvene ble tatt. pH går sakte, men sikkert nedover. Beregn nedgang på mellom 0,05-0,1 enhet pr år siden jordprøvene ble tatt.
For å finne behovet i kg kalk lager vi et lite eksempel:
Det er ønskelig å øke pH-verdien med 0,6 (pH fra 5,6 til 6,2) enheter på en sand/siltjord med 5-10% leire og 5% mold/organisk materiale. Det skal benyttes en kalk med kalkverdi 35 første året og 48 femte året.
Først må man finne ut behovet i kg CaO per dekar basert på jordtype og moldinnhold. I dette tilfelle trengs det 40 kg per dekar (se tabell). For å heve 0,6 enheter må det brukes: 6 x 40 kg CaO/dekar = 240 kg CaO/dekar.
For å få 240 kg CaO/dekar over i kg kalk/dekar må behovet deles på kalkverdien. I de fleste tilfeller blir verdien for 5.året benyttet.
Kalkmengde i kg/dekar = | CaO behovet | x 100 |
veil kalkverdi |
I vårt eksempel;
Kalkbehov: | 240 kg CaO/dekar | x 100 = | 500 kg kalk/dekar |
48 (5.års verdi) |
Behov for 240 kg CaO/dekar er nokså mye. Vi anbefaler maks 200-300kg CaO pr dekar i åpenåker pr gang, maks 150-170 kg CaO oppå eng. Mengden i vårt eksempel er da aktuell bare i åpenåker. Trengs så mye oppå eng bør det deles på to kalkinger. Kalk trenger nokså sakte ned ved overflatekalking. Mye kalk på overflata kan slik gi for høy pH og mikronæringsmangler. Større mengde er greit når kalken blandes inn/fordeles i større jordvolum.
Ved lavt/moderat innhold av magnesium på jordanalysen, Mg-AL under 8-10 - velg magnesiumrik kalk til gras. Da er det dolomitt benevnelse på kalken.
Pris pr tonn kalk kan ikke sammenlignes direkte, det må justeres for innhold av kalk. Ta pris pr tonn og divider med 5.års kalkverdi på de ulike kalktypene. Da får du pris pr kalkverdi og først da kan du se hvilken type som er rimeligst.