Hundegras har fått navnet sitt fordi blomsterstanden kan minne om en hundelabb. Lokale navn på hundegras er labbfakse, labbegras, labbeksing, bikkjebunteng og rjupefot. Det vokser vilt i store deler av landet og om du ikke har sådd hundegras så kan man lett finne hundegrastuer som har etablert seg inn i gamle enger fra veikanter etc
Krav til jord og klima- overvintringsevne
Den setter ikke store krav til jordart, men moldrik jord i god hevd setter den også størst pris på. Mager myr- og sandjord er ikke det beste til hundegras heller selv om den er en del mer tørketolerant enn timotei og engsvingel på grunn av sitt djupe, kraftige rotsystem.
Hundegras er varig dersom jord og klima passer. Den er imidlertid noe mindre vinterherdig i forhold til lave vintertemperaturer og mye barfrost enn timotei og engsvingel. Hundegras tåler heller ikke isdekke like godt som andre arter. God drenering/litt hellende terreng og helst med stabilt snødekke er viktige moment å tenke på når man velger plass for hundegras. Det er også på grunn av sin tidlige vekststart på våren (og dermed forbruk av karbohydrat) noe mer ømfindtlig for sein vårfrost. Både N-mengde, N-fordeling, antall høstinger, høstetid og stubbehøyde på høsten påvirker mengden reservekarbohydrat og dermed også overvintringsevnen. Overvintringsevna er også sortsavhengig. Laban er sorten i markedet nå. Den er mer vinterherdig og mindre utsatt for bladflekksykdommer enn den tidligere sorten Frisk, såmengde 2,5-3,5 kg pr dekar.
Bladgras med rask vekst og stor konkurranseevne
Hundegras er et typisk flerårig, tuedannende storvokst bladgras med nokså få frøbærende stengler i førsteslått og uten frøbærende stengler i seinere slåtter/avbeitinger. Du gjenkjenner det lett på vegetativt stadium ved at det vokser i tuer som er noe åpne i midten og at stengelen er veldig lys og flatklemt nederst. Blada er breie og med tydelig og kraftig kjøl (fordi den har vært sammenbretta i skuddet). Slirehinna er meget lang (10-12mm) og ofte tilspissa.
Det vokser raskt til på våren og gir slik et veldig tidlig vårbeite eller en tidlig slått, gjerne 2-3-uker før timotei. Også etter slått kommer det svært raskt i vekst og sammen med tett bladverk gjør dette hundegras til et svært konkurransesterkt og aggressivt gras som nok passer aller best i reinbestand. Den skygger for evt. andre arter, deriblant ugras. Forsøk har vist at rein hundegraseng er en effektiv kvekebekjemper dersom hundegraset overvintrer godt. Om det skal blandes med andre arter er flerårig raigras den beste da også den er svært konkurransesterk. I våre nedre områder kan det være aktuelt. Du får da høyst sannsynlig mer sukker, mindre fiber/ufordøyelig fiber og høyere fôrenhetskonsentrasjon og slik bedre samla kvalitet. Når raigraset går ut kan hundegraset ta over. Felleskjøpet har ei 50/50 blanding av hundegras og flerårig raigras. Strand nr 20 inneholder belgvekster og engsvingel i tillegg til hundegras og raigras. De vil nok utover engåra bli utkonkurrert av hundegraset.
Grasart for intensiv drift
For å ha tidlig vårbeite er det absolutt aktuell. Og på areal som kanskje skal både vår og høstbeites i tillegg til en slått eller to. Skal det tas 1.slått på den er det svært viktig å få slått det tidlig nok dersom man skal få god kvalitet. Etter skyting avtar fordøyelighet og energiverdi sterkt, og sterkere enn hos andre arter, - sein 1.slått gir svært fiberrikt og grovt gras med lite sukker. I gjenveksten er fordøyeligheten mer stabil enn i 1.slått da det da er nesten bare bladmasse. Hundegras er derfor en grasart som passer i et intensivt driftsopplegg med 3-4 høstinger (slått/beitinger). Det passer godt både til surfôr og beiting, men er ikke den mest smakelige arten. Den kan også være noe utsatt for sopp og virus, særlig sist i vekstsesongen.
Stort avlingspotensiale- stort behov for gjødsel
For at hundegrasets avlingspotensiale skal utnyttes kreves godt med gjødsel. I svært mange forsøk med intensiv høsting der flere arter har vært med har hundegras gitt størst avling selv ved de laveste N-mengdene. Men jo mer nitrogen som ble gitt, jo mer dro hundegraset fra de andre i avling. Men gjødsling utover 25-28 kg nitrogen/daa de første engåra (og mindre senere) er ikke å anbefale da det går utover overvintring. Vær også ekstra forsiktig med høstgjødslinga, - ikke over 4-5 kg N. Etter 15.-20. august er det for seint å gjødsle hundegras.
Vi takker Statsforvalteren i Oslo og Viken for støtte gjennom Fjellandbruksmidler
