Høstetidspunkt for fôrmais

Ønsket høstetidspunkt for fôrmais er når hele planta, stengel og kolbe, inneholder mellom 30-34 % tørrstoff. Da er utbyttet størst, ensilerings- og oppbevaringtap minst og fôropptaket maksimal. Helst vil vi la tørrstoffet bestemme, men klimaet i Norge er ikke skapt for varmekjære vekster.

Når den første frosten inntreffer, hvor mange minusgrader, og legde i åkeren er også med på å bestemme når høsting bør skje.

Frost

Faller temperaturene under -4 °C bør det høstes ganske hurtig. Da er hele planten frostspreng og det skjer ingen videre utvikling i planten. Det er viktig at maisen er tint opp før høsting, frost påvirker ensileringsprosessen.

Ved temperaturer fra null til -3°C er det i de fleste tilfeller utvikling i planta. Er det partier som kun har visne bladspisser skjer det utvikling i tørrstoffprosent, tørrstoffproduksjon og kjerneinnleiring. Om størstedelen av bladene er visnet, men kolbe og stengel er intakt har tørrstoffproduksjon stoppet, men det kan fortsatt skje omleiring fra stengel til kolben, og tørstoffprosenten kan fortsatt øke. Når planten fryser er det større risiko for soppangrep. Erfaringer fra Danmark er at smakligheten i maissiloen ofte er bedre når plantene høstes grønne kontra frosne.

Det er verdt å merke seg at maisåkeren kan se frostpreget ut i kantene, men at plantene inne i åkeren er fine.

Samensilering med roepiller/roesnitter

I Danmark anbefales roesnitter hvis det er forventet at maisen høstes under 26-27 % tørrstoff. Med pressafta mister vi mye lettløslig sukker som er viktig næring for mikrobene i vomma. I presssafta er det også protein. Ved å samensilere med roesnitter suges pressaften opp og man hever tørrstoffet på siloen.

Det krever ca. 10 kg pr. tonn for at heve ts% med én prosentenhet. Så høster du 3 tonn pr. dekar, og man ønsker at heve ts% fra 24 til 27 %., skal man tilsette ca. 90 kg pr. dekar. Ved tilsetting av roesnitter er det viktig at det legges jevnt i tynne lag. Start med roesnitter i bunn. Roer er en forholdsvis dyr råvare så å heve tørrstoffprosenten mye ved hjelp av dette er ikke lønnsomt. Men det er også dyrt å miste verdifull næring, så å bruke dette for å heve med noen prosentenheter kan lønne seg.

Maisvarmeenheter og høstetidspunkt

Vi ønsker opp mot eller mer enn 2400 maisvarmeenheter (MVE) for å oppnå tilstrekkelig modning. MVE frem til 14. september er presentert i tabellen under. Total ligger vi bra an, så lenge frosten holder seg unna en stund til. Det har vært en kjøligere vår og julimåned enn det vi har vært vant til. Den 15. og 16. september kom det til 19 MVE per dag på Melsom målestasjon, men når nattetemperaturen faller reduseres MVE betraktelig. Den 17. september var nattetemperaturen på 2,8 grader og vi nede i 7 MVE dette døgnet.

Metoder for å sjekke tørrstoffnivå

Den sikreste metoden for å sjekke tørrstoffnivå er gjennom et laboratorium, men ute i åkeren kan man gjøre noen vurderinger selv. Da kan man bruke «klemmemetoden» og «kjernemetoden».

For vurdering med klemmemetoden brekker du en maiskolbe av på midten, tar ut kjerner og klemmer disse mellom to fingre. Er tørrstoffnivå over 30 er det vanskelig å klemme ut en dråpe.

For vurdering med kjernemetoden kan en bruke figuren nedenfor. Tørrstoffprosenten er cirka 31-33 % i hele planten, når den innerste tredjedel av kjernen er hvit med en melket til grynet konsistens, den mellomste tredjedel av kjernen er gul med en melet og deigaktig konsistens, og den ytterste tredjedel av kjernen er skinnende gul.

En tommelfingerregel de bruker i Danmark mot høsting er at tørrstoffprosenten øker med 1,5-2 % per uke med godt vær, og 0,5-1% per uke med overskyet og regn. I Norge er værforholdene ikke alltid sammelignbare med Danmark. For Norge bør det beregnes med noe lavere verdier enn disse.