På verdensbasis utgjør urea over 50 % av nitrogengjødsla, her hos oss bare en bitteliten del og da mest som bladgjødsel (enten ferdigblanda eller til egenblanding). Urea har den laveste prisen pr kg N nå. Med dagens gjødselpriser er det kanskje flere som lurer på aktualiteten av å bruke tørr urea som N-kilde til for eksempel gras og korn. Kan det være en rimeligere løsning?

  • Urea blir framstilt av karbondioksid og ammoniakk under høyt trykk.
  • Hos oss selges den som granulert og som bladgjødsel.
  • Tørr urea er hverken brann- eller eksplosjonsfarlig og er en gjødsel med høyt N-innhold (46 % N, men helt uten svovel).
  • Høyt N-innhold medfører mindre håndterings-, lagrings- og transportkostnader.
  • Tørr urea kan på grunn av det høye N-innholdet være vanskelig å få spredd jevnt fordi det blir så små mengder som skal ut.
  • Urea er mindre hygroskopisk enn ammoniumnitrat under lagring og er et fargeløst, luktløst, klorfritt og vannoppløselig produkt

HVORFOR BRUKER VI SÅ LITE UREA?

Tørr urea er en nitrogenforbindelse som ikke plantene kan nyttiggjøre seg direkte. Når tørr urea blir spredd oppå bakken vil den reagere med fuktighet i bakken og ved hjelp av enzymet urease (fra bakterier og sopp i jorda) dannes det i løpet av 2-4 dager ammoniakk. Hvis det er veldig tørt på overflata går denne prosessen saktere enn ved god jordfuktighet. Ammoniakk er en gass som lett fordamper. Man får derfor etter hvert lett gasstap av nitrogen hvis urea forblir oppå bakken. Hvis det raskt kommer regn / vannes etter overflatespredning (slik at urea løses opp og blir vaska noe ned), eller at urea raskt moldes ned blir ammoniakken videre omdanna til ammoniumion (NH4+) nokså raskt. Det bindes til jordpartiklene og N-tapet reduseres. Ammoniumion blir så videre omgjort via nitritt til nitrat før planterøttene kan ta det opp. Gjødsling med urea medfører slik lengre responstid enn med våre ammonium- og nitratgjødseltyper. På grunn av fare for gasstap og lengre responstid har derfor bruk av tørr urea ikke blitt anbefalt til gras og korn hos oss. I åpenåker er det mulighet for nedmolding, noe som gjør den noe mer aktuell enn til eng. I Norge har vi hatt lett tilgang på andre nokså prisgunstige nitrogenkilder som har raskere og bedre virkning. Slik er det ikke alle steder i verden!

Ved overflatespredning, høy temperatur, vind og høy pH kan du få N-tap opp mot 30 til 40 %. Men ved spredning av urea på tørr jord i kjølig vær rett i forkant av nedbør, kan N-tapet bli lite. Dette er imidlertid risikosport.

HVOR STORE N-TAP?
Hvor stort nitrogentapet blir ved overflatespredning av tørr urea er avhengig av flere faktorer:

  • Tid til nedmolding hvis det skal brukes i åpenåker – kort tid gir mindre tap
  • Hvor raskt det kommer regn som løser opp og vasker ned urea (6-7 mm innen et par døgn etter spredning gir lite tap ifølge University of Minnesota)
Tabell 1
  • Jordfuktighet – jo fuktigere jorda er jo raskere går omdanningen
    til ammoniakk og tapet øker
  • Temperatur – høy temperatur gir stort tap (se tabell 1) – kaldt klima gir oss fordeler
  • pH i jorda – høy pH i jord gir raskere omdanning og
    høyere N-tap (se tabell 2)
Tabell 2

ER TØRR UREA MER LØNNSOM ENN ANNA N-GJØDSEL?

Med dagens tilgjengelige N-gjødseslag og N-priser (tabell 3) skal du tape mindre enn 10 % N fra overflatespredd urea før det lønner seg å kjøpe OPTI-NS. Med ca 20 % tap kan du heller kjøpe Kalksalpeter, som er relativt prisgunstig for tida. Kommer du opp i 24 % tap kan du like godt kjøpe Fullgjødsel 25-2-6, og ved 40 % N-tap kan du kjøpe fosfor- og kaliumrik gjødsel som Fullgjødsel 22-3-10 nå.

Alle disse alternativene gir mer enn bare N og er en raskere N-kilde enn urea. Vi ser derfor urea også nå som en nokså uaktuell N-kilde til bruk oppå eng, og det skal også små tap til i åpenåker før du like godt kan bruke anna gjødsel som har tilleggsfordeler.

Tabell 3

UREA TILSATT UREASEHEMMERE

Ute i den store verden finnes ureavarianter som er tilsatt en coating (overflatebehandling) av ureasehemmere for å beskytte nitrogenet fra fordamping. I enkelte land er det til og med påbudt med slike stabilisatorer/inhibitorer for å hindre N-tap til atmosfæren. Disse kan redusere ammoniakktapet med over 50 % og har gitt økte avlinger. Men disse reduserer/utsetter da også N-tilgjengeligheten for plantene og kan i noen tilfeller gi for sein tilførsel av nitrogen, derfor kan en kombinasjon av både ubehandla og overflatebehandla urea være aktuelt å bruke. Overflatebehandla urea kan være ekstra aktuell i varmt vær, dvs seinere på sommeren. Det norske firmaet Grønn Vekst har en slik variant med ureasehemmer - Urea Plus - på sine hjemmesider, men har satt salget på vent. Store N-gjødselprisforskjeller og ureasehemmere kan muligens gjøre urea mer aktuell også for oss framover.