Grovfôr til ulike produksjoner

Kort om konsekvenser av ulik slåttetid

Tidlig slått:

Gir høyere næringskvalitet på grovfôret, høyere grovfôropptak, lavere avling, kortere levetid på enga og dyrere fôr. Forutsetter stort nok areal til å dekke grovfôrbehovet (om du ikke vil kjøpe i tillegg).

Ofte er det gunstig å høste «høyenergifôret» selv og kjøpe «lavenergifôr».

Høyenergifôr: Tidlig slått ved begynnende skyting gir forenhetskonsentrasjon over 0,90 FEm /kg ts

Sen slått:

Større avling (FEm og TS), mer fiber/ struktur, grovere å pakke. Fôrenhetsavlingen i 1.slått øker faktisk fram til over blomstring, tørrstoffavlingen enda lengre. Sein 1.slått går selvsagt utover kvalitet og avling i seinere slåtter. Slike faktorer må selvsagt komme inn i vurderingen av slåttetidspunkt.

Lavenergifôr: Sen slått, full skyting til blomstring (<0,82 FEm /kgTS og lavere).

Energiutvikling gras

Nlr 62151466346 — FEm/ kg TS i graset fra beitestadiet til blomstring

Vi minner om de ulike begrepene rundt skyting av graset;

Begynnende skyting: når en del av akset er synlig over flaggbladbasis på minst 10% av skuddene

Skyting: når halve akset er synlig over flaggbladet på minst 50% av skuddene

Full skyting: når en del av det aksbærende strået er synlig mellom flaggbladet og akset på minst 50 % av skuddene

Blomstring: Støvbærerne henger utenpå aksene

Ulik utviklingsfart på engartene

Det er viktig å merke seg at grasartene utvikler seg med ulik fart. Prognosehøstingene er ofte tatt i en eng dominert av timotei. Timotei er sein i utvikling (se skyterekkefølge under). Har du andre dominerende arter i enga bør du vurdere å slå tidligere om du ønsker et høyenergifôr. Grasartene skyter i denne rekkefølgen under normale forhold:

Engrapp > hundegras > raisvingel > engsvingel > flerårig raigras > bladfaks > timotei

Hva er rett slåttetidspunkt for driftsopplegget på din gård?

Mye eller lite grovfôr?

Har du grovfôr til overs og ønsker høy produksjon på lite kraftfôr
- Råd: Tidlig slått (>0,90 FEm /kg TS)

Passe mengde grovfôr
- Råd: Normal slåttetid (FEm-konsentrasjon mellom 0,82-0,90 FEm/kg TS)

Lite grovfôr
- Råd: Utsatt slåttetid fører til mer avling, men kan gå ut over ønsket om høy avdrått. Aktuell problemstilling: Vurdere høyere avdrått på færre dyr slik at produksjon opprettholdes, og faktisk redusere behovet for eget grovfôr.

Høyenergifôr

Dyreslag	FEm/Kg TS	Råprotein % avTS	AAT/kg TS	PBV/Kg TS	NDF, g/kgTS
Mjølkeku	>0,90	14,0-16,0	78-82	-10 -+30	480-520
Mjølkegeit	>0.90	14,0-16,0	78-82	-10 -+30	500-540
Sau v. lamming	>0,90	12,0-16,0	70-75	0-+30	500-540
Ammeku v. kalving	>0,90	14,0-16,0	78-82	-10 -+30	480-520
Okse (intensiv)	0,9-0,95				Avhengig av kraftfôrmengde
Dyr i sterk vekst	0,9-0,95

Mjølkeku og mjølkegeit

Skal du ha høg mjølkeavdrått er det enklere med et høgenergi grovfôr. Det er svært vanskelig å ha høy mjølkeavdrått på lavenergi grovfôr.

Lite kraftfôr: Om lag 0,95 FEm /kg ts, svært tidlig slått
Normale kraftfôrmengder: Om lag 0,90 FEm /kg ts, tidlig slått
Store kraftfôrmengder: Om lag 0,85 FEm /kg ts

Les mer om grovfôr til geit i melkeproduksjon

Last ned artikkel fra Norsk Sau og Geit om det er lønsamt med tidleg slått i produksjon av geitmjølk

Intensiv oksefôring

Lite kraftfôr: 0,95 FEm /kg ts, svært tidlig slått
Moderat kraftfôr: 0,90 FEm /kg ts, tidlig slått
Mye kraftfôr: 0,85 FEm /kg ts

Sau

Grovfôr til slaktelam uten kraftfôr og søyer rundt lamming: 0,95 FEm /kg ts, særs tidlig slått.
Søyer rundt lamming med noe kraftfôr: 0,90 FEm /kg ts.

Ammeku

For å få høyt grovfôropptak og god tilvekst på oksene og kalvene med lite bruk av kraftfôr, er tidlig slått viktig

Rett etter kalving: Høyenergifôr, tidlig slått, tidlig skyting (>0,90 FEm /kg ts)
Kalven/dyr i vekst/slaktedyr: Særs tidlig slått, 0,95 FEm /kg ts

Lavenergifôr

Dyreslag	FEm/Kg TS	Råprotein % av TS	AAT/kg TS	PBV/Kg TS	NDF % av TS
Sau Vinterfôr	0,7-0,8	11,2	70	1 til -10	55-65
Kjøttfe /Ammeku	0,7-0,8
Sinkyr / drektige kviger	0,8	Ca 10	70	0	55-65