Det er flere fordeler med å øke antallet arter i engblandinga. Engas evne til å tåle stress øker ofte med større artsdiversitet. Artsblandinger kan være mer stabile i avlingene og mer produktive over år sammenlignet med enger i reinbestand. Blandingsengene er også mer robuste i forhold til raske endringer i klima og miljøforhold. Det kan også bli mindre problem med ugras når det er flere ulike voksemåter enn bare en. En blandingseng kan få en mer sammensatt og balansert fôrverdi, i tillegg gi økt smaklighet og fôropptak.
Avling, ugras og klima
Artene i en engblanding bør føre til at du får en total økning i avling over år sammenlignet med en eng i reinbestand. I en forsøksserie fra 31 steder i Europa ga blandingene høyest avling sammenlignet med gras i monokultur. Forsøk gjort av NIBIO her til lands viser at gras og kløver i monokultur ga en dårligere konkurranse mot ugraset sammenlignet med blandinger. Særlig belgvekster alene ga dårlig konkurranse.
Blandingene hadde stort sett 50-80 % mindre ugras enn enger i reinbestand. I de samme forsøkene har grasartene timotei, hundegras, raigras og engsvingel gitt meravling ved innblanding av 30 % kløver. Dette har størst utslag ved lav nitrogengjødsling, fra 0 til 10 kg N/daa. Ved høye/normale nitrogenmengder reduseres det positive bidraget fra kløver og mer grasbaserte blandinger ga høyest avling. Dette gjentok seg over år. Kløver vil likevel bidra positivt i en blanding med viktige egenskaper som nitrogenfiksering, god smakelighet og høyere innhold av mineraler sammenlignet med grasarter. Det er ikke sett positiv avlingsøkning ved å blande raskt-etablerende arter med langsomt-etablerende arter. Resultater fra sveitsiske forsøk viser også at det er stort potensial i grasblandinger med høy kløverandel i forhold til gjødsling. Resultater viste at grasblandinger med 50-70 % belgvekster gjødslet med 5 kg nitrogen per dekar i året ga like høye avlinger som monokulturer av gras gjødslet med 45 kg nitrogen per dekar.
I praksis er det ikke optimalt med så stor andel belgvekster, men forsøket viser at et er stort potensial for høye avlinger med mindre gjødsel om du har høy belgvekstandel. Med uforutsigbart klima vil en blandingseng kunne tåle påkjenninger som tørke eller oversvømmelse bedre, enn enger bestående av bare én art.
Dette gjenspeiles i de ulike artenes voksemåte, rotsystem og evne til å takle mye eller lite vann i jorda. For eksempel har strandsvingel stor toleranse for tørke og oversvømmelse med sitt rotsystem. NIBIO Furuneset anla i 2015 to felt med ulike frøblandinger og arter i reinbestand, der ga blandingen med 30 % strandsvingel høy fordøyelig tørrstoffavling. Også i dette forsøket ga reinbestand lavest avling sammenlignet med grasblandinger.
Fôrverdi
Fôrverdien av avlinga bestemmes blant annet av artene som inngår i enga. En blandingseng vil ikke reduseres like raskt i kvalitet som en monokultur hvis det er forhold som gjør at slåtten må utsettes. Det er voksemåte og utviklingshastigheten til de ulike artene som er avgjørende for kvalitetsnedgangen.
Samtidig, under ideelle forhold, vil en eng med planter med lik utvikling ha totalt sett bedre fôrkvalitet ved slått ved optimalt høstetidspunkt, enn en blanding med tidlige og seine arter. De tidlige artene blir fort «gamle» sammenlignet med artene som vokser litt saktere. Timotei og engsvingel holder seg best i fôrverdi. Raigras kan for eksempel øke avlingen da den ofte har vokst mer enn timoteien om en slår ved skyting av timoteien. Raigraset utnytter også plassen sin godt ved god overvintring. Utfordringa er at raigraset blir fort «gammelt» og fôrverdien faller raskt, i likhet med hundegras.
Om du i tillegg har en tøff vinter og/eller mye overvintringssopp er det fare for at raigraset går ut og du får tomrom i enga. Disse tomrommene må da etableres med vekster som vi ønsker, ellers gjør ugraset den jobben for oss! Reparasjonsåing av raigras og kløver kan lønne seg. Urter, som for eksempel sikori, og kløver, har høyere innhold av mineraler enn gras, som virker positivt inn på smakelighet og fôrverdi. Siden blandingsenger kan ha mindre ugras vil også fôrkvaliteten bli bedre siden noe ugras har dårlig fôrverdi.
Det starter med kunnskap
Kunnskap om hver enkelt art og sort sin voksemåte både i reinbestand og i blanding er viktig for å komponere en blanding. Egenskapen til de ulike artene er viktigere enn antall arter som inngår i blandinga. Artene i en blanding vil påvirke hverandre mer enn planter i en reinbestand. Timotei i en blanding vokser nødvendigvis ikke likt som timotei i reinbestand. Hvordan disse påvirkningene foregår vil variere med sammensetninga av bestanden.
Arter | Etableringshastighet | Gjenveksthastighet | Varighet |
Timotei | Rask | Langsom | Kort/Medium |
Engsvingel | Rask | Rask | Medium |
Strandsvingel | Langsom | Rask | Lang |
Raigras flerårig | Rask | Rask | Kort |
Raigras toårig | Rask | Rask | Kort |
Raigras ettårig | Rask | Rask | Kort |
Bladfaks | Middels | Langsom | Lang |
Hundegras | Rask | Rask | Lang |
Engrapp | Langsom | Middels | Lang |
Engkvein | Langsom | Middels | Lang |
Rødkløver | Rask | Middels | Medium |
Hvitkløver | Langsom | Middels | Lang |
Luserne | Langsom | Rask | Lang |
Tabell 1: Oversikt over noen av egenskapene til aktuelle arter til blandinger.
Det er viktig å sette sammen arter som påvirker hverandre og livsløpet til enga positivt. Ulike arter har ulike egenskaper i voksehastighet, rottype, rotdybde og de skiller ut ulike kjemiske forbindelser via røttene til jordlivet. Etableringshastigheten til de ulike artene spiller også inn ved valg av sammensetning.
Raskt etablerende arter ser vi ofte de første åra enga ligger, for å så bli redusert i utbredelse. De saktevoksende artene tar litt tid før de får etablert seg, slik at de ser en ikke før etter to til tre år. Det har vært få forsøk i Norge som ser på hvordan blandingen utvikler seg både i avling og sammensetning over flere år. Stort sett alle forsøk avsluttes etter tre år. Denne tematikken vil NIBIO ta tak i og etablere mer langvarige forsøk med blandinger.
Hva skal inngå?
På det norske markedet fins det i dag flere basisblandinger med ulike formål. Blandingene består stort sett av tre til fem arter, og noe flere antall sorter. I Sveits har de blandinger basert på hvor mange år enga skal ligge, hva den skal brukes til samt vekstforholdene. Blandingen vi kjøper i Norge er stor sett satt sammen etter bruksområde og hardførhet, selv om det er noen blandinger som er komponert for å vare lenge.
Mange bruker de samme blandingene år etter år. Hva med å prøve noe nytt eller sette sammen din egen frøblanding? I vårt klima er det viktig at vi bruker vekster som har god overvintring om enga skal ligge i mange år, eventuelt bruke arter som kan erstatte de som går ut. Hva skal enga brukes til og hvor lenge skal den ligge vil påvirke valg av og antall arter, men også egenskapene til skiftet. På tørkeutsatte arealer kan arter som luserne, strandsvingel og bladfaks være viktige bidragsytere for en god eng. Velg arter som passer til hvor ange slåtter og hva slags beitesystem du har. Som et eksempel passer bladfaks best i et toslåttsystem, mens timoteien i treslåttsystem.
En tommelfingerregel kan være en art for hvert år enga skal ligge. Skal enga ha lang varighet bør også ulike sorter av artene inngå. Gjødslingsnivået vil også påvirke sammensetninga. Bruker du moderate mengder med nitrogen, ca. 17 kg N gjennom sesongen, kan du med fordel ha med kløver. Ligger du på nitrogenmengder på 25 kg N/år får du ikke noe igjen for å blande inn kløver i blandinga. Ta utgangspunkt i en ferdigblanding og tilfør det du ønsker selv av ulike arter og sorter av gras, kløver og urter.
Det fins mange ulike vekster en kan dyrke! Utfordre din NLR-rådgiver og frøfirmaene til å øke mangfoldet i blandingene dine!