De siste årene har Lars Skjennum i Nannestad prøvd å bruke plogen mindre når han skal etablere ny eng. Å kunne redusere kostnadene for etablering og for å ta mest mulig vare på jordstrukturen som enga har bygd opp, er hovedargumentene. På de planerte jordene i Nannestad er det mye stiv jord på grunn av mye leire og lite organisk materiale. Den har tradisjonelt blitt høstpløyd for at den skal være lagelig til våren. Jordene hos Lars har helling ned mot en bekk som ender i Leira-vassdraget. Høstpløying av denne jorda ville ha ført til utvasking av jord og næringsstoffer gjennom nedbør på høst, vinter og vår.
Så hvordan kunne Lars ta vare på jorda og jordstrukturen samtidig som han ville etablere ny eng?
Dagens etableringsmetode av ny eng har utviklet seg over tid, ispedd en del prøving og feiling. Han begynte med å sprøyte ned enga på høsten med glyfosat og så harve torva to ganger på våren før såing. Ustabilt værom våren og leiras evne til å holde godt på vannet gjorde at det sjeldent var stort nok tidsvindu til å gjennomføre harvingene uten å forårsake pakkeskader. I tillegg ønsker han at enga skulle være grønn gjennom vinteren, som er gunstig for jordlivet og jordstrukturen. Grønne planter vil sende ut sukker via røttene sine og fôre jordlivet så lenge det er fotosyntese. En annen vri på strategien var å sprøyte med glyfosat på våren istedenfor. Enga lå da grønn gjennom vinteren, men denne strategien tok enda lengre tid. Lars gikk en ny runde i tenkeboksen for å finne ut av når han best kunne etablere enga uten å pløye.
Størst utnyttelse av næring
Dagens metode er den som fungerer best så langt. Når enga er inne i sitt siste år, blir det tatt en førsteslått i begynnelsen av juni. Etter førsteslåtten sprøytes enga ned med glyfosat, og talle fra oksefjøset blir spredt. Ved å spre gjødsel i vekstsesongen gir det større utbytte av næringsstoffer når du har voksende planter som kan ta opp næringen. Om han skulle ha fulgt tradisjonell praksis så ville talla ha blitt pløyd ned om høsten for så å etablere grønnfôr eller korn med gjenlegg på våren. Mest sannsynlig ville mye av den næringa tilført om høsten ikke være til stede for plantevekst våren etter.
Etter ca. fem dager etter sprøyting og spredning av talle kjører Lars en Carrier skål-harv to til tre ganger, så lenge det er lagelig. Han sår grønnfôret i den harva jorda med en Tume Nova skål-såmaskin med grasfrøkasse bak. Det tromles en gang etter såing. Litt rufsete overflate med torv- og halmrester hindrer tilslamming og erosjon ved kraftig regnskyll etter etablering. Det vil også gi litt mindre fordamping ved tørke, som også har blitt en del av sommer-været. For å tilfredsstille kravene til RMP-tiltaket gras på arealer utsatt for erosjon fra Stasforvalteren i Viken, må enga være etablerte innen 1. juli. Det er flere fordeler ved å etablere grønnfôr og eng om sommeren. Jordene er dekket av levende planter store deler av året, og enga får da ligge grønn gjennom vinteren. Det er som oftest bedre kjøreforhold i juni enn i april/mai og varm jord sørger for rask oppspiring. Varm jord bidrar også raskere til omdanning av talla og frigjøring av næringsstoffer til plantene.
– I tillegg får jeg nå to store slåtter: en stor 1.slått av med høyt næringsinnhold og en god avling av grønnfôret. Før når jeg etablerte grønnfôr med gjenlegg på våren syns jeg ikke volumet på 2.slåtten av gjenlegget kan måle seg dagens 1.slått, sier Lars Skjennum.
God mix-max
Engfrøblandingen Lars sår er allsidig. Han kjøper en standard blanding bestående av timotei, engsvingel, hvitkløver, rødkløver, og blander inn alsikekløver, luserne og sikori selv. Frøblandinga er satt sammen med bakgrunn i at enga skal ligge i 3-4 år, skal produsere store avlinger av god kvalitet, fiksere nitrogen og gi god jordstruktur. Ulike planter har ulike mekanismer til å påvirke jordlivet, slik at en mangfoldig plantebestand vil kunne gi et større mangfold av jordliv.
Grønnfôret består av bygg og erter, kanskje ispedd litt åkerbønner. Det er prøvd ut mer kreative grønnfôrblandinger, men siden vekstperioden er kort så er det heller fokus på en god og allsidig eng. Siden grønnfôret sås midt på sommeren er det viktig å bruke en byggsort som er sterk mot sopp, da en fuktig august kan gi mye sopp på grønne kornplanter. Ei tett eng gir mindre rom for ugras til å spire og få etablert seg. Dette er en utfordring når grasfrøene blir lagt i striper på bakken. Siden Lars ønsker å kunne breiså frøene mer slik at det ikke blir glipper i enga vil det bli noen enkle modifiseringer av såmaskina før årets etablering.
Slåtten av grønnfôret og gjenlegget blir styrt av været når det nærmer seg slåttetidspunkt. Om det er for vått i bakken prioriterer Lars å ta tredjeslåtten av de eldre engene først da de har bedre bæreevne og sterkere planter enn den nyetablerte enga.
Det er viktig for Lars å ha en god andel med kløver i engene. Mengde kløver blir vurdert på gjenveksten av årets siste slått og brukt når det skal settes opp en gjødslingsplan. På de skiftene med mye kløver eller hvor han ønsker at kløverinnholdet skal tas seg opp, blir det gitt 3-5 kg nitrogen/daa som Opti NS i tillegg til 2 tonn med storfegjødsel etter førsteslåtten. gjødslinga etter andreslåtten ligger på 3-4 kg nitrogen per daa i form av fullgjødsel NPK 15-7-12 for å sørge for at plantene får en god gjenvekst og at de har nok næring til innvintringa.
Engene til Lars må produsere bra. Han fôrer fram okser til slakt og har høye mål på engavlingene. Han ønsker avling på rundt 900 kg tørrstoff i året med et snitt påfôrenhetskonsentrasjonen på 0,9.
Hvordan kan det løses økologisk?
Etter en markvandring inspirerte Lars en annen bonde i bygda til å prøve samme metode. Harald Dahl hadde nettopp lagt om til økologisk og måtte vri hodet litt for å finne ut av hvordan denne metoden kunne tilpasses økologisk drift. Etter førsteslåtten ble enga frest to ganger i de ti øverste centimeterne. Fresing er ikke et sikkert tiltak for å ta knekken på enga og ugraset, men siden det skulle etableres ny eng der hvor det hadde vært eng, så var det ikke så farlig at rester av den gamle enga eventuelt vokste videre i den nye enga. Harald hadde håpet at såbedet ville bli bra nok etter bare å frese, men han syns det ble for mye tuer i overflata og var redd for subbing av såmaskina og dårlig oppspiring.
Han valgte derfor å pløye på 15 cm med en Kvernland Eco-mat plog etter spredning av 3 tonn husdyrgjødsel. Bare å frese før såing hadde kanskje gått bedre om det ble gjort i en yngre eng uten så mye torv i topplaget. Det ble tromlet før såing av grønnfôrblandingen bestående av vårhvete, erter og åkerbønner, samt gjenlegg. Totalavlingen av de to slåttene ble på rundt 900 kg TS/daa og strategien falt i smak både hos bonde og dyr. Grønnfôret blandes med halm og frøhøy og går ned på høykant hos ammekuene. Harald syns det er nok å gjøre om våren, slik at å kunne forskyve noe av arbeidet til en periode som er litt roligere er fint.
