Demonstrasjonsfelt med fangvekster i fôrmais

Sesongen 2020 etablerte NLR Viken et storskala demonstrasjonsfelt med fangvekster i fôrmais. Fangvekstene ble sådd i en maisåker i Ramnes.

Det er viktig å etablere fangvekstene med en metode som gir hurtig og jevn fremspiring. Fangvekstene sås på et tidspunkt hvor det ofte er tørt, jordkontakt er derfor svært viktig. Overflatesådd er derfor ikke optimalt. Fangvekstene i dette demonstrasjosfeltet er sådd med en 6-rader Thyregod TRV radrenser med så- aggregat. Fangvekstene ble sådd ved siste radrensing. De fleste fangvekstene som er aktuelle i mais kan sås ved 6-7 bladstadiet, med untak av strandsvingel. Strandsvingel bør sås enten like etter etablering av maisen eller ved 3-4 bladstadiet avhengig av strandsvingelsorten. Fangvekstene i fôrmais bør være godt spiret frem før maisen «lukker rekkene» i juli, men det er også viktig at fangvekstene ikke blir så kraftig at den hemmer maisen.

Maisen hos gårdbrukeren ble sådd 11.05.20. Fangvekstene i forsøket ble sådd 27.06.20. Fangvekstene som ble sådd vises i tabell 1. Skiftet er gjødslet med 4 tonn biogjødsel (pløyd ned) og 17 kg yara mila mais ved såing. Feltet er også bladgjødslet med IMPRO-Grain (biostimulant).

Tabell 1: Fangvekster sådd i demonstrasjonsfeltet

Det ble notert dekning av fangvekst, ugras og bar jord to ganger i sesongen for å se hvor vellykket etablering og vekst av fangveksten hadde vært. Det ble også høstet overjordisk plantemasse for å danne et inntrykk av biomassen på fangvekstene. Dekning og biomasse av fangvekster den 17. november er vist i figur 1 og 2.

Maisavlingen ble høstet 22.09, og resultatet vises i figur 2. Høstingen ble gjort manuelt ved å høste 2 x 3 meter høsterad pr forsøksbehandling.

Det er ganske god sammenheng mellom dekningsprosent av fangvekst og høstet overjordisk biomasse ved innvintring 17.11. Strandsvingel hadde svært liten dekning, faktisk så liten at vi ikke høstet biomasse fra behandlingen. Det er tydelig at det i denne behandlingen er mye ugras og bar jord, nesten like mye som i behandlingen uten fangvekst. Dette er sannsynligvis ikke en god fangvekst for norske forhold. Den behandlingen som trolig har hatt best fangveksteffekt var Strand nr 23. Den har høyest mengde høstet TS og høyest dekning. Her var det også lite ugras. Imidlertid er dette også den behandlingen med minst maisavling, så det kan være en indikasjon på at konkurransen fra fangveksten har vært litt for kraftig.

Av de andre behandlingene har de to behandlingene med raigras + kløver (nr. 3) og raigras + sikori (nr. 4) gitt fine dekningstall om høsten. I tillegg ser man av figur 2 at avlingen av mais også er bra. Det er denne balansegangen vi ønsker – god dekning av fangvekst, men lite påvirkning av avling på maisen. Hundegraset ser også lovende ut med hensyn på dekning. Imidlertid har vi ikke avlingstall på denne behandlingen, da ruta ble maskinhøstet ved en feil. Generelt har fangvekstbehandlingene påvirket ugrasmengden betydelig i alle behandlinger utenom strandsvingelen.

Konklusjon
Raigras og en blanding av raigras og sikori kan være gode fangvekster i mais. Det samme kan blanding av raigras med blod- og/eller hvitkløver. Hundegras kan også være interessant med sin skyggetoleranse, og vi kan bruke norsk sort. Danske forsøk viser noe avlingsnedgang ved bruk av raigras som fangvekst. Dette hovedsakelig pga. konkurranse. Med strandsvingel er det ikke påvist avlingsnedgang, men det er også vesentlig mindre biomasse og jorddekning av strandsvingelen. Strand nr. 23 er forholdsvis konkurransesterk, og har gitt minst avling i vårt forsøk. Imidlertid vurderer vi det slik at effekten av radrensingen og fangvekstenes påvirkning på jorda vil være viktigere enn en eventuell avlingsnedgang. Det er sannsynlig at fangvekstene har hatt en god effekt mot kjøreskader denne høsten.

Bildene under viser noen av fangvekstene i midten av november.