Beitene er ofte forsømte arealer med tanke på drenering, kalking, gjødsling og rydding av vegetasjon. Utgangspunktet for å få gode avlinger i beite er de samme som på den fulldyrka jorda. Graset trenger lys, pH rundt 6 og næring. Er disse faktorene på plass, samt rett beitetrykk, vil godt beitegras som for eksempel rapp og kvitkløver ta over plassen fra mindre yterike og mindre smakelige beitegras som kvein og rødsvingel.
Stort beitepotensial
Innmarksbeiter utgjør 23 prosent av den dyrka jorda i Norge som brukes til eng og beite (SSB 2020) og utgjør derfor en vesentlig del av arealbruken til drøvtyggere.
Innmarksbeite er jordbruksareal som kan brukes til beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Et innmarksbeite skal ha gras og urter med god fôrverdi som dyra selv høster ved beiting. Innmarksbeite skal ha et tydelig kulturpreg.
På mange bruk med storfe og sau utgjør innmarksbeitene en relativt stor del av totalarealet. Ofte er det på disse arealene det er størst potensiale for avlingsøkninger.
Avlingsregistreringer fra Rogaland viser avlingene på innmarksbeiter varierer fra 100 kg ts /daa til 1000 kg ts/daa i konvensjonell drift. Dette viser tydelig det potensialet som ligger i god drift av innmarksbeiter, men det kommer ikke av seg selv.
Godt drevne innmarksbeiter med beitene dyr er kanskje den beste reklamen for norsk landbruk.
Hva er et godt beite?
Skal en få utnytta beitene best mulig er det en forutsetning at en har gode gjerder. Gjerdinga bør også være gjennomtenkt slik at en får en størrelser og arrondering som passer til driftsformen. Det skal for eksempel være greit å samle og å flytte dyra. Husk at sirkler og kvadratforma gjerding gir færrest gjerdemeter pr daa.
Når en gjerder inn større områder får en gjerne innegjerda noe utmark også, det er veldig bra. Dyra liker ly og skygge for vær og vind. Dessuten liker mange dyr og beite på litt lauv og urter. Vann er viktig, kan en få gjerda inn en bekk eller gjerda ned til vann vil verdien av beite bedres. Ofte vil det være nødvendig å lage enkle veger for å komme til med husdyrgjødsel og kalk til beitene.
Gjødsle tidlig
Ønsker du tidlig beiteslipp er det viktig å få i gang plantene med tidlig gjødsling. Vårgjødslinga bør skje så fort det er lagelig å kjøre. Bruker du husdyrgjødsel bør det gå 4 uker fra spredning til beiteslipp. Er det veldig lav pH vil mye av gjødslinga være bortkasta. Ved overflatekalking bør en ikke kalke med mer enn ca. 350 kg kalk om gangen, og gjenta kalkinga med to års mellomrom til pH ligger rundt 6.
Tilpass beitetrykket til tilveksten
Beiting fra våren er den beste måten å fremme de beitetålende grasartene og beitetilpassa vekst generelt. Ikke slipp dyra så tidlig på beite at de beiter ned mere enn tilveksten, det fører til stagnasjon av tilveksten og redusert produksjon. Graset trenger bladareal for å ha stor fotosyntese. Begynn heller med få dyr og dertil lavt beitetrykk til veksten er skikkelig i gang før en slipper på mer. Riktig beitetrykk er vanskelig. Overgrodde beiter er ikke ønskelig for å opprettholde en god produksjon av gras med god kvalitet. Har du erfaring med at beiteplantene vokser raskere enn beiteopptaket kan redusert og/eller utsatt gjødsling gi litt utsatt vekst.
Bruk saltslikkestein for å styre dyra også til utkantene av beitene.
