Skal du produsere høy?

Artikkelen er opprinnelig skrevet av Mourits Sørensen og redigert av Ragnhild Renna.

Høy og høyensilasje

Høyensilasje er nyere begrep og tørrstoffinnholdet i dette grovfôret er fra 50
og opptil 65 %. På grunn av lågt vanninnhold vil det være lite gjæring, men fôret er likevel ikke lagringsstabilt og må pakkes lufttett. Høy kan ha inntil 17 % vatn ved permanent innlagring. Ofte ender nok en del grovfôr som høyensilasje i stedet for ferdigtørka høy, når produksjonsforholda blir utfordrende.

Høy som fôr

Dyra får gjerne laus mage ved beiting på ungt plantemateriale f.eks. håa eller gjenveksten etter avpussing av beite. Høy i fôrrasjonen stabiliserer magen, fordi vomfloraen får bedre forhold og dette gjør at tilført næring utnyttes bedre. På sauebruk er det mange som har litt høy til bruk ved sjukdom. En variert fôrrasjon fører til høgere fôropptak enn en ensidig fôrrasjon. Det er mange forhold som tilsier at høy bør utgjøre en større andel av fôrrasjonen enn det gjør i dag.

Slåttetidspunkt

Alle engvekster kan tørkes på ei høytørke, også arter med høyt vanninnhold som f. eks. kløver og raigras. Tørking av kløver og raigras setter likevel ekstra utfordringer til tørka fordi de ikke så lett lar seg tørke. Dette gjelder også mange tofrøblada ugrasarter. Tidlig slått gras gir høy med høg fôrverdi som er godt egnet til dyr i høg produksjon. Tidlig slått gras er tyngre å tørke enn seint slått gras. Høy av seint slått gras er mest aktuelt som strukturfôr og i mindre mengder.

Slått

Graset bør slås med slåmaskin med stengelbehandlingsutstyr. Fortørkinga går raskere når det brukes utstyr som klemmer, knekker eller river opp plantedelene. Gras tørker fortere på rot enn etter slått, vent derfor med å slå graset til doggen er borte.

Fortørking

Straks etter slått bør høyet spres og vendes. Gjør dette to eller tre ganger den første dagen. Kjør riva forsiktigere og med lavere turtall når vanninnholdet nærmer seg 50 %, riva kjøres da bare en eller to ganger daglig. Nyslått gras tørker selv om luftfuktigheten er høg. De beste tørkeforholda har vi når det er lys, sol og vind. Ta ut prøve for å finne vannprosenten for å fastsette når høyet skal kjøres inn på tørka. En tommelfingerregel; når graset skifter karakter fra å være gras til å likne på høy, da er vannprosenten i nærheten av 50 og høyet bør kjøres inn på tørke. Normalt trenges det 1-3 dager med godt vær til fortørking ned til vannprosent på ca. 50.

Til spredning, vending, og raking av gras finnes det flere typer spesialredskaper. Ofte velges redskaper som kan brukes til flere arbeidsoppgaver, men da må en regne med at det er oppgaver redskapen ikke behersker så godt. En rotorvenderive (kombirive) er et allsidig redskap som gjør en forholdsvis god jobb.

Innkjøring av laushøy

På ei større høytørke bør innkjøring skje med lessevogn. Denne har stor kapasitet. Lessevogna bør ha 2-3 kniver i bruk, slik at høyet kuttes noe. Dette gjør det mye lettere å mate innblåsingsvifta manuelt. En teleskopfordeler fordeler høyet i tørka. Andre alternativer for innlegging (f. eks. høykanon) er aktuelle på mindre tørker. Ved andre former for innlegging må en være påpasselig å få høyet meget godt fordelt, slik at lufta møter lik motstand over hele tørkearealet.

Innkjøring av baller

For mindre mengder høy er det aktuelt med pressing av firkantballer. Pressingen skjer på teigene og ballene kjøres inn på tørka med henger eller liknende. På tørka legges ballene manuelt tett sammen med breisiden ned, og neste ballelag legges på tvers av det forrige. Ballene skal veie 12 kg ved innkjøring. Pressa må være stilt for løseste pressing, vekta på ballene kan vi endre ved å gjøre ballene kortere eller lengre. Prøv deg fram for å finne riktig ballelengde.

Utforming av tørka

For å få ei tørke som fungerer optimalt er det viktig at planlegging skjer i nært samarbeid med fagfolk innen tørketeknikk. Det praktiske arbeidet; med unntak av elektriske installasjoner kan en gjøre selv.

Tørkerista bør gå over heile arealet der det skal tørkes høy. Der dette er vanskelig å få til skal det ikke være mer enn 40 cm med tett golv ut mot vegg. Veggene skal være lufttette så langt opp det skal tørkes høy.

Kanalsystemet skal ha så stort tverrsnitt at lufthastigheten ikke noe sted overstiger 5 m/s. Dette gjelder både hovedkanal og sidekanaler der lufta skal fordeles. Jevn fordeling av lufta er viktig for effektiv tørking.

Viftene bør helst ligge på toppen av hovedkanalen. Lufta tas inn gjennom veggen så høyt som mulig. Ved hver vifte skal det være en luke, som lukkes automatisk dersom vifta kutter ut. Dette er for å hindre at vifta står og ruser baklengs og lufta kommer ut gjennom denne (kan skje med 2 eller flere vifter).

I perioder der utelufta ikke har tørkeevne, bør det være mulig å bruke innelufta i bygningen til å tørke med, dvs. omluft. Har du tørka i ene enden av låven kan lufta ledes fra motsatt ende av låven til vifta og brukes om igjen. Lufta har da avgitt fuktighet til treverket i bygningen og er tørrere når den nå går inn i vifta på nytt. Tørka bør planlegges med en luke som gir mulighet til å velge mellom uteluft eller inneluft.

Dimensjonering

Det dimensjoneres med 1000 m³ luft per m² tørkeflate. På slutten av tørkeperioden er det en fordel om det er muligheter for å tilsette oppvarmet luft. Undersøk om kraftledningen fram til gården er dimensjonert for strømmen det er behov for.

Riktig bruk av tørka

Ved innlegging bør høyet spres over hele tørkeflaten, slik at luftgjennomstrømningen blir størst mulig og tørkinga går da raskere. Legg inn høyet lagvis og aldri mer enn 60 kg vann per m² tørkeflate, eksklusivt det vannet som er igjen i det ferdigtørkede høyet. Neste høylag bør legges inn før det forrige laget er helt tørt på toppen.

Viftene skal gå kontinuerlig så lenge noe av høyet har mer enn 25 % vanninnhold. Dersom utelufta ikke har tørkeevne, kan det kjøres med en vifte, og det kjøres da på omluft. Det er mest aktuelt med oppvarming av tørkelufta når høyet skal tørkes fra 25 % vanninnhold og ned til 17 % vanninnhold. Til oppvarming kan det f. eks. brukes vifteomn eller dieselaggregat. Det stilles brannkrav til dieselaggregat. Når vanninnholdet i høyet er mindre enn 20 % kjøres viftene kun de tørreste timene på døgnet. Ikke stans vifta ved fare for varmgang. Lagringstørt høy har vanninnhold under 17 %.

For å styre viftene må vi ha kjennskap til litt tørketeori. Vi må ha instrument for å måle vanninnhold i høyet, og relative luftfuktighet i uteluften. Når vi sammen holder disse målingene med likevektskurven for høy, vet vi om utelufta har tørkevirkning eller om det skjer oppfukting av høyet. Se på eksempel i figur 2. Det finnes en halvautomatisk styring for vifter. Dette utstyret er forholdsvis lett å bruke, men forutsetter at en er innom tørka for å justere styringen en gang for dagen i tørkeperioden.

Vifter

På mange høytørkeanlegg brukes det aksialvifter. Disse gir mye luft ved lave mottrykk og er billige i innkjøp, støy er en ulempene. Plasser derfor vifta slik at den vender fra bebyggelse. Det er effektivt å støydempe kanalen i inntaket til vifta med mineralull som holdes på plass med hønsenetting. Radialvifter gir mye luft selv ved store mottrykk. De er dyrere i innkjøp enn aksialvifter, men har et lavt støynivå.

Uttak av tørka

På små tørker kan uttak av høy gjøres manuelt. På større tørker kan det brukes høysvans, høygrabb eller traverskran. For å lette håndteringen av laushøy kan dette presses etter tørking. Dette er særlig aktuelt dersom høyet skal selges.

Økonomi

For låvetørking av høy er det som oftest de faste kostnadene som dominerer og disse må begrenses. Vurder rimelige bygg dersom det skal bygges nytt. En kjørbar tørke kan også brukes som redskapshus. Eksisterende bygninger f. eks. en gammel låve kan være brukbar til formålet. Noe av mekaniseringslinjen for høy kan også brukes i siloslåtten. Innleie av utstyr eller maskinsamarbeid må vurderes.

Kostnadene til drift av vifta i en høytørke er beskjedne. Låvetørker med teknisk utstyr for oppvarming av tørkelufta kan være dyre i drift, men brukes dette utstyret optimalt er kostnadene innen rimelige grenser. Tørkekostnadene per fôrenhet vil variere fra år til år alt etter hvor gode tørkeforholda er. En bør derfor legge flere år til grunn når disse vurderes.