Gi sauene en gradvis overgang til beite
Når du fôrer en sau så fôrer du egentlig ei mikrobesuppe i vomma på sauen. Når det kommer en ny fôrtype må de riktige mikrobene oppformeres for å ta seg av det nye fôret. Dette tar litt tid, faktisk kan det ta flere uker. Det beste er derfor å ha en lang overgangsperiode der vinterfôret gradvis fases ut samtidig som opptaket på beitet økes. Det er fint om du kan få til en overgangsforing over to uker, men alt er bedre enn ingenting. Spesielt viktig er det at dyrene har tilgang på strukturfôr sammen med det helt unge graset som har mye energi og protein, men lite fiber.
En slik gradvis overgang kan være enkelt å få til med en liten saueflokk eller hvis man har sauene som én stor flokk i fjøset. Hvis sauene ikke kan gå inn og ut av fjøset hver dag, kan det være en løsning å ha sauer og lam i en luftegård med tilgang til rundballehekk. En del av luftegården og fôringsplassen bør helst være under tak. Så kan de starte med en liten stund på beite hver dag, som så økes til hel dag før det blir beiting døgnet rundt. En ekstra bonus ved en slik løsning er at lammene er mer beskyttet mot rev og andre rovdyr om natta mens de er svært små.
Adskillig mer utfordrende kan det være å få til god overgang til beite når man har mange sauer og de i tillegg står i binger inne i et fjøs om vinteren. Én løsning kan være å holde de på et begrenset beiteareal og plassere ut vinterfôr på beitet.
Hvordan får du få til en god overgang fra vinterfôr til beite på din gård?
Gi graset hviletid!
Vårbeite er flaskehalsen på mange sauebruk. Nok beiter er viktig for at sauene skal få nok mat og gi mye melk til lamma. En måte å øke den totale grasproduksjonen på, er å gi graset så mye hviletid som mulig. I praksis betyr det at beitearealet skal være oppdelt i mange skifter, jo flere dess bedre. Da blir det avbeiting på hvert skifte i kort tid (1-5 dager), før dyrene flyttes på nytt beite. Det avbeita graset får fred til å vokse opp igjen, og kan beites på nytt seinere. For vårbeite er dette særlig aktuelt for de som har sauene på innmark i en lengre periode før de slippes i utmark eller på annet beite.
Hvordan kan du gi graset mer hviletid på din gård?
Gjødsling av vårbeiter i økologisk drift
Det er minst fire problemstillinger når det gjelder husdyrgjødsel på beiter om våren: lukt, parasitter, tidsaspektet og jordpakking. Møkkalukt gjør sauene lite lyst til å beite. Hvis møkka er tynn og det regner godt etter spredning kan det gå kort tid til lukta er borte. Det verste vil være møkk som henger seg fast på blader og tørker der. Mengden gjødsel vil også spille en rolle. En vanlig anbefaling er at det bør gå 4 uker fra spredning av husdyrgjødsel til det blir beitet, men ved gunstige forhold kan det kanskje beites tidligere. Her er det rom for egne vurderinger og ikke minst erfaringer.
Når det gjelder parasitter i husdyrgjødsel er det mye vi ikke vet. Er det mye parasittegg i gjødsla? Og hvor mye utgjør det sammenlignet med parasitter som overvintrer i beitet? Været vil være avgjørende for hvor lang tid det tar før eggene klekker og larvene er døde.
Sauene har ikke noen felles parasitter med gris slik at grisegjødsel er trygg i så måte. De mest problematiske parasittene for sau er ikke felles med storfe. Storfegjødsel er derfor tryggere å bruke enn sauegjødsel. Pelleterte handelsprodukter basert på hønegjødsel inneholder ikke parasitter og er trygge. Vær oppmerksom på at noen slike gjødselslag er tilsatt kjøttbeinmjøl og dermed har krav om 21 dager fra gjødsling til beiting.
Godt omdannet kompost, som lukter godt og der parasittene er drept i varmgangen, kan derimot spres når som helst, også i beiteperioden.
Så spørs det om gjødsla virker fort nok til å gi økt vekst på beitene mens sauene ennå er der. Tynn gjødsel som går ned i jorda kan ha en rask virkning hvis jordtemperaturen er høy nok. Nitrogenet er avhengig av bakteriell omdanning fra ammonium til nitrat før plantene kan ta det opp. Disse bakteriegruppene er aktive allerede ved lave temperaturer, men jobber raskere når det er varmt. På den annen side blir det mindre ammoniakktap ved spredning når det er kald luft, og slik blir det mer ammonium som kommer ned i jorda og kan bli omdannet til nitrat. Det kan ta lang tid før tørre pellets som strøs på grasmark blir til plantenæring som er tilgjengelig for planterøttene.
Gjødselspredning tidlig på våren medfører fare for jordpakking hvis det da ikke kan spres fra vei. Slik kan det man vinner ved gjødsling gå tapt i redusert avling på grunn av pakka jord.
Løsningen for mange med økologisk drift kan rett og slett være å sørge for mer areal til vårbeite istedenfor å tenke på gjødsling.
Hvordan sørger du for at sauene får nok mat i vårbeiteperioden?
Kalking på beitene
Du kan oppnå bedre vekst på beitene med en god kalktilstand. På fulldyrka jord er de fleste nøye med kalking, men de arealene som bare skal beites vil også ha godt av litt kalk. Så er det veldig forskjellig fra gård til gård om det er mulig å legge til rette for kalking på beitene.
Nyspredd kalk på beite vil ikke være skadelig for dyrene, men det bør ikke beites når det ligger kalk på bladene. Kanskje er det like godt å vente med kalkinga til etter beiting. Kalk bør spres når jorda er tørr for å minimere jordpakking.
Er kalking på beitene et aktuelt tema for deg?
Innsåing av frø i beiter
Andelen kulturplanter på beiter kan økes ved direkte innsåing. Det vil ikke bli noen suksess der det er en tett grassvor. Frøet trenger jordkontakt og fuktighet for å spire. Frø kan gjerne såes inn svært tidlig på våren og så kan sauene tråkke frøet ned slik at det blir god jordkontakt. Såing med maskin som legger frøet ned i jorda gir sikrest resultat. De sikreste artene å så inn er kvitkløver og raigras (i områder der flerårig raigras overlever vinteren). Rødkløver fungerer godt til innsåing i eng, men vil ikke greie seg lenge der det er intensiv beiting. Ei eng- eller beitefrøblanding kan sås der det er mye bar jord og dermed mindre konkurranse fra de etablerte plantene.
Har du prøvd innsåing av kvitkløver i beitene?
God forvaltning av beitearealene
Det kan være et stort sprik mellom det ideelle og det som er mulig å få til. Etter mange år som rådgiver har jeg likevel sett at gårdbrukerne finner løsninger på det som først fortoner seg som en umulighet. Det er ikke så dumt å spørre seg selv om hvordan det kan løses, istedenfor å tenke at det er umulig. Vårbeiter til sau er nettopp et slik tema der det for mange er et stort sprik fra praksis til det ideelle. Det ideelle ville være tilgang til beite kort tid etter lamming, god overgangsfôring, rikelig med beiteareal, beite oppdelt i flere skifter, ny eng spares for beiting og beitearealet har ikke vært beitet av sau året før! Når vi samtidig vet at vårbeite er flaskehalsen i drifta på mange sauegårder må vi innse at det må inngås noen kompromisser.
Kan du planlegge for en enda bedre forvaltning av beitene på din gård?
Kilder
