Gjødsler vi med for lite N til enga?

NIBIO har hatt to ulike forsøksserier gående (og den ene skal også teste ettervirkning i 2019) med felt fra Agder i sør til Nordland. Målet i begge seriene har vært å teste om gjødsles for svakt med nitrogen om man tar utgangspunkt i bondens gjødslingsplan, altså den gjødslinga bonden har planlagt for sine areal og avlingsnivå. Utgangspunktet for at disse felta med satt i gang er at det etter avlingskampen har vært diskutert om det om det blir tilført nok næringsstoffer (særlig nitrogen og svovel) til å ta ut avlingspotensialet, og da særlig i ung og frodig eng.

Bondens gjødslingsplan ofte beste resultat

I den ene serien ble det gjødsla med henholdsvis 2 og 4 kg N ekstra fra Sulfan eller YaraMila fullgjødsel (18-3-15, 22-3-10 eller 25-2-6, alt etter jordtype og mengde husdyrgjødsel), og i den andre serien ble det gjødsla med 4, 6 og 8 kg N i tillegg til bondens gjødslingsplan, og det ble både brukt OPTI-NS og kalksalpeter i alle de ekstra mengdene med N. I tabell 1 kan dere se hvor vi har hatt felt i Trøndelag, hvor mye disse felta har hatt i grunngjødsling og hvor store avlinger de har tatt ut. Som vi ser her i tabellen så har tre av fem felt fått høyest avling der hvor det har blitt gjødsla som bondens gjødslingsplan og det har ikke vært noen positive utslag for mer gjødsel. I de to felta hvor det er utslag for ekstra gjødsling, så er ikke resultatene statistisk sikre. Dette gjelder ikke bare for feltene i Trøndelag, for alle felta er det bare 3 felt, Agder, Rogaland og Nordland som viser tendenser til økt avling ved økende gjødslingsmengder over bondens gjødslingsplan. Alt i alt tyder ikke resultatene fra disse seriene på at det gjødsles med for lite nitrogen (og svovel) til å ta ut avlingspotensialet når vanlige gjødselplaner følges, så lenge man har beregna gjødslingsplanen utfra avlingspotensialet på sine skifter.

OPTI-NS eller kalksalpeter?

Det diskuteres innimellom om kalksalpeter gir kjappere virkning og enkelte hevder at det er en bedre ren nitrogengjødsel enn OPTI-NS. I 19 av feltene ble denne sammenligninga gjort, og det var ingenting som tyder på at kalksalpeter fungerer bedre enn OPTI-NS. I kalksalpeter er hovedsakelig alt nitrogenet i form av nitrat som kan tas direkte opp av plantene, og i OPTI-NS er omtrent halvparten av innholdet nitrat. Der ligger nok mye av grunnen til at vi ikke finner særlig forskjell, siden det er mye lett tilgjengelig nitrat også i OPTI-NS. Ved enkelte tilfeller, f.eks. ved særlig tørre forhold og behov for kjapp nitrogenvirkning kan kalksalpeter være mer optimalt, siden den krever enda mindre fuktighet for å løse seg opp.

Få oversikt over avlingsnivået ditt!

Hva er det jeg som rådgiver blir mest opptatt av etter å ha lest om disse to forsøksseriene? Jo, hold oversikt over avlingene dine, gjerne på skiftenivå! Vi ser på talla i tabell 1 at det er potensiale for å ta ut store avlinger gras i Trøndelag på N-gjødslingsnivå som er innafor normen fra en gjødslingsplan i Skifteplan (noe som ikke er revolusjonerende nytt for oss, egentlig). Om du klarer å ta ut 700 kg TS/daa (normen i Skifteplan) eller 1100 kg TS/daa vil være helt avgjørende for hvordan du skal gjødsle enga di. I tillegg, om det viser seg at du gjødsler for å få avlinger på 1000 kg TS/daa, og du ikke oppnår dette ved anbefalt gjødslingsnivå vil det være lurt å se om det er andre forhold som gjør at du ikke oppnår potensiell avling, som plantesammensetning, ugrasproblematikk, dreneringsutfordringer og andre agronomiske forhold som gjør at du ikke får tatt ut engas potensial.