Bli med på 2020-årenes kalkingsløft!

Grunnleggende om kalk og kalking

Jordprøver

Det er krav om jevnlige uttak av jordprøver og pH-analyse er en del av kravet. Jordprøver bør tas når jorda er stabil, dvs. helst på høsten etter innhøsting eller på våren før gjødsling. Jordprøver må aldri tas rett etter gjødsling og kalking eller i perioder hvor det fortsatt ligger mye gjødsel igjen i jorda. Ta jordprøver etter et system som sikrer en mest mulig representativ prøve og ikke fra mer enn fra 10-15 dekar pr prøve. Tettere jordprøvetaking for variert kalking innen skifter er absolutt interessant.

Hvordan vet vi at det trengs kalk?

Ser vi lave pH-tall på jordprøver, svak plantevekst, mye av visse ugrasarter som trives ved lav pH som linbendel, stemorsblom, sølvbunke, engsyre, småsyre og mose må det blinke sterke varsellamper i hodet.

pH

pH er et mål for konsentrasjonen av H⁺-ioner. H ⁺og Al3⁺gir aktiv forsuring. Dette påvirker sterkt tilgjengeligheten av jordas næringsstoffer, se figur.

Det er ikke pH i seg selv som er skadelig, men effekten av løst aluminium som det er mye av i jord med lav pH. Dette påvirker rotveksten negativt på flere måter. Det virker som en gift på røttene- spesielt unge planter er utsatt. Liten rotvekst under bakken gir dessverre også liten vekst over bakken.

Jordpartiklene har en overflate med +/- ladninger som er pH-avhengig. Ved høyere pH er det mer negative ioner i jordvæska. Viktige nitrogen-, fosfor- og svovelforbindelser opptas som negative ioner. Positivt ladde næringsstoffer vil generelt bindes sterkere når pH øker opp mot nøytralpunktet. Plantene vil imidlertid ha god evne til å utnytte disse som næring dersom pH ikke kommer særlig over 7. pH synker over tid p.g.a. utvasking, fjerning i avling, nedbrytning av organisk materiale, mineralgjødsel og sur nedbør. Derfor må denne balansen gjenopprettes – gjennom kalk.

Hva er kalk og hvordan virker kalk i jorda?

Kalk er oppmalte døde koraller og snegler som for lenge siden ble pressa sammen til en bergart. Bergarten består av svært mye kalsiumkarbonat og til dels magnesiumkarbonat. Når dette oppløses v.h.a. vann i jorda dannes det mye OH⁻ -ioner som slår seg sammen med løse H⁺ - ioner og danner vann. Kalsiumioner bytter også ut sure komponenter på jordpartiklene, mer vann dannes og pH stiger.

Høyere pH- hva bidrar det til?

Det bidrar til bedre næringstilgjengelighet, større rotvekst og dermed større vekst over bakken, det har vi allerede nevnt. Mye av jordens gratisarbeidere - mikroorganismene og spesielt da bakteriene trives bedre ved høyere pH. Når de trives går nedbrytningen av organisk materiale raskere. De er også viktige brikker i oppbyggingen av god jordstruktur som er viktig for god og stabil vekst. Når vi tilfører kalsium og magnesium til jorda bidrar det til større plantevekst og økt innholdet av disse i avlinga. Mennesker og dyr som skal spise det som blir produsert skal gjerne ha mer av dette enn det plantene trenger trenger.

Hvilken pH ønsker vi oss?

Til gras og korn på mineraljord ønsker vi oss en pH på 6-6,5. På myrjord kan den være en del lavere da aluminium ikke er noe problem. Belgvekster og raigras er mest krevende, men også timotei, engrapp og bladfaks er mer krevende enn engsvingel og hundegras. I korn er hvete og bygg de mest krevende og ønsker pH godt over 6, mens havre kan tåle litt lavere.

Kalktyper

Kalksteinsmel (uten magnesium), ulik dolomittkalk (med ulikt magnesiuminnhold) og skjellsand er de mest vanlige typene. Formen kan være som finmalt mel, grovmalt mel/sukkerkonsistens og granulert i tillegg til ubehandla skjellsand. Har du gode magnesiumtall på jordanalysen (Mg-AL> 6 i korn og > 8-10 på gras) kan du velge kalk uten magnesium. Ligger du under det – bruk en dolomittkalk eller skjellsand. Kalkstabilisert slam er også et svært billig «kalkingsmiddel» som kan brukes i åpenåker, men vær klar over at den inneholder mye kalk uten magnesium. Etter spredning skal det gå tre år før det kan dyrkes grønnsaker, poteter, frukt og bær. Slam kan ikke brukes på eng og beite.

Kalkverdi

Kalkverdi sier noe om hvor mye kalsium og magnesium denne kalken inneholder, hvor fint den er malt opp og noe om kalkens hardhet og dermed oppløselighet. Alt dette sier noe om hvor stor pH- effekt du kan forvente og hvor raskt du kan forvente virkning. Kalkverdi er oppgitt som to tall- 1.og 5.årsverdi, eksempelvis 38/45. Er de to talla forskjellige sier det at du ikke får full virkning første året, at det er en grovere kalk som gir over tid. Hvor høyt tallet er sier noe om kalkeffekten av det du har på. Er tallene nokså lave betyr det at der er mye anna enn kalk i dette oppmalte materialet. Brent kalk har svært høy kalkverdi 95/95 og nesten all varen du har på er kalsium- og magnesiumkarbonat som gir pH-økning. I landbruket brukes den mest i grønnsakproduksjon.

Sammenlign pris på kalk ved å se på pris pr kalkverdienhet

Du kan ikke sammenligne pris pr tonn for ulike kalktyper- kalkkvaliteten må inn i vurderinga. Tar du pris pr tonn og dividerer på 5.års kalkverdi på ulike kalktyper kan du sammenligne hvem som er rimeligst pr kalkverdienhet og det er det interessante. Du ønsker å betale etter innhold!!

Hvilken kalk skal du velge?

Bestem først om du trenger magnesium eller ikke, se mer om dette tidligere. Vurder deretter hvor raskt du trenger pH-økning. Trenger du rask pH-økning- velg helst en finmalt kalk. Ellers kan du velge en kalk som er grovere i tekstur. Ofte er det faktisk slik at det er kalkleverandør som styrer dette.

Hvor mange kg kalk pr dekar trenger jeg?

Finn ut hvor mange 0,1 enheter du trenger å heve pH med. Gå så inn i tabell 1 eller 2 etter hvilken jordart og moldinnhold du har og se hvor mye CaO som der trengs for å heve 0,1 enhet. Multipliser den mengda opp med antall 0,1 enheter du ønsker å heve pH med og del deretter summen på 5.års kalkverdi på den kalken du har tenkt å bruke. Til slutt multipliserer du dette med 100 og du har funnet nødvendig mengde kalk i kg pr dekar. Det er lurt å vedlikeholdskalke relativt lite og ofte i stedet for mye og sjelden. Oppå eng bør du ikke kalke mer enn med maks 170-200 kg CaO pr kalking, det betyr gjerne 350-400 kg kalk. I åpen åker sier vi gjerne en maksmengde på 650-700 kg kalk/dekar. Erfaring tilsier at også opp mot 1000kg/daa i en gang har gått bra.

Tabell 1. Behov i kg CaO for å øke pH med 0,1 enhet.

Tabell 2. Behov i kg CaO for å øke pH med 0,1 enhet.

Når skal du kalke?

Kalk aller helst ut fra nye jordprøver i åpenåker med god innblanding av kalken, spesielt hvis kalkbehovet er stort. Kalk oppå eng hvis liten anna mulighet (langvarig/varig eng) - da på så kort gras som mulig for å unngå kalkforurensing på innhøsta gras (kan i verste fall påvirke gjæringsprosessen negativt).

Kalk oppå eng trenger sakte ned gjennom jordprofilet.

Avhengig av planen for arealet er alternativene for kalking å kalke på vår, etter 1. eller 2.slått, mellom kulturer på sommer, om høsten, eller når enga blir snudd. På svært sur jord kan det være aktuelt å kalke både før evt. pløying og en gang til før såing. Vinterkalking er også et alternativ. Da kan jorda være frossen og kanskje ha et lite lag med snø. Marktrykket senkes betraktelig og faren for kjøreskader er så å si borte. Arealene som er best egnet for vinterkalking bør ikke ha for mye helling. I tillegg er det ugunstig å kalke dersom det er et lag med is på overflaten. Da er faren for avrenning svært stor med mindre det er flate arealer. Kryper temperaturen under -10 grader kan konsistensen på kalken bli en utfordring for entreprenørene, da den vil fryse fast i spredevogna og ha lettere for å klumpe seg. Mye snø gjør også vinterkalking uaktuelt.

Kalkingsøkonomien er god

Kalk kan ikke komme i stedet for gjødsel – gjødsel kan ikke komme i stedet for kalk! Kalken har de siste 10-åra dessverre tapt i forhold til gjødsel. Snikende forsuring er skummelt - det koster etter hvert svært dyrt. I langvarige svenske kalkingsforsøk har både grunnkalking av sure jorder og den jamne vedlikeholdskalkinga gir formidabel avkastning på avling og økonomi både i korn og gras. Svenske kalkyler har underbygd at kalkinga gir om lag 3-4 gangar økonomisk merverdi igjen ved korndyrking, 4-6 ganger igjen ved grasdyrking (det laveste tallet ved langvarig eng og det høgste ved mer intensiv kultureng (gjenlegg, eks. 5- årig eng). Å holde oppe en god pH i jorda er et av de tiltakene som gir størst avkastning i jordbruket.

Hvor bestiller du kalk?

De mest sentrale kalkleverandørene i vårt område er Franzefoss, Gausdal Kalk og ulike slamleverandører som Grønn vekst, VEAS AS og mer lokale slamanlegg.