Ved fortørking omdannes mindre av sukkeret i graset til organiske syrer, og mindre av proteinet brytes ned til ammoniakk-nitrogen. Dette er positivt for smakeligheten og dermed fôropptaket. For å oppnå et høyt fôropptak og liten risiko for smaksfeil i mjølk bør surfôrgjæringa oppfylle kravene. For lavt nivå av mjølkesyre kan gi ettergjæring i fôret og for høyt nivå reduserer fôropptaket. Mye eddiksyre reduserer smakeligheten. Smørsyregjæring gir sterk lukt og reduserer også smakeligheten. Stor produksjon av alkoholer (etanol) kan gi fôrsmak i mjølka. Surfôret bør ikke ha pH under 4,0 fordi det gir lite restsukker i fôret og dermed redusert fôropptak. Ved høyt tørrstoff (over 30-35 %) vil en normalt ikke komme opp i disse syrenivåene.
Tørrstoffet i graset som høstes er en nøkkelfaktor i ensileringsprosessen
Dersom været tillater det, vil det alltid lønne seg å fortørke graset. Da blir grasmassen lagringsstabil ved høyere pH og med mindre forbruk av sukker og protein i gjæringsprosessen, slik at fôrverdi og smakelighet blir bedre enn ved lavere tørrstoffnivå. På den andre siden er det lettere å pakke våt grasmasse enn tørrere masse slik at den blir lufttett. Pakkingen skal være med å kvele graset for å unngå ånding og varmgang. Større lufttilgang gir gode forhold for mugg og gjærsopp.
Dårlig pakking gir fort feilgjæring fordi pH-senkningen ikke blir tilfredsstillende. Massen blir ustabil og går fort varm etter åpning. God kutting og pakking er derfor ekstra viktig ved høyt tørrstoff. Plantene er vanskeligst å pakke på seint høstestadium fordi det gir mer stive stengler og mindre mjuk bladmasse.
Ensileringsmidler ved forskjellig tørrstoffinnhold. I bilder under finner du er en oversikt over noen ensileringsmidler som er på markedet i 2024. De som er merket med Ø er registrert for bruk i økologisk drift. Du finner flere i DEBIOs driftsmiddelregister. Mange av de bakteriebaserte midlene har i et og annet forsøk gjort det bra. Men vår påstand er at under vanskelige forhold kommer vi ikke utenom de med syrevirkning også i økologisk drift. Uansett er det viktigste ved ensilering å gjøre de rette tinga til rett tid. Ensileringsmiddel sikrer resultat av godt arbeid, men er ingen forsikring for topp gjæringskvalitet. HUSK: ingen midler kan gi 100 % redning av dårlig ensileringsteknikk og arbeid. Kjemiske, under 30 % ts Kjemiske, over 30 % ts, med effekt mot gjærsopp (og noe mugg)
Unngå underdosering
Underdosering av ensileringsmiddel er en vanlig brukt metode for å redusere kostnadene. Dette kan gjøre vondt verre, og resultere i en dårligere surfôrkvalitet enn om vi hadde ensilert uten tilsetning. Ved bruk av syremidler vil vi redusere all gjæring, også melkesyre-gjæringa, selv om det er smørsyregjæringa som blir mest hemmet. Bruk av 1-2 liter pr. tonn av et maursyreholdig middel hvor anbefalt dosering er 4 liter, vil resultere i så sterk hemming av melkesyregjæring at det tar mange dager, kanskje uker, før pH kommer ned på et nivå som fullstendig hemmer smørsyregjæring. pH ligger imidlertid så høgt i denne perioden at smørsyresporene blir mer aktive og går over til bakterieform, og vi får oppformering av smørsyrebakteriene. Når pH etter lang tid kommer ned mot 4,5 eller lågere vil disse bakteriene igjen gå over i sporeform, og vi har fått et fôr med høgt sporeinnhold. Hvis dette graset inneholdt tilstrekkelig mengde sukker, kunne vi ved ensilering uten tilsetning ha oppnådd så rask melkesyregjæring at vi etter 2-3 dager hadde fått senket pH tilstrekkelig til å stoppe oppformeringa av smørsyrebakteriene. Skal du bruke syreholdige tilsetningsmidler må du bruke så store doser at de fungerer etter hensikten. Det vil si så store mengder at pH umiddelbart blir senket så lågt at oppformering av smørsyrebakterier eller produksjon av smørsyre ikke finner sted. Det samme gjelder ved bruk av Kofasil-/ Xtrasilpreparater. Ved underdosering vil nitritt- mengden bli så låg at den ikke hemmer veksten av smørsyrebakteriene. Mengden er imidlertid stor nok til å hemme melkesyre-bakteriene og dermed hindre et raskt fall i pH. Mengdene Na-benzoat og Na-propionat blir også for små til å ha noen vesentlig effekt på gjær- og muggsopp. Vi må over visse konsentrasjoner av de ulike stoffene før de har effekt som ensileringsmiddel.
Finn tørrstoffprosenten ved innlegging
Riktig vurdering av tørrstoffprosent i fôret er viktig både for valg av ensileringsmiddel og riktig dosering. Med brei slåmaskin og stor avling er ikke dette en lett oppgave for ”øyemålet”. Hvor tørt er graset – på jordet? Når det begynner å knase i graset, er tørrstoffinnholdet ca. 30 %. Hvis du greier å vri ut dråper av helt gras, kan du regne med ca. 25 % tørrstoff.
Tørrstoff-analyse kan utføres i stekeovn eller mikrobølgeovn. Ta gjerne flere/parallelle målinger for å sjekke deg sjøl og tidligere erfaringer. Jobben er fort gjort, og kan avgjøre om pressinga skal starte i kveld eller i morgen formiddag. Vi anbefaler å ta teste minst tre prøver, som du tørker/ veier samtidig, da det er svært lett å få prøver som ikke er helt representative. Det gjelder særlig med kløver i blandinga.
