Mylling har vært mest brukt i snørike områder, for å påskynde snøsmelting – forsøk fra Trøndelag viser at mylling med 50 kg åtekalk/dekar gir en økt snøsmelting på 30 cm i forhold til naturlig smelting. I år med mye isdannelse og fare for isbrann er åtekalk brukt til å smelte seg ned i isen og perforere denne. På den måten unngå kvelning av graset under langvarig isdekke. I år med mye snø på telefri mark kan det være en viss interesse for bruk av åtekalk, særlig i grønnsakområdene. Det spørs også om det kan vurderes i år med lite fôr, for å framskynde vårbeite. Hensikten er at raskere snøsmelting på telefri mark gir raskere opptørking, effekten blir mindre på frossen mark. Det er påvist god effekt på isflak fra vassdrag som havner inne på jordene.
Flere kalktyper aktuelle
Åtekalken bør være mørkfarget, for å absorbere mest mulig varme fra sola, det er derfor et poeng at det er gode solforhold etter spredning, med kalde netter vil effekten bli langsommere. Det har vært litt ulike typer åtekalk på markedet opp gjennom årene, med ulike innblandinger av aske og jernforbindelser for å få mørkfarge. Den typen som er mest aktuell for vårt område og i små kvanta er Franzefoss Minerals åtekalk fra Hamar. Den leveres bare i storsekk på 600 kg. Kalkverdien er 30-33/40-44 (1.år/5.år). Det ser ikke ut til at alle kalkleverandører har åtekalk i sitt sortiment, og at det ikke er den mørkeste typen lenger. For større kvanta er det Franzefoss-kalk fra Hole på Toten, kalkverdi 26/40, som er mest relevant.
Testet i forsøk
I forsøk fra Landbruk Nord er det brukt 30 kg åtekalk/dekar og sammenlignet med 100 kg sand/dekar spredt på snøen. Sand fungerer godt, men gir ingen kalkeffekt. Det konkluderes med at 30 kg åtekalk er for lite – mengden bør ligge på 100 kg av de lysere kalktypene.
Vi vil ut fra forsøk som er gjort anbefale å bruke 100 kg/dekar. I forhold til kalkeffekt er 150 kg kalk tilstrekkelig til å øke pH 0,1 enhet. Ønsker en å slå to fluer i en smekk – både mylling og kalking bør mengden økes til 150 kg/dekar.
