Tidlig gjødsling av enga

Ulike strategier for tidspunkt for gjødsling og mulig deling av mineralgjødsla har vært undersøkt langt bakover i tid, men lite i nyere tid. De 2-3 siste tiåra har vi sett ei endring i gjødslingspraksis, ikke minst i husdyrgjødselbruken, samtidig som klima og til dels slåttepraksis har endra seg. Dette var litt av bakgrunnen for forsøksserien i åra 2018-20, der målet var å undersøke effekten av tidlig kontra normal/sein mineralgjødsling på våren, og om det er gunstig å dele gjødslinga. Utgangspunktet var også at det grunngjødsles med husdyrgjødsel, så forsøket tok "bare" for seg nitrogen og svovel.

Konklusjon

Det er en liten, men sikker økning i tørrstoffavling ved å gjødsle tidlig, dvs ved vekststart. Med normal/sein gjødsling, om lag 2 uker seinere, ble avlinga snaut 7 % lågere. Delt gjødsling med mineralgjødsel har ikke gitt meravling, men i de fleste tilfeller her innebar bruken av husdyrgjødsel delt gjødsling som ofte ble utført mellom de to tidspunktene for mineralgjødsling. Effekten av tidlig gjødsling er relativt liten, og aktuelt tidsrom for vårgjødsling ganske vidt. Forsøksrapporten peker også på at forskjellene var spesielt små eller fraværende ved tidlig slått, men kom mer fram ved bondens slåttetid. Tida mellom disse to datoene varierte en del mellom felta.

Det er ikke vist ulemper ved tidlig gjødsling, men i praksis er det viktig å tilpasse gjødslinga til lagelig jord og mulig risiko for bortvasking eller store lystgasstap etter kraftig nedbør. Samtidig er det viktig å unngå utsatt gjødsling, både på grunn av trakkskader, redusert avling (eller utsatt slått) og fare for høgt nitratinnhold i fôret og høge ureaverdier i mjølk. For (tørre) Innlandet er vårt råd å ha gjort unna all vårgjødsling før graset er 10 cm høgt.

Fra enkelte eldre forsøk, med andre gjødslingsnivå, ble det rapportert at ledd med tidlig gjødsling var mer utsatt for tørke enn ledd med seinere gjødsling. Det er ikke funnet i denne forsøksserien, og det var heller ikke vår erfaring fra tørkesommeren 2018.

Forsøksopplegg

Forsøket er lagt opp med fem gjødslingsledd pluss et frivillig ugjødsla, og planen var også høsting til to ulike tidspunkt: tidlig, som var tre uker etter siste gjødsling, og normalt på bondens valgte tidspunkt. Mineralgjødsla var hovedsaklig kombinasjoner av Yaras Opti-NS 27-0-0 (4S) og Sulfan 24-0-0 (6S).

Avling og kvalitet er bare registrert i første slått, og forsøket deretter avslutta.

Gjødslingsledd:

1. Bare husdyrgjødsel
2. All mineralgjødsla tidlig - ved vekststart
3. All mineralgjødsla seint - 2-3 uker etter vekststart
4. 46% av nitrogen tidlig. Resten seint.
5. 54% av nitrogen tidlig, og all svovel tidlig. Resten seint.
6. Ingen gjødsling (frivillig)

Mengde og næringsverdi av husdyrgjødsel er ikke kartlagt, og varierer mellom felta. På tre felt, bl.a. våre i Midt-Gudbrandsdal i 2018 og i Valdres i 2019, ble det ikke gjødsla med husdyrgjødsel.

Resultater Innlandet

Tørkeåret 2018

I 2018 ble alle ruter høsta samtidig med bondens slått, dvs vi tok ingen tidlig slått slik plan la opp til. Tørkestress gjorde likevel at det var tidlig slåttedato og moderat til låg fôrkvalitet.

Med litt ulik gjennomføring har vi bare regna gjennomsnitt for de fire forsøksledda som ble utført i alle felt. I sum var det en ganske tydelig gevinst ved tidlig gjødsling dette tørkeåret, samt en tendens også til litt redusert avling ved å dele gjødsla.

2019 og 2020

Også i 2019 var det litt ulik gjennomføring, slik at gjennomsnitt gjelder bare 4 felles ledd. Her var det større resultatsprik innen og mellom felta enn i 2018, men det er da også bare 2 ruter med samme kombinasjon av gjødsling og slåttetid bak hvert resultat.

I 2020 hadde ingen av felta i Innlandet med ugjødsla ledd, og gjennomsnitt er beregna for alle 5 gjødslingsledd. Også her er det noe sprik innen og mellom felt som ikke er enkle å forklare.

I sum for serien er det liten forskjell på delgjødslingsstrategiene i tørrstoffavling med tanke på når svovel er tildelt. For felta i Innlandet kan vi se en svak tendens til at tidlig gjødsling med svovel kommer bedre ut enn sein gjødsling. Svovel var forøvrig eneste kvalitetsmål der man fant forskjeller mellom gjødslingsledda ved bondens slåttetid, men i alle ledd lå N/S-forholdet rundt 10 og var altså tilfredsstillende.

Lese mer ?

Vil du se mer av detaljene fra forsøkene og lese utfyllende kommentarer fra forskerne bak, kan du laste ned rapporten her (pdf-fil). Vi gjør oppmerksom på at begrepene sein og normal er brukt litt om hverandre i rapporten.