Grasarten brukes på grunn av sine dype røtter, som også bidrar til å forbedre jordstrukturen, spesielt på tørkeutsatte jordtyper. For god rotutvikling er det en fordel med god jordstruktur. Imidlertid har strandsvingel lavere smakelighet sammenlignet med timotei og raigras, men kan fint måle seg med bladfaks.
Strandsvingel er et 50–150 centimeter høyt toppgress med grove strå og rue blader. Den har gråfiolett topp med sprikende grener. Strandsvingel er tuedannende.
Strandsvingel etablerer seg sakte, så det er anbefalt å blande det med andre grasarter, som timotei eller raigras for å få raskere spiring. En bør så tidlig, så det er god tid til etablering.
Når strandsvingel er etablert har den raskt gjenvekst etter slått og egner seg til 3-slått system – den bør høstes tre ganger, også i Nord-Østerdalen. Kvaliteten på fôret reduseres raskt hvis det blir for gammelt. Tidlig slått øker smakeligheten på fôret og har samme energiinnhold (Fem) som timotei. Da må det kommenteres at gjæringskvaliteten betyr mer for smaken enn grasarten – dyrene vil heller ha godt ensilert strandsvingel enn feilgjæra timotei.
Som en kuriositet kan vi nevne at strandsvingel anbefales der det er problem med hjortebeite – kanskje også reinbeite.
Norsk Landbruksrådgiving anla 12 forsøksfelt med strandsvingel til slått og beite i 2020. Felta var på Tynset, i Lom, Skjåk, Heidal, Gausdal og Lomen i Valdres. Det ble prøvd ulike blandinger med timotei, engsvingel, engrapp, rødkløver, hvitkløver og Kora og Swaj strandsvingel, samt hundegras, bladfaks, engrapp og Swaj standsvingel i reinbestand.
Etter tre engår registrerer vi at strandvingel bruker tid på å etablere seg. Fortsatt er feltene relativt timotei-dominert og det er ingen forskjell på avling, heller ikke sammenlignet med ikke-timoteidominert. Swaj i reinbestand er ikke kommet til sin rett. Det ser ikke ut til at strandsvingel gjør det noe bedre enn engsvingel. Strandsvingel går fortere ut i beitefelt med hyppig høsting enn tradisjonelle frøblandinger til beite, og engrappen dominerer.
