Den henger brukbart med i energiverdi, men det er viktig å høste tidlig nok for å få god kvalitet.

Denne forsøksserien er presentert i forsøksmeldinga for 2020 – side 14. Nå foreligger kvalitetsanalyser for et utvalg av forsøksledd. Hensikten med serien er å undersøke om strandsvingel kan fungere bedre enn engsvingel i surfôrblandingene. I løpet av fire engår skal etableringsevne, varighet og kvalitet vurderes.

Økende interesse for strandsvingel

Bakgrunnen for denne NIBIO-serien er at strandsvingel har fått et visst dyrkingsomfang i Sverige og det er økende interesse for denne også her i landet. De siste rapportene fra frøfirmaene i Norge viser betydelig interesse for bruk av strandsvingel dette året. Strandsvingel har kraftig rotsystem og etablerer seg raskt, men taper seg tidlig i kvalitet i førsteslått. Ei blandingseng med timotei og strandsvingel bør høstes tidligere enn eng med timotei og engsvingel. Ingen av felta i NLR Innlandet ligger på det vi kan kalle "god bladfaksjord" (moldholdig, opplendt og næringsrik morenejord i god kalktilstand).

Tre felt i Innlandet – ulike resultat

Tre felt i vårt område går videre og er presentert her, to i Gudbrandsdalen og ett i Østerdalen. Feltene i Vågå og Østre Gausdal ble anlagt i 2017, mens feltet i Rendalen ble anlagt i tørkeåret 2018.

Vi registrerte ulike konkurranseforhold mellom svingelarter og timotei i disse tre feltene. Timoteisortene etablerte seg godt i alle felt. I Vågå-feltet utkonkurrerte timoteisorten Liljeros engsvingel og begge strandsvingelsortene, og Liljeros dominerer fullstendig i de tre blandingene.

I Gausdal og Rendalen konkurrerer engsvingel og strandsvingel bedre mot timotei både i reinbestand og i blandinger.

Tabell 1: Forsøksledd og avling i kg tørrstoff per dekar og kvalitetsanalysser for tredje engår 2020 i Vågå, hos Aslak Haugen, Vågå 440 meter over havet.

Sveip for å se hele tabellen

Ledd1. slått (26/6)

FEm/kg ts

2. slått (25/8)FEm/kg tsSum 2020
Timotei Liljeros5190,744040,82922
Timotei Grindstad524405929
Engsvingel Vestar4300,743650,89794
Bladfaks Leif5840,794310,871014
Strandsvingel Kora3340,763770,9711
Strandsvingel Swai4520,73680,76820
Tim. Liljeros + engsv. Vestar492408900
Tim. Liljeros + strandsv Kora526394919
Tim. Liljeros + strandsv Swai505421927

Tabell 2: Forsøksledd og avling i kg tørrstoff per dekar og kvalitetsanalyser for tredje engår 2020 i Østre Gausdal, hos Jon Fjeldet 370 meter over havet.

Sveip for å se hele tabellen

Ledd1. slått (12/6)FEm/kg ts2. slått (22/7)FEm/kg ts3. slått (11/9)FEm/kg tsSum 2020
Timotei Liljeros4110,834610,934140,971285
Timotei Grindstad3173194371074
Engsvingel Vestar3460,932860,944130,971045
Bladfaks Leif

439

0,912320,933570,971029
Strandsvingel Kora3950,884330,94830,971310
Strandsvingel Swai3780,883710,894030,921152
Tim. Liljeros + engsv. Vestar4613234921276
Tim. Liljeros + strandsv. Kora3963314041131
Tim. Liljeros + strandsv. Swai4173204811217

Strandsvingel taper i Vågå

I feltet i Vågå er strandsvingel på vei ut og det er omtrent like mye ugras som strandsvingel. Bladfaks ga størst sumavling i tredje engår, og de rutene er helt frie for ugras. På andreplass kommer alle ledd med timotei i reinbestand eller blanding, det er relativt lite ugras fortsatt i timoteirutene. Nummer tre avlingsmessig er reinbestand av strandsvingel Swaj og engsvingel Vestar. Dårligst tørrstoffavling var det i strandsvingel Kora (tabell 1). Det er i tredje engår at ugras for alvor er med på å definere avlingsnivået i rutene hvor strandsvingelsortene er sådd i reinbestand. Kvalitetsmessig er det liten forskjell mellom leddene på 1.slått, men det er bladfaks som kommer best ut. På andreslåtten er det Kora strandsvingel som ligger noe foran konkurrentene, men her er det mye ugras og uklart hva som skal tilskrives det gode resultatet. Her tyder det på at Swaj utvikler seg raskere enn de andre artene og taper i næringsverdi. Bladfaks er klart best i avling og kvalitet.

På linje med timotei i Gausdal

Feltet i Gausdal holder seg bra, men det er blitt noe mer ugras. Strandsvingel ser ut til å overvintre godt så langt, og holder seg bra både i reinbestand og sammen med Liljeros. De rutene som ser dårligst ut er rutene med bladfaks og reinbestand av engsvingel. Særlig bladfaks trives ikke bra i feltet og det er etter hvert en del ugras i de rutene. Det var ingen sikre avlingsforskjeller mellom ledda i sum avling i Gausdal (tabell 1). Kvalitetsmessig er engsvingel og bladfaks hakket over, særlig timotei, på førsteslåtten. På de neste slåttene er det relativt likt, men det tyder på at strandsvingel har et noe raskere utviklingsforløp enn de andre. Særlig Swaj viser betydelig kvalitetsreduksjon med like lange høsteintervaller.

Holder følge med timotei etter to år i Rendalen

I feltet i Rendalen dominerer fortsatt sådde arter og høsten 2020 var variasjonen i ugrasmengde er mellom 5 og 20 %. I rutene med strandsvingel Kora var det minst ugras (5%). Strandsvingel Swaj hadde 15 % ugras, og det var på nivå med resten av feltet. Det var ingen sikre avlingsforskjeller mellom ledda i sum avling (tabell 3). Kvalitetsutviklingen på dette feltet er ikke veldig ulikt feltet i Gausdal. Timoteien går raskest fram på førsteslåtten. Deretter er det veldig likt. Sammenligner vi feltene videre er Gausdal ei uke tidligere på første slått og bare 5 uker mellom slåttene. I Rendalen er det 7 uker mellom slåttene. Her gjelder det å følge med for å ta ønsket kvalitet.

Tabell 3: Forsøksledd og avling i kg tørrstoff per dekar for andre engår 2020 i Rendalen, hos Bjørn H. Granerud 260 meter over havet.

Sveip for å se hele tabellen.

Ledd1. slått (17/6)FEm/kg ts2. slått (11/8)FEm/kg tsSum 2020
Timotei Liljeros5480,783580,88906
Timotei Grindstad516344860
Engsvingel Vestar4760,873540,88830
Bladfaks Leif4280,823360,86764
Strandsvingel Kora4740,843840,88858
Strandsvingel Swai4820,833620,88845
Tim. Liljeros + engsv. Vestar554357911
Tim. Liljeros + strandsv. Kora443342785
Tim. Liljeros + strandsv. Swai539343882