Rapportene etter analyse av grovfôr inneholder resultater for mange parametre, der både utvalg av målebegrep og sammenstilling av resultater med sammenligningsgrunnlag varierer mellom laboratoriene. Det er lett å gå seg vill i mengden av begrep og tall, men i de fleste situasjoner kan vi konsentrere oss om et mer begrensa utvalg. Ønsker du mer optimert fôrplanlegging vil et godt planleggingsprogram kunne utnytte flere av verdiene. Har du fått eller mistenker at du kan få et problem på fjøset, kan du finne forklaring blant tall vi normalt ikke legger vekt på, men ofte vil det også være behov for utvida analyse. Før du henger deg opp i litt avvikende verdier på enkeltfaktorer, er det viktig å huske at den viktigste årsaken som regel ligger i uttaket av prøven som blir sendt inn; fikk du et godt utvalg av representativt fôr, eller traff du den ene rundballen med jordinnblanding, smørsyregjæring eller dårlig fortørk i et skyggeparti av jordet?
Tørrstoff, pH og aske
Tørrstoffprosent sier deg først og fremst om du traff ønska fortørking, der rådet vil variere med blant anna ensileringsmetode (ball, silotype), høstetid (lite eller mye strå), transportkostnader og fôringssituasjon, sjøl om 30-35 % tørrstoff ofte regnes som optimalt for dyras grovfôropptak. Tørrstoffprosent er det viktigste målet for hvor mye fôr du kan få i en rundball, avgjørende for valg av type og mengde ensileringsmiddel og ikke minst for vurdering av flere resultatmål i analysen knytta til gjæringskvalitet.
pH forteller deg hvor kraftig ensileringsprosessen har vært og om fôret kan regnes som lagringsstabilt. Tradisjonelt har vi hatt fokus på å unngå smørsyregjæring og varmgang, og snakka om pH på max 4,2 for surfôr med mindre enn 25 % tørrstoff. Høg pH gir også mindre lagringsstabilt fôr, mest kjent fra fortørka silofôr. pH i fôret kan bli for låg, slik at det er ugunstig i vomma og reduserer smakeligheten. Fortørking og bruk av riktig tilpassa kjemiske ensileringsmidler er effektive metoder for å begrense gjæringa. Ønska pH varierer med tørrstoffprosent, slik at f.eks. pH 4,5 regnes som optimalt ved 35 % tørrstoff.
Aske brukes i første rekke som indikator på jordinnblanding, som igjen varsler om fare for smørsyresporer i godt fortørka fôr der vi sjelden får særlig smørsyregjæring. Aske over 100 gram pr kg tørrstoff varsler fare for jordinnblanding. Svært låge asketall tyder på lite belgvekster og undergjødsling med flere mineraler. Aske er ufordøyelig og har derfor betydning for måltall som har med fordøyelighet å gjøre. Uten korreksjon for aske kan fôret framstå som mindre fordøyelig enn det egentlig er.
Næringsverdiene; energi, protein og fiber
Vi finner flere måltall for flere av næringsverdiene i grovfôr, samtidig som næringsverdiene bør sees i sammenheng med tanke på valgt slåttetid, oppnådd kvalitet og bruk i fôringa.
Energi
De fleste kjenner begrepet fôrenhet, som fortsatt brukes til flere fôrtyper og dyreslag. Dette finner vi nå som FEm pr kg tørrstoff, dvs fôrenhet mjølk. Ønska verdi er avhengig av fôringssituasjon, alt fra vedlikeholdsfôr til søyer og ammeku til høgtmjølkende kyr på høg grovfôrandel. Ofte er det mest prat om hvordan oppnå høgenergi grovfôr til mjølkeproduksjon, med over 0,88 FEm pr kg tørrstoff, mens det er ganske kurant å finne fôr med under 0,80 FEm til vedlikeholdsfôr/ sinperiode. Hest har sin egen fôrenhet, med egen skala, der resultat også må vurderes med tanke på fôringssituasjon.
For energi har mjølkeprodusentene gått over til et anna, mer variabelt mål for nettoenergi: MegaJoule (MJ) pr kg tørrstoff. Verdien avhenger av fôringssituasjon og fôrrasjon, men i analyserapportene finner vi måltallet NEL 20 / NEL p20, som betyr nettoenergi ved dagsytelse på 20 kg mjølk. For helt enkel omregning kan du dele NEL 20 på 7 for å finne FEm pr kg tørrstoff eller omvendt, det vil si minst 0,88 FEm tilsvarer minst 6,2 MJ pr kg tørrstoff. Du finner begge verdiene, eksakt beregna, i analyserapporten.
Sukker er en del av energien og viktig blant anna for fettprosent i mjølk (mer sukker = mer fett). Verdien bør derfor sjekkes når det er problem med låg fettprosent. Høgt sukkerinnhold er også kobla til enkelte helseproblemer på hest. Sukkerinnhold har nær sammenheng med tørrstoff/fortørking og høste- og ensileringsforhold. Vanskelige høsteforhold og kraftig gjæring gir lågt sukkerinnhold i fôret. Optimalt sukkerinnhold blir derfor vurdert mot tørrstoffinnhold som et inntrykk av gjæringsprosessen.
Stivelse er også en del av energien, men uten betydning i grovfôr inntil vi snakker om helgrøde. Da vil det til gjengjeld være sentralt i vurderinga om vi faktisk har nådd helgrødeutvikling eller bare et grovt grønnfôr. Under prosessen til helgrøde «ombygges» sukker til stivelse i kornet.
Omregning fra NEL20 til FEm
Protein
I analyserapporten finner vi som regel minst fire måltall for protein: råprotein, løselig protein, AAT og PBV. For AAT og PBV gjerne både gamle verdier og nyere NorFor-verdier, som for MJ nevnt ovenfor. AAT er nært knytta til utviklingstrinn og til en viss grad gjæringskvalitet, mens PBV har tett sammenheng med råprotein. For kvalitetsvurdering kan vi ofte konsentrere oss om råprotein.
Protein er, som energi, sterkt knytta til plantens utviklingstrinn og enga bontaniske sammensetning, og dernest til nitrogengjødslinga. Forsøk har vist begrensa effekt på proteinnivå ved gjødsling utover det som trengs for til optimal avling. Ønska innhold må sees i forhold til dyras behov i ulike produksjonsfaser og vil derfor variere. Ikke minst må ønska innhold i surfôr vurderes mot sammensetning av fôrrasjon og hva det er mulig å utnytte sammen med andre fôrslag. Protein- og energiinnhold må sees i sammenheng, da det er en tilnærma naturlig balanse avhengig av art (mer protein i bladrike arter) som kan endres ved feil gjødsling. For eksempel er det ved 0,88 FEm/kg tørrstoff i kløverfattig timoteieng naturlig med 15-16 % protein, mens over 18 % tyder på overgjødsling. Slik kan vi bruke analysen ved gjødslingsplanlegging, ved at høgt proteininnhold sammen med middels til lågt energiinnhold tyder på overgjødsling med nitrogen og motsatt. Overgjødsling kan også gjenfinnes som høge ureatall i mjølk (eller høgt N-innhold i husdyrgjødsla). Vær klar over at råprotein beregnes utfra analysert nitrogeninnhold og dermed kan være overvurdert ved ubalansert eller sein gjødsling.
Fiber og fordøyelighet
Fordøyelighet og fiber henger tett sammen, og har virkning på energiverdien. Begge deler har direkte sammenheng med plantenes utviklingstrinn. For å få høgt grovfôropptak trengs høg fordøyelighet og moderat fiberinnhold, som betyr tidlig høsting. Fordøyelighet er som regel benevnt OMD i rapporten, som er engelsk betegnelse for fordøyelighet av organisk materiale, altså i prinsippet uten aske, og oppgitt som prosent.
Det mest sentrale fiberbegrepet er NDF, som gjerne ligger oppunder 500 gram pr kg tørrstoff ved 0,88 FEm i timotei. Låg NDF gir høg fordøyelighet, men husk at drøvtyggeren trenger fiber for at vomma skal fungere. Ved sein eller utsatt slått drar NDF seg fort opp mot 600, og da er vi som regel under 0,80 FEm pr kg tørrstoff. Belgvekster har mindre NDF enn gras, men høgere andel ufordøyelig fiber (iNDF), noe enkelte med høg kløverandel har erfart som litt vanskelig fôr.
Ufordøyelig fiber (iNDF) har normalt god sammenheng med NDF, men vi ser at den kan øke unormalt ved varme og tørre forhold. Dette slår også direkte inn på beregna energiverdi, og er årsaken til rask kvalitetsnedgang i førsteslåtten både i 2020 og 2021. Det er altså sjelden noe vi ser bare hos en enkelt produsent, men mer som generell års- eller sesongvariasjon.
Gjæringskvalitet
Den vanlige analysemetodikken gir oss tre måltall for gjæringskvalitet, i tillegg til pH og sukker som er nevnt tidligere. Dette er ammoniakk- eller ammoniumnitrogen (samme tall, ulik benevnelse), mjølkesyre og eddiksyre. I tillegg får vi smørsyre fra Ofotlab, men denne analysen er mindre sikker enn de andre med NIRS-analyse. Smørsyre kan analyseres sikrere med kjemisk metode, som er mer aktuell på surfôr med under 30 % tørrstoff der vi lettere kan få smørsyregjæring. I fôr med mer enn 35 % tørrstoff finner vi som regel smørsyreproblem som sporer.
Fortørking gir redusert gjæringsintensitet og dermed lågere tall for syrer og ammoniakk, sammen med høgere sukkerinnhold og pH. Resultat må derfor vurderes mot tørrstoffinnhold. Høgere innhold av gjæringsprodukter betyr at mer sukker er forbrukt, og i de fleste tilfeller at fôret er mindre smakelig. Høgt innhold av ammoniakknitrogen tyder på proteinnedbryting og redusert fôrverdi. Smørsyreinnholdet skal være under 4 gram pr kg tørrstoff uansett. Vi får ikke resultat for innhold av sporer med standard analyse, så ved antatt problem må det tas hygienisk analyse.
Ved 35 % tørrstoff er ønskelig nivå inntil 30 gram mjølkesyre og 15 gram eddiksyre. Analysemetoden for ammoniakk er litt ulik mellom laboratoriene, så grensa for godkjent kvalitet går ved 80 gram pr kg nitrogen hos Ofotlab og tilsvarende 100 gram hos Eurofins.
Mineralinnhold
For optimal fôring og gjødslingsplanlegging er det en fordel med mineralanalyse i tillegg til standard analyse. NIRS-metoden er ikke like treffsikker, dvs godt kalibrert, for alle mineraler, så der er tilleggspakke med kjemisk analyse aktuelt. NIRS-analysen gir oss imidlertid et greit inntrykk, også som grunnlag for eventuelle ekstra analyser. Skal analysen brukes til gjødslingsplanlegging, må du ha god kontroll på hvor fôret stammer fra slik at det kan vurderes mot jord og gjødsling. Konsentrasjonen av ulike mineraler endrer seg etter hvert som planta vokser, så mineralanalyse må tas sammen med vanlig fôranalyse.
Andre resultater
I tillegg til de nevnte måleverdiene inneholder analyserapportene fra laboratoriene noen andre resultater i ulikt omfang. Blant disse vil vi gjøre oppmerksom på nitrat-nitrogen, som har dukket opp de siste par åra. Høge nitratverdier kan gi problem med fôring og dyrehelse, og kan skyldes dyrkingsmessige forhold.
Vil du diskutere med rådgiver?
