Separert storfegjødsel gir gode gjødselprodukt

Interessen for separering av blautgjødsel i en fast og en flytende fraksjon har tatt seg opp de siste åra, blant anna på grunn av muligheter for redusert langtransport av næringsstoff, redusert behov for (økt) lagerkapasitet, potensiell bruk av fast fraksjon som strø og gode røre- og spredeegenskaper for flytende fraksjon. Det finnes flere leverandører, modeller og tekniske utførelser i markedet, men hovedprinsippet er det samme: skrupressing av gjødsla mot et såld og et organisk filter, der ulik vektbelastning brukes for å justere tørrstoff i fast del og kapasitet på prosessen. Fastgjødsla kan lagres rett på bakken om den er tørr nok (minst 25 % tørrstoff), mens flytende del enten kan gå i retur til blautgjødsellageret eller over i et eget lager. Den faste, fiberrike fraksjonen kan brukes til strø når den er tørr nok (over 30 % tørrstoff), og er homogen og lett å spre med tørrgjødselvogn.

Forsøk med separert gjødsel i Innlandet

I 2021 gjennomførte vi i NLR Innlandet fire forsøksfelt for å teste gjødselverdien av separert gjødsel, med delfinansiering med klima- og miljømidler fra Statsforvalteren i Innlandet. Formålet med forsøka var å finne nitrogenvirkningen av fraksjonene etter separering av blaut storfegjødsel, når gjødsla brukes på eng til slått. Til sammenligning brukte vi useparert storfegjødsel og ulike mengder Fullgjødsel. I ett felt ble i tillegg biogjødsel fra Mjøsanlegget tatt med som målestokk. Forsøka ble gjennomført med gjødsling etter 1.slått og høsting av 2.slått. Vi sikta mot 8 kg mineralsk N pr dekar der vi brukte organisk gjødsel. Mengde husdyrgjødsel ble bestemt utfra kjente verdier, generelt eller tidligere analyser hos feltverten. Det ble tatt prøver til analyse i forbindelse med spredning på tre av felta, for å kontrollere avlingsresultat. Husdyrgjødsla er spredd manuelt. Ved kalibrering før spredning av gjødsla viste det seg at planlagt mengde tørr gjødsel ga urimelig tjukt dekke oppå bakken og mengden ble redusert. Sjøl redusert mengde ga et betydelig gjødsellag.

Tabell 1: Avlingsresultater (kg tørrstoff per dekar) for andreslått i 2021. (sveip for å se hele tabellen)

Veksten utover sommeren var prega av tørkestress i store deler av Innlandet, og slo også ut i våre felt. Det var nok medvirkende til at felta ga mer ujamne resultat enn normalt, i tillegg til moderat avlingsnivå.

Gjødselanalysene viser at det både i Valdres, Midt-Gudbrandsdal og på Hadeland ble gitt mindre nitrogen med husdyrgjødsel enn planlagt (unntatt tørr på Hadeland), og størst underdosering med separert gjødsel. I gjennomsnitt for de tre felta ble det tilført 4,8 kg N fra våt fraksjon og 6,1 kg N fra ubehandla blautgjødsel. Merk at gjødsla er tildelt etter ammonium-nitrogen, som innebærer noe ammoniakktap under alle praktiske forhold. Sjøl med gylle vil 25 % ammoniakktap være regna som et bra resultat ved overflatespredning om sommeren, det vil si at 8 kg N tildelt kan forventes å gi virkning på 6 kg N.

I gjennomsnitt ga ikke tørr separert gjødsel avlingsøkning sammenligna med ugjødsla ruter. Det skyldes blant anna tørre forhold som ikke ga frigjøring av nitrogen og veksthemming på grunn av gjødsellaget rundt plantene. Sjøl om gjødsla i og for seg har bedre spredeegenskaper enn talle, må vi derfor begrense mengdene ved overflatespredning. Tørr fraksjon er langt bedre egna til nedmolding.

Våt separert gjødsel ga like god eller bedre N-virkning enn useparert storfegjødsel. Når vi samtidig vet at på minst tre av felta ble det tilført mindre mineralsk nitrogen i våt separert enn useparert gjødsel, ser det ut til at utnyttingsgraden er litt bedre, trolig på grunn av lågere ammoniakktap. Både i forsøka og hos vertene ble det registrert mindre tendens til danning av belegg eller gjødselstriper etter spredning av våt separert enn useparert gjødsel. Sjøl om det er igjen en del tørrstoff etter separering er dette langt mer finfordelt enn uten separering, og det gir bedre viskositet i gjødsla. Fra feltet i Sør-Gudbrandsdal ser vi at det er oppnådd samme avling med våt separert storfegjødsel som med biogjødsla som er kjent for gode spredeegenskaper.

Resultatene fra Fullgjødsel-ledda er mer ujevne enn vanlig, sannsynligvis på grunn av vekstforholda. I gjennomsnitt har vi likevel fått litt større avling med 8 enn 6 kg N/daa, og våt separert ga praktisk talt samme avling som 6 kg N i Fullgjødsel. De praktiske spredeegenskapene innebærer at vi trolig kan spre våt separert gjødsel med større sikkerhet enn useparert gjødsel tilsatt moderate mengder vann under varierende værforhold ved spredning.

Uttak av gode prøver til gjødselanalyse er en utfordring, som til en viss grad forklarer til dels uventa resultater. I tillegg gir ulike opplegg rundt separeringa ulikt resultat. Her er det i Valdres separert «etter boka» med gjødsel henta fra en gjødselkjeller og våt separert gjødsel overført til egen kum. I Midt-Gudbrandsdal kjøres flytende gjødsel fra separeringa tilbake til lageret med en miks av fersk gjødsel og tidligere separert våt fraksjon.

Vertene til disse felta har først og fremst mål om å bedre spredeegenskapene for bruk av husdyrgjødsla på eng, og ikke mål om å få tørr fraksjon opp i tørrstoff så det kan brukes som strø. Derfor lander tørr fraksjon på inntil 25 % tørrstoff, da høgere tørrstoff er kapasitetskrevende, spesielt med de modeller separator som er valgt.

Vi ser at det blir med en del fosfor over i våt fraksjon, samtidig som det blir igjen bra andeler kalium i tørr fraksjon. Begge er derfor gode, allsidige gjødseltyper til fôrdyrking. Varierende resultater mellom feltvertene illustrerer godt at det er nødvendig med egne prøveanalyser for å utnytte gjødsla optimalt.