Det kan være flere grunner til at en vurderer reparasjonssåing, eller suppleringssåing av eng:
Overvintringsskader – enten flekkvis, eller at enga er glissen.
En har kjøreskader av mindre omfang fra forrige våte høst, som bør repareres.
Mye areal med skader slik at en ikke rekker å fornye alt på ett år.
Ønska grasarter har gått ut, og en vil få de inn i enga igjen uten full fornying. Altså forlenge engas levetid.
Ikke anbefalt
Reparasjonssåing sent i sesongen er nok ikke noe vi vil anbefale. En viktig grunn til dette er konkurranseforholdet til de etablerte plantene. De har store fordeler, med etablert rotsystem og naturlig rask gjenvekst etter slåtten. Så må det være ung eng der frøet fortsatt kan oppnå god jordkontakt. Får vi et torvsjikt kan frøet bli liggende uten jordkontakt.
Det som i år kan tale for at det kan fungere er at vi fikk en relativt tidlig slått og jorden er fuktig og varm på sommeren.
Ved reparasjonssåing på våren får de nysådde plantene lys og gode forhold etter slåtten. Ved såing i juni/juli og slått i august blir det for kort tid igjen av vekstsesongen til at nye planter blir godt nok etablert før vinteren. Jo tidligere man får sådd, jo mer robuste planter og dess bedre vil plantene klare seg gjennom vinteren. Nyetablerte planter bør være 10-15 cm før vinteren.
Flerårig raigras
Flerårig raigras har vi erfaring for at overvintrer greit første året, men nokså stor utgang i høyereliggende strøk. Dette er noe vi anbefaler i eldre eng, for å forlenge levetida ett år, men da sådd om våren, for å gi effekt på senere slåtter. Det vil ikke gi noen særlig effekt på årets avling, å så det i juli.
