I flatbygdene rundt Mjøsa har det vært gjort forsøk med fôrmais siden starten av 90-tallet, men det er nå i de siste årene vi har sett at maisdyrkinga slår an. Et mildere klima, med tørrere, men også våtere vær, gjør at mulighetene for maisdyrking blir større.
– Mais krever lite innsatsfaktorer og har kun ei høsting som gir store tørrstoffavlinger. Men den krever litt annerledes så- og høstelinje enn ved vanlig grovfôrproduksjon, sier NLR-rådgiver Kari Tjentland. Hun jobber som grovfôrrådgiver, og dette er hennes andre sesong som rådgiver på mais og for maisdyrkere.
Henter inn kostnadene på halv avling
I forsøksfelt på Østlandet fra 2005-2018 lå gjennomsnittsavlingen på 1312 kg ts/daa, mens sortsfelt fra Østafjells i 2023 ga snittavling på 1655 kg ts/daa. Det er høye avlinger i forhold til grasproduksjonen per høsting. Tall viser at ved halv avling, ca. 800 kg ts/daa så har du dekket opp for produksjonskostnadene for maisåkeren din, sier rådgiveren.
En stadig jakt etter bedre grovfôr
Mais er et viktig fôrmiddel til storfe, og det importeres over 100.000 tonn mais årlig til kraftfôrproduksjon. Ønsket om høyere selvforsyningsgrad og økt energibehov til kua gjør oss mer villige til å prøve å dyrke veksten selv. I 2024 dyrkes det omkring 7000 dekar mais i Norge, og både rådgivere og frøforhandlere ser en økning i salget fra år til år.
– Som fôrmiddel er mais et godt fôr, det er høyt på stivelse og har god fiberfordøyelighet. Den høye smakeligheten kan bidra til å øke fôropptaket, samt økt melkeytelse og økt proteininnhold i mjølka. Det er derimot lite protein i mais, så fôringsmessig bør man ha et grovfôr med godt proteininnhold, eventuelt tilføre protein via andre fôrmidler, forteller Kari. Hun har erfaring fra kraftfôrbransjen, og har satt opp mange fôrplaner der mais er en del av rasjonen.
– I Norge er anbefalingen at mais kan dekke opp mot 50 prosent av rasjonen til mjølkeku, og dermed kan en del kraftfôrkostnader reduseres, legger hun til.
Maisen krever en lang vekstsesong for å bli moden
Mais er en C4-plante, det vil si at den trenger varme og mye global stråling for å utføre sin fotosyntese. De lange vekstdøgna og økt global stråling har gjort det mulig å høste mange fôrenheter på målet, også rundt Mjøsa.
– For å komme fram til modning krever mais omtrent 2400 maisvarmeenheter, en tall beregnet ut fra maks og minimumstemperatur gjennom vekstsesongen, sier også rådgiver i NLR Østafjells, Nandor Siles. Han jobber som grovfôrrådgiver, og særlig med proteinvekster og mais.
Vekstsesongen er stort sett fra midten av mai til ut i oktober, eller til frosten setter inn. Frøene vil gjerne har en jordtemperatur på 8 grader ved såing, og pH bør ligger over 6. De beste vekstforholda er i godt drenerte, solrike og lite vindutsatte områder.
– Jevn sådybde på 4-6 cm er viktig for å sikre nok fukt til frøene. Et løst jordlag på toppen gir gode forhold for starten av veksten, legger Nandor til.
For å sikre at plantene får i seg nok næring bør man gjødsle med en god del husdyrgjødsel på våren. Maisplantene utnytter seg veldig godt av møkka.
– Fosfor er ikke plantetilgjengelig før omtrent 16 grader i bakken, så det bør gjødsles ved såing med fosfor og nitrogen, for eksempel OPTI-START 12-23-0 eller OPTI-START 14-18-0 (4s), sier Siles.
– I den siste er det også litt svovel, som er viktig på våren i kald jord, supplerer Tjentland.
Ugrasbekjempelse er en viktig faktor i dyrkinga
Mais er ømfintlig for ugras i tidlig vekst på grunn av sin noe seine utvikling, og det bør utføres ugraskamp med jevne mellomrom i starten. En kombinasjon av mekanisk og kjemisk ugraskamp gir gode resultater i forhold til ugraset.
Pass på tørrstoffet ved innhøsting
Innhøsting av mais er klart når tørrstoffet ligger rundt 30 prosent. Da er utbyttet størst og fôropptaket maksimalt. Avlinga er også lettest å ensilere og oppbevare ved tørrstoff på mellom 30-34 prosent ts. Siles forteller at tørrstoffverdien finner en lettest ved å brekke en kolbe i to, og klemme på kjernene.
– Er det vanskelig å klemme ut en dråpe fra kjernen, ligger tørrstoffet i kolben på ca. 45 prosent, og hele planten da på ca. 30 prosent, legger han til.
Ved tegn til frost bør en likevel vurdere tidligere høsting. Frost vil påvirke ensileringsprosessen.
Utsatt for varmgang
Det bør benyttes konserveringsmiddel ved høsting for på grunn av det høye stivelsesinnholdet, og for å sikre seg mot varmgang ved åpning av siloen. Kofasil Stabil er basert på salter, som er godt egna til mais.
Den vanligste formen for oppbevaring av mais er i plan- eller stakksilo. Kari sier at en bør høste maisen ved en tørrstoffprosent på rundt 30 prosent, og da vil det være minst tap til avrenning.
– Teknikk ved innlegging samt uthenting av siloen er viktig å merke seg, både for å hindre varmgang etter åpning, men også avrenning av silopressaft, sier Tjentland avslutningsvis.
Interessert i å lese mer om mais og maisdyrking?
Maisveileder: Dyrkingsveileder fôrmais | Norsk Landbruksrådgiving (nlr.no)
Rådgivere Innlandet: Medarbeidere | Norsk Landbruksrådgiving (nlr.no)
