Oversatt og tilpasset til norske forhold av Stein Jørgensen.
Seges holdt i april 2021 et webinar om kløvergrasmarken som proteinfabrikk. Torben S. Frandsen spesialkonsulent ved Seges, kan fortelle at kløverandelen på tvers av grasblandinger korrelerer med proteininnholdet / kg tørrstoff. Dess høgere kløverinnhold jo høgere proteininnhold. Samtidig fremhever han at det på tvers av grasblandinger ikke er mulig å gjødsle seg til høgere proteininnhold. Selv om gjødslingen har en viss effekt i blandinger med lav kløverandel, vil ikke proteinet nå opp til sammen nivå som ugjødslede blandinger med høyere kløverinnhold. Frandsen fremhever også at i den sammenhengen at en høy hvitkløverandel har en negativ effekt på det samlede utbytte ved høyere kløverandel, mens en høy kløverandel i en blanding med både hvit og rødkløver ikke påvirker utbyttet negativt.
Danske forsøk
Forsøk utført av SEGES med 11 forskjellig såfrøblandinger fra 2018 – 2020 fant de at rødkløverblandinger med 5 slåtter i løpet tre bruksår, presterte 10 – 15 % høyere proteinutbytte enn hvitløverbaserte blandinger. De fryktet for drastisk fall i fordøyligheten, men Torben S Frandsen i SEGES meddeler at fordøyligheten ikke faller mer igjennom mai måned i blandinger med rødkløver i forhold til uten rødkløver, men at nivået er selvsagt forskjellig i de ulike blandingene.
Ser vi på tredjeslåtten, begynner rødkløverblandingen til gjengjeld å markere seg. Da faller de mer i fordøyelighet enn i de hvitkløverbaserte.
Tidligere slått for høyt proteininnhold
å tvers av alle blandinger har de i gjennomsnitt av forsøk 2019 – 2020 som forventet funnet en uttynningseffekt – i takt med at utbytte stiger lineært, så faller proteinnivået pr kg TS tilsvarende. Proteinet falt med ca 3 gram / dag, det er med andre ord viktig å ta slåtten tidlig, hvis høyt protein er målet.
Antall slåtter er jo ofte høyere i Danmark. Torben S Frandsen viser med resultater fra forsøk fra 2008 – 2009 hvordan utbyttet / avlingen pr haa er uendret ved intensivering fra 4 til 5 slåtter. Der de økte fra 5 – 6 slåtter fikk de en nedgang på 6 %.
Til gjengjeld for nedgangen oppnås det en økning av proteininnhold / kg TS, og dermed økes det samlede råproteinutbytte med ca 150 gr til 180 gr/kg ts. Da øker også fordøyligheten av organisk stoff fra 74 til 78 %.
En opplagt strategi for å forbedre utnyttelsen engfrøblandinger med kløver kan være å øke antall slåtter, i dette danske forsøket viser det seg ved å øke fra fire til eller seks slåtter. Dette er ikke direkte overførbart til nor- ske forhold, men det å vurdere en tidligere første slått for å rekke tre eller fire slåtter kan være aktuelt i noen områder i Innlandet.
Torben Frandsen bemerker at en tidlig første slått som konsekvens av mange slåtter, gir en økt strådannelse i engas videre utvikling. Dermed blir slåttetidspunktet enda viktigere i de påfølgende slåttene.
AAT og PBV kan rammes
Spesialkonsulent Irene Fisker fra Seges HusdyrInnovation utdyper videre at en optimering av fôrplanen i forbindelse med en oppjustering av kløvergrasensilage i rasjonen er nødvendig. Den optimale mengde råprotein ligger mellom 160 – 165 gr / kg TS (likt som i Norge). Forutsatt at AAT og PBV normene er oppfylt. Justerer man fôrplanen etter ensilasje med et høgt proteininnhold, så justeres proteinfôringen ellers. Og da kan man skru opp tildeling av ensilasjen såfremt fordøyligheten tillater det.
Da AAT-verdien er vanligvis er relativt lav i kløvergrasensilasje, vil man til gjengjeld ofte ligge høyt på PBV og råprotein vil ofte være høyt når denne delen av rasjonen justeres oppover. Irene Fiskers beregninger i to tilfeller viser imidlertid at det i både konvensjonelle og økologiske sammenhenger er det mulig å treffe målverdiene for AAT og PBV ved oppjustering av kløvergress og med ytelsesøkninger på grunn av økt fordøyelighet.
Hvis du vurderer å øke antall slåtter på din egen gård, er det det er imidlertid viktig å vurdere om det er plass i fôrplanen for at AAT-nivået skal senkes. Beregningene ble gjort etter «fuld lagkage-prinsippet» noe som betyr at alle slåtter legges til hverandre, og derfor blir alt oppfôret til melkekyrene.
Kan gi økonomisk gevinst
I forlengelse av fôrplanene, ga Morten Nyland Christensen, spesialkonsulent i Seges Business Economics, en oversikt over økonomiske potensialer i økt råprotein innhold og fordøyelighet hos kløvergress-ensilasje gjennom en eller to ekstra årlige slåtter.
Mens seks-slåtters strategien ideelt resulterer i høyere inntjening gjennom et økt ytelsesnivå i fjøset, gir den i sin tur høyere utgifter i feltet. Disse skyldes blant annet et mindre område for fôrkorn eller salgsavlinger som følge av økt areal ved å kløvergress, da utbyttet avtar ved overgangen til seks slåtter, delvis to ganger maskinkostnaden for kløvergress sammenlignet med fôrkorn – kostnader som økes ytterligere med en eller to ekstra slåtter, og til og med på et økt areal.
I det konvensjonelle tilfellet basert på 5 slåtter, vil en 12.500 kg EKM per årsku og ei avling på 920 FEm / daa. Ga 6-slåtts strategien en beregnet ytelsesøkning på 60 kg EKM per årsku og et økt nettoresultat på 2 kroner per årsku.
Hvis råvareprisene på korn økes fra DKK 1,05 til DKK 1,35 per kg, og fra 1,90 til 2,50 kroner per kg viste beregninger en jevn beskjeden økning i nettoresultatet på 32 DKK, da både det innkjøpte proteinfôr og salgsavlinger i dette scenariet øker i pris. I den konvensjonelle sammenhengen er det derfor ingen indikasjoner på at det er noen stor gevinst å hente på en 6 slåttsstrategien, men det kan ifølge disse beregninger la seg gjøre uten å forringe nettoresultatet.
I det økologiske tilfellet med et grunnleggende utbytte på 11300kg EK per årsku og ei avling på 780 FEm/daa ga overgang fra fire til fem til en forventet ytelsesøkning på 110 kg EKM per årsku, og dermed økende netto utbytte på 594 DKK per årsku.
Fra fem til seks slåtter vil den forventede ytelsesøkningen være 90 kg EKM per årsku, og dette vil føre til en økning i nettoresultatet ytterligere DKK 387 per årsku. Er overgangen fra fire til seks slåtter er det hele 981 kroner / årsku å hente.
Tilpasses beregningene i retning av dagens situasjon, vil en prisøkning på C-blanding fra DKK 4,4 til DKK 4,9 per kg, og en nedgang i prisen på fôrkorn fra DKK 2,3 til DKK 1,6 per kg, så stiger nettoresultat til 652 DKK per årsku ved overgangen fra fem til seks slåtter.
I et alternativt økologisk scenario med en lavere ytelse på 10 300 kg EKM og uten mais i fôrplanen, men fortsatt et utbytte på 780 FEm/daa, vil nettoresultatet bli DKK 251 per årsku.
Så det ser ut til at det er mest å få fra seksslåtters-strategi i besetninger med høy ytelse, spesielt med dagens høye priser på protein og lave priser på fôrkorn. For alle scenarier Martin Nyland Christensen understreket imidlertid at den presise effekten av en omlagt slåttestrategi er selvfølgelig svært gårdsspesifikk. Potensialet avhenger blant annet i stor grad av hvilke arter som kløveren erstatter om AAT-nivået i fôrplanen tillater å ombytte tilskuddsfôr med gras og av responsen i fjøset.
