God agronomi
God agronomi er grunnleggende innenfor landbruket, også når det gjelder klima. Drenering, kalking, jevnlig fornying av eng, vekstskifte, valg av riktig frøblanding og vurdering av riktig slåttetidspunkt danner et godt utgangspunkt for å få til store grovfôravlinger av god kvalitet. Her vil utnyttelsen av innsatsfaktorer være vesentlig. Et eksempel er hvordan utnyttelsen av nitrogen, fosfor og kalium fra gjødsel reduseres når pH synker (tabell 1). Dette er både sløsing med gjødsel og penger. I tillegg skal man være klar over at overskudd av nitrogen ikke gir bedre avling, men øker faren for utslipp av lystgass. Bruk av belgvekster vil slå positivt inn, men det forutsetter at man tør å utnytte deres nitrogenfikserende egenskaper, og ikke gjødsle for hardt da dette vil medføre at de går ut av enga.
I klimakalkulatoren for sau vil høye tørrstoffavlinger gi reduserte utslipp per produsert enhet. Høye avlinger binder mer karbondioksid i rot og halm. I tillegg vil grovfôrkvaliteten påvirke utslippet av metan under fordøyelsen i vomma. Inneholder grovfôret mye fiber på grunn av for eksempel seint slåttetidspunkt, vil sauen produsere mer metan sammenligna med et mindre fiberrikt (og dermed mer lettfordøyelig) grovfôr. Et grovfôr av god kvalitet med tilstrekkelig mengde protein vil også gjøre at forbruket av kraftfôr kan reduseres og/eller man kan bruke mer norsk korn i kraftfôret som gir mer moderat proteininnhold.
Vit hva du fôrer med
Like grunnleggende og viktig som god agronomi i klimaarbeidet er det å vite hva man fôrer med. Saueholdet er delt inn i gitte faser som gjør det mulig å skape seg en god oversikt over fôrbehovet i de enkelte periodene, i tillegg vil enkeltindivider grupperes etter hold og antall foster. Dessverre er det vanskelig å følge opp fôrbestillinga hvis man ikke veit hva rundballene inneholder da det viser seg gang på gang at en rundball er ikke en rundball. Som sagt vil et mer fiberrikt grovfôr føre til økt metanutslipp. Det vil også inneholde mindre energi og protein per kg TS som medfører at man må kompensere med kraftfôr i de periodene hvor fôrbehovet er størst. På samme måte som for grovfôravlinger så vil et høyt produksjonsnivå medføre mindre utslipp per produsert enhet. Det vil si at overfôring av for eksempel protein til et dyr som ikke har behov for det, vil være sløsing med nitrogen og dyrt for lommeboka. I tidlig drektighet er det blant annet vist gjennom forsøk at moderat fôring fører til at morkaka utvikler seg mer optimalt enn med sterk fôring. Det er spesielt flere kontaktpunkter mellom mor og foster som utvikles ved moderat fôring. Dette gjør at tilført næring går til fosterproduksjon og ikke mora som igjen resulterer i et mordyr i normalt hold med levedyktige lam (Wallace et.al (2001)). For å svare godt på bestillinga fra fjøset er fôranalyser avgjørende. Det kan også være hensiktsmessig å telle og veie bunter for å beregne fôrlageret man har disponibelt gjennom innefôringssesongen.
Balansegang mellom produksjon og biologi
I tillegg til å fôre rett fôr til rett dyr til rett tid er det flere ting på dyresida som spiller inn i klimaarbeidet. Friske, fine dyr i normalt hold er et godt utgangspunkt. Dyr som sliter med sjukdom eller fruktbarhet som påvirker deres produksjonsnivå er kostbare både for bonden og for klimaet. Samtidig handler det om å finne en balansegang mellom produksjonsytelse og hva biologien tåler. For eksempel vil et høyt lammetall i besetningen tære på søyas holdbarhet og risikoen for sjukdommer og helseplager øker. På høsten bør slaktelam følges hyppig opp med veiing og holdvurdering for å treffe best mulig med slakteresultatet.
Forskjell på bærekraft og klima
I diskusjonen om klima skal man være bevisst på når man bruker ordet klima og ordet bærekraft. Klimakalkulatoren er et verktøy for å beregne klimautslipp i saueholdet, men inneholder ikke per dags dato bruk av utmarksbeite. I et «grasland» som Norge er utnytting av beite et viktig bidrag i matproduksjonen som har ringvirkninger som arbeidsplasser, levende bygder og bevaring av kulturlandskap. I tillegg til klimakalkulatoren blir beitebruk og verdier knytta til dette et viktig fokusområde i samtale mellom bonde og rådgiver.
En tydelig trend blant forbrukerne er økt bevissthet på dyrevelferd. Klimakalkulatoren i tillegg til dyrevelferdsprogrammet som snart lanseres hos sau, er to verktøy for å bevise at produsentene tar ansvar for nettopp dette, og ønsker å bevise bærekraften i saueproduksjonen.
Kilder:
- Gauslaa, I. (2018) ingen unnskyldning for å ikke kalke, Buskap (2).
- Wallace J.M., Bourke D.A., Da Silva P., Aitken R. (2001). Nutrient partitioning during adolescent pregnancy. Reproduction, 122, 347-357.
