Beiting av utmark er viktig for det biologiske mangfoldet. De aller fleste planter er avhengig av beitedyr for å overleve. Dette kommer av at de trenger lys ved at gresset og andre vekster holdes nede, slik at de kan vokse på samme tidspunkt som beitedyra er med å formere plantene videre. Viktig regel er at utmarka skal ikke på noen salgs måte bli kultivert eller gjødsles med annet enn det dyra selv bidrar med.
Problematikk
For å gi godt utbytte i produksjonen må plantene som vokser i utmarka være produktive, næringsrike og smakfulle. Er plantene under denne kategorien kan man si at beitet er i en slags funksjon til jevne ut godt fôr etter god kvalitet. Dermed får beitedyrene mye godt fôr som resulterer til en høy produksjon. Eksempel på dette kan være tilvekst på husdyra. Unge dyr, som kalver og lam får ekstra god tilvekst om disse faktorene ligger til grunn. Man vil fort se dette ved sanking om høsten. Mange veier dyrene før og etter slipp. Det er da man kan finne ut om dyrene har fått gunstig tilvekst ved hjelp av utmarksbeiting. Beitepåvirka vegetasjon kan komme av at beiting påvirker konkurranseforholdet mellom plantene. De artene som tåler å bli beita ned flere ganger i vekstsesongen kommer som regel best ut. Dette er fordi at de plantene som lever i utmarken er avheng av å bli beitet flere ganger, har de ikke den evnen ligger det ikke til rette for disse plantene på utmark. Om disse plantene får en situasjon der de blir satt tilbake i forhold til mindre verdige planter, eller i verste fall planter som da er i ubetydelig grad beitet, vil da beitet bli både forringet og enda mindre produktiv. I alle tilfeller vil man komme til et kompromiss med planter som vil både håndtere beitingen og gi bra fôr til beitedyra. Det ligger problematikk ved det å beite, beiting er en økologisk sammenheng mellom beitedyrene og plantene. Denne sammenhengen (samspillet) kommer av naturlig økosystemer som jobber sammen. Der hvor beitedyra stadig beiter på vegetasjonen er det relativt stabile økosystemer. Beitedyrene på utmark beiter i stor grad på den vegetasjonen som bevarer artssammensetningen og der det er et åpent landskap.
Utmark
På utmark er det store areal i forhold til dyretall og produksjonstall, og produksjon per areal er liten på utmarksbeite. Her blir ikke plantene påvirka på samme måte med flere gjentatte avbeiting gjennom sesongen, som det vil ha gjort på innmarksbeite. På utmarksbeite får man ikke pusset av med noe slags mekanisk hjelpemiddel. Her trengs det en god tilpasning mellom tilgang på beitefôr og beitepress, eller i hovedsak dyretall i forskjellige perioder. Derfor kan man si at beitepress og slippetidspunkt er en av de viktigste faktorene til utmark.
Kvalitet på beite i utmark
Kapasiteten på beite har noe å si for hvor mange dyr som kan slippes. Disse kategoriseres i tre forskjellige. Svært godt utmarksbeite, God utmarksbeite og mindre god utmarksbeite.
Beitedyrene
Beitedyrene er med på å påvirke beiteplantene som er på utmark ved av beiting av plantedeler, ved både fjerning og flytting av næring som skjer gjennom opptak av planter og ved avføring av møkk og urin.
Dyrenes beitemåte på utmark
Forskjellige planter har både ulik smak og næringsverdi. Beitedyra går som regel på det de liker best så lenge de har stort utvalg å velge mellom. Når det gjelder utnyttingsgraden kan den variere mye ut ifra beite-vanene til dyra. Valget av beiteplanter og område kommer av tilgjengelighet, fordeling av vegetasjon, plantemangfold, beitepress, årstid, vær og mulighet for ly, plassering av for eksempel saltstein m.m.
Beiteplanter på utmark
De viktigste beiteplanter for husdyra i utmarka er under disse kategoriene: Gress, halvgress, urter og lauv.
Utmarksplantenes vekst
Plantenes vekst fører til produksjon på beitet. Denne prosessen skjer ved hjelp av fotosyntese sammen med næringsstoffer fra jorda i plantene. Fotosyntesen er hovedprosessen til plantene. Fotosyntesen er å bygge fram noe ved hjelp av lys. Planter bruker fotosyntesen for å leve. Denne prosessen er i bladene til de grønne plantene. Bladene tar opp karbondioksidmolekyl fra lufta. Røttene tar ut vannmolekyl fra bakken, alt av næring skjer her
Endring ved botanisk sammensetning
Noe som her har blitt nemt tidligere er at alt beiting er selektiv. Seleksjonen vil si at beitedyrene tar ut både smakfulle planter, og plantedeler. Dette vil si at dyra velger ut de vegetasjonstypene som gir et best beiteutbytte. Derfor blir de mest smakfulle plantene mest utsatt i form av belastning enn de andre plantene som ikke er så smakelige. Beitedyrene beiter i form av selektivt på vegetasjonstyper og arter. Dette gjør at noen områder blir mindre beitet og får dermed en naturlig vegetasjonsutvikling, mens andre blir mye beitet og med det får en beitepåvirket vegetasjonsutvikling.
Praktisk beitebruk
Ideologien bak praktisk beitebruk må være å slippe dyra til fjells tidligst mulig for så å sanke senest mulig på høsten, bare i Frons kommunene er det stor variasjon i de forskjellige beiteområdene. For eksempel så er det mange som slipper storfe i Vinstervatna, dette er høgfjellsområde og beiteslipp kan tidligst gjennomføres 1, juli. Og sanking er fast den helga som er nærmest 10. september hvert år. I andre beiteområde f.eks. Årstulen og Børkdalen har beiteslipp vært gjennomført mellom 1. og 15. juni hvert år. Sanking så tett oppunder elgjakt som mulig, og som regel rundt 25 september, dette gjør at husdyra kan gå én måned lenger på utmarksbeite hvert år, som gir en positiv effekt på tilvekst på kalver og lam. Bonden sparer også store beløp på at han slipper å tilleggsfôre dyra hjemme med rundball.
Mindre bruk av utmark
Gjør at landskapet blir mer og mer grodd igjen. Mindre bruk av utmark kommer av sen slipp av dyr, sen vår, sen kalving og klima i ulike områder varier.
