Hva kan du gjøre med flomskadd fôr ?

Flommene i 2011 og 2013 kom begge tidlig, ved pinsetider, og skadene hadde litt anna preg enn årets flom. Graveskadene og utvaskinga var større da, mens vi i år har mye høsteklart grovfôr som har stått under vann i kortere eller lengre tid. Vi finner store forskjeller også i år; jordartsforskjeller og neddemt tid som 2011/13, men noen hadde rukket 2.slått mens andre venta på rimelig høstevær til en seinere 2.slått. En del av denne 2.slåtten er trolig så klemt til jorda, og stedvis tilslemma med jord, at den blir svært vanskelig å høste og ikke egna som dyrefôr. I tillegg til mulige helseproblemer tar jorda plass i vomma uten å bidra med næringsverdi, så det blir underfôring. Utsiktene til god fortørk og vending/risting av fôret før det plukkes opp er heller ikke gode for tida.

Mesteparten av erfaringene vi omtaler her stammer fra 2011, da det blant anna ble tatt en del prøver av forurensa fôr i samarbeid mellom NLR Gudbrandsdalen og TINE.

Mye jord på plantene

Mange steder la flommen igjen mye jord på plantene. Kløver, høymol, løvetann og kveke var «effektive» til å samle mye jord, men også horisontale blad av timotei og engsvingel. Hastighet på vatnet virket inn på forurensingsgrad. Der vatnet sto rolig ble det avsatt et tjukt lag med jord på plantene. Der vatnet strømmet friskt over graset, ble det avsatt mindre sedimenter. Graden av forurensing varierer derfor mye. Trond Haraldsen i Bioforsk (nå NIBIO) mente at jorda som la seg på plantene under flommen, består av mye silt og litt finsand. Innholdet av organisk materiale er lågt.

– bruk ekstra dose ensileringsmiddel

Jordinnblandinga øker bufferevnen i fôret så det skal mer til for å senke pH til ønsket nivå. Syremengda bør derfor økes med minst 1 liter/tonn grovfôr. pH i surfôr med 20 % tørrstoff bør aldri være høyere enn 4,2. Høyere pH tyder på feilgjæring. Jo tørrere fôret er, jo mindre er faren for feilgjæring. Kofa/ Kofasil / Xtrasil er ekstra aktuelle, med sine effekter på smørsyresporer (verst for mjølkeproduksjon) og listeriabakterier (verst for småfe og unge storfe).

Grovfôranalyser av flomskadd grovfôr 2011

Landbruksrådgivinga og Tine tok ut i alt 32 prøver at grovfôr som hadde stått under vatn i flommen i 2011. Prøvene ble tatt ut i Sel, Fronsbygdene og Ringebu.

Én prøve var fra høy, én fra en tårnsilo og resten fra rundballer. Prøvene ble analysert av Eurofins og 3 analysemetoder ble brukt: NIR, gjæringskvalitet og hygienepakke med etanol. Når det gjelder analyseverdiene, har nok jordforurensingene gjort at prøvene var vanskelig å analysere. De første prøvene som ble analysert var helt klart analysert feil. Tallene må derfor tas med en klype salt. Tabellen under viser foreløpige resultater for noen parametere.

Tabell. Gjennomsnittsverdier og midlere verdier for lågeste og høgeste 25 % av 32 fôrprøver.

Obs! Tallene for høgeste og lågeste 25 % hører ikke til samme prøvesett. Det gjelder for hver enkelt analyseparameter. Eks.: høgeste aske og høgeste OMD hører ikke sammen.

På kun 11 av prøvene var det brukt ensileringsmiddel. Mange regnet med at fôret var så forurenset at de måtte kaste dette og de ville derfor ikke koste på ensileringsmiddel. I etterkant ser en at for de som hadde relativt lite forurenset fôr, hadde tilsetting av ensileringsmiddel redusert sjansen for feilgjæring. Dosene burde nok vært økt i forhold til anbefalt dose.

Mange fikk tørket graset godt før det ble presset og pakket. Dette gjorde at mye av fôret gjæret relativt bra. Dette reduserte faren for smørsyregjæring og begrenset gjæringa generelt.

Askeinnholdet ligger normalt på 40-80 gram/kg tørrstoff Er det mye kløver i enga, kan dette bli opp til 120 gram. Verdier over de nevnte grensene tyder på at graset er forurenset med jord. Tine sa (2011) det var akseptabelt med opp til 150 gram aske/kg tørrstoff. Fôr med verdier over dette, burde enten kasseres eller fortynnes med mye rent for. Ulike dyreslag har trolig ulik toleransegrense. Grensa kan også variere gjennom året. Sau og hest er trolig mer utsatt enn storfe. Tabellen viser at den minst forurensede fjerdeparten av prøvene inneholdt overraskende lite jord. På den andre enden av skalaen viste analysene et svært høyt innhold.

Sukkerinnholdet i flomgraset i 2011 var svært lågt og mye lågere enn ønskelig. Sjøl den beste fjerdeparten hadde lågt innhold.

OMD (fordøyelighet) og FEm/kg TS er (grovt sett) to sider av samme sak. Midlere fôrenhetskonsentrasjon i Gudbrandsdalen ligger på 0,85. Midlet på flomprøvene i 2011 var på kun 0,72 og den lågeste fjerdeparten av prøvene var på 0,62. Dette er lågere enn ammoniakk-behandla halm!

Kommentar fra TINE etter flommen i 2013:

Generelt var erfaringene deres at de fant et forhøyet innhold av aske i rundballer som var godt pakka inn med 6-8 lag med plast, og enkelte resultater viste askeinnhold på 300 gram. På dette nivået ville ikke kuene ha det. De hadde lagd fôrplaner på rundt 200 gram aske, men da «fortynna» ut flomfôret i miksevogn. Flomfôr ble prioritert til dyr som ikke var i produksjon der det var mulig. Fokus på sporer i mjølk og listeriose på sau er en sjølfølge. På gras som ikke var slått råda de til å slå graset etter en regnskur, hvis det var mulig, for å forhåpentligvis vaske bladverket før slått, samt bruk av tilstrekkelig mengde ensileringsmidler. Viktig med fôranalyser - en vanlig NIR-analyse som viser askeinnhold var nok.

Gjæringskvalitet (2011)

Det at mange fikk god fortørking av graset før pressing og pakking, gjorde at mange unngikk sterk og uheldig gjæring. Likevel fikk noen uønsket eddikgjæring. Innholdet av smørsyre i surfôret bør være så låg som mulig og ikke over 4,0. Midlet for høyeste fjerdepart av prøvene var på hele 9,0. Mye smørsyre reduserer fôropptaket og er et klart uttrykk for feilgjæring. Når det gjelder etanol, inneholdt kun 3 prøver av 18 høyere verdier enn grensa på 8. Så langt vi har hørt har ikke etanol satt smak på mjølk i vårt område.

Hygienisk kvalitet (2011)

Generelt kan en si at det tørreste fôret inneholdt lite muggsopp, men uønsket mye gjærsopp. Antall enterobakterier, koliforme bakterier og bacillus-sporer var lågt for de fleste prøvene. Om lag halvpartene av de analyserte prøvene inneholdt litt for mange sporer av smørsyre. Dette betyr mest for de som produserer mjølk.

Kommentar: Sammenstilling manglet i det vi har funnet av lagrede dokumenter. Artikkelen oppdateres om vi finner dette (flommene har skadd lageret/arkivet på Vinstra).

Oppsummering 2011

Risikoen for farlig forurensing av graset avhenger av hvor forurenset flomvatnet er, og om vatnet står rolig i lang tid slik at silt og leirpartikler rekker å sedimentere og avsettes på kulturplantene. Der vatnet blir stående rolig i lang tid, er faren størst. På slike plasser består jorda ofte av silt (=kvabb). På steder som for eksempel ved Frya rant vatnet raskt over den dyrka marka helt til vatnet trakk seg tilbake. Her var graset overraskende lite forurenset.

På de verste plassene var det opp til 100 kg jord pr rundball. Vi så også at høymol, løvetann, kløver og andre planter med brede blad var «effektive» til å samle på mye jord.

Sist vinter har en hatt noe økt dødelighet på grunn av listeriose, hjernebetennelse og andre mer uvisse årsaker. Det er derfor all grunn til å fokusere på hygienisk kvalitet og om mer av flomfôret bør kasseres. Tilrådingene bør gjennomgås av fagfolk innen Mattilsynet.

Litt praksiserfaring fra 2011

Erfaringer før fôranalysene kom på plass.

Flomfôr til okser

En bonde på Fåvang har fôret okser med forurensa fôr. Han fikk god tørk på graset og graset ble snudd 1-2 ganger før pressing. Mye støv ble ristet ut. Likevel støvet det fælt når det ble kjørt gjennom rundballeriver og støv la seg på innredning og fôrbrett. Dyra fikk en blanding av rent og forurenset fôr. Oksene tok dette greit og foreløpig har de ikke hatt noen problemer. Etter at kua har begynt å kalve, har de lagt de siste 15 ballene til side og vil fôre disse ute til våren.

Ta fôrprøver

En annen bonde brukte ikke ensileringsmiddel på flomutsatte fôr. Han tok nylig ut ei forprøve. Lukta av ballene var ikke god! Det luktet nesten som når en åpner en ammoniakkstakk. Vi oppfordrer derfor alle til å koste på ei utvidet prøve av rundballene så snart som mulig. Vi håper slike prøver vil være til god støtte for om en må kassere fôret. Velger du å bruke slikt fôr til dyra, er det sikkert en stor fordel å ha gradvise overganger og blande rent fôr med forurensa fôr.

På forhånd var det ingen som visste hvor mye jord som var akseptabelt eller hvor grensene går for hva som bør kasseres. Samtidig var det vanskelig å analysere dette fôret. Tine hadde satt ei grense på 150 gram aske pr kg tørrstoff som øvre grense. Dette gjelder fôr til kyr i senlaktasjonen og til mjølkekyr. Hva med sau og ammekyr? Sau kan få listeriose dersom en har fått feilgjæring. Dette kan gi økt hjernebetennelse og økt kasting. Ammekyr er trolig noe mindre utsatt.