Høye avlinger gir rimelig fôr

Til tross for relativt bratte jorder rett utenfor Tynset sentrum, klarer Bjørn Jordet å høste langt større avlinger enn sammenlignbare melkeprodusenter i fjellregionen. Selv tror produsenten at hemmeligheten ligger i et bevisst forhold til hva slags grovfôr han trenger i sin produksjon. Se detaljer om grovfôrkostnaden i tabeller nederst i saken.

Kartlegging av kostnader

Gjennom prosjektet Grovfôr 2020 ble det med bakgrunn i tall for 2016 gjort en grundig gjennomgang av økonomien i grovfôrproduksjonen på gården. Det var Rune Granås, grovfôrrådgiver i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Innlandet, som var med på den systematiske kartleggingen hos Jordet.

– Det er mange som får en aha-opplevelse når vi tar en grundig gjennomgang av grovfôrkostnadene på gården. Med dette rådgivingsverktøyet kan vi finne ut hvilke områder i din grovfôrproduksjon som representerer de største kostnadene. Vi kan også regne på investeringer og hvilke tiltak som vil lønne seg på din gård, sier rådgiveren.

Store avlinger på lite areal

Avlingsnivået hos Bjørn Jordet er beregnet til 673 fôrenheter per dekar. Dette er 155 fôrenheter mer per dekar enn gjennomsnittet for melkeprodusenter i fjellregionen.

– Jeg må ha høy avling. Med knapt areal i forhold til produksjonsnivået, må jeg hente ut mest mulig, sier Bjørn Jordet.

Gjennom ikke å høste førsteslåten alt for tidlig, klarer Bjørn Jordet å ta ut ekstra avlingskvantum, og han er fullstendig klar over at dette går på bekostning av fôrenhetskonsentrasjonen.

– Det er jo stikk i strid med all lærdom og alle råd, tilføyer han.

Høstestrategien som Jordet legger opp til, får støtte av rådgiveren.

– I dette tilfellet vil en slik strategi være riktig. Dersom du har nok areal disponibelt, kan man lage høyoktan-fôr, sier Granås og sikter til et grovfôr med høy fôrenhetskonsentrasjon per kilo tørrstoff.

Selv om Bjørn Jordet vurderer slåttetidspunktet nøye, venter han ikke alt for lenge før slåmaskina kjøres i gang.

– Jeg har et mål om å høste et fôr som kvalitetsmessig ligger rundt 0,90 fôrenheter per kilo tørrstoff. Dessverre havnet jeg litt under dette i år, forklarer han.

Rune Granås kan fortelle at lav fôrenhetskonsentrasjon er gjennomgående for både Hedmark og Oppland denne sesongen.

– Særlig ser vi at førsteslåtten skuffer. Statistikken viser så langt at snittet ligger på 0,84 fôrenheter per kilo tørrstoff for begge fylker, sier han.

Kort omløpstid på enga

Mye av forklaringa på det høye avlingsnivået hos Bjørn Jordet, finner vi i den korte omløpstida på enga.

– Jeg snur som regel enga etter tre år, og det finnes aldri eldre eng enn fire år her på gården, sier han.

Gjennomsnittsalderen på eng i fjellregionen er til sammenligning fem år. Gjennomsnittet for alle de 200 grovfôrprodusentene i hele landet som har fått gjennomgått sin produksjon gjennom prosjektet Grovfôr 2020 er 6,5 år.

– Ung eng har et langt større avlingspotensial enn eldre. At Bjørn Jordet har et bevisst forhold til hvor ofte han fornyer enga si, gjør det mulig for ham å hente ut ei større avling, sier Rune Granås.

Gjødsler rikelig

Med stor produksjon følger også en god tilgang på husdyrgjødsel, som han i mange år kjørte ut med tankvogn. Etter gjennomgangen med Grovfôrøkonomi ble det klart at denne typen håndtering av gjødsla ble for dyr. Her er det regnet ut at husdyrgjødselspredningen med tankvogn koster ham 0,53 kr per fôrenhet. Gjennomsnittet for grovfôrdyrkere i fjellregionen er 0,44 kr per fôrenhet. Dette var utslagsgivende for at han nå har leid inn entreprenør til jobben.

– Jeg leier inn en entreprenør med slepeslange og stripesprederutstyr. Det er et raskt og effektivt opplegg, som kommer rimeligere ut enn hva jeg ville klart med egen tankvogn, forklarer Jordet.

I tillegg til husdyrgjødsel kjøper Bjørn Jordet inn godt med mineralgjødsel. Også her ligger han seks øre per fôrenhet over snittet for sin gruppe.

– For meg er den ekstra avlinga jeg henter ut ved å gjødsle litt hardere verdt mye, siden jeg har begrenset areal, forklarer han.

Høster i silo

På gården har Bjørn Jordet både tårn- og plansilo. Tårnsiloen er i tilknytning til den gamle driftsbygningen, men er fortsatt i bruk. Den todelte plansiloen ble bygget sammen med det nye melkekufjøset.

– Jeg liker silo best. Det fungerer veldig fint. Jeg bruker pickvogn som har veldig god kapasitet, og det tar ikke mange minuttene å fylle et lass. Tømminga er gjort på et par minutter, forteller Jordet.

Han har også noe areal som ligger et stykke fra gården. Her leier han inn entreprenør med rundballepresse, noe han syns er både dyrt og arbeidsomt.

– Rundballer virker så enkelt, men jeg syns ikke det. Selv om jeg har leid inn noen til å gjøre selve pressejobben, må jeg allikevel samle sammen baller og kjøre dem hjem. Det er en jobb, sier Jordet.

Dessuten er han frustrert over all plasten som blir liggende igjen etter rundballene. Små biter og flak faller av.

– Plasten er definitivt rundballens store negative side. Jeg syns jeg plukker plast over alt, sier Jordet.

Høstekostnadene hos Bjørn Jordet utgjør 0,90 kroner per fôrenhet. Dette er snaut 40 øre billigere enn sammenligningsgruppa. Effektiv innhøsting og sparte plastkostnader ved å høste i silo forklarer mye av de lave høstekostnadene.

Sparer ikke på syra

Derimot har Bjørn Jordet langt over det dobbelte i kostnader til ensileringsmiddel. I 2016 utgjorde ensileringsmidler 0,18 kroner per fôrenhet.

– Jeg gambler ikke med ensileringsmiddelet. Her skal det brukes rikelig, fastslår tynsetingen.

Og her er det syrebaserte ensileringsmidler som er å foretrekke.

– Jeg høster gjerne graset med et tørrstoff på rundt 27 til 28 prosent, og da er det syrepreparater som er best, forteller Jordet.

At graset høstes såpass fuktig er ikke tilfeldig.

– Det er definitivt lettere å pakke graset godt i siloen når det tørrstoffet ligger rundt 27-28 prosent. Noe høyere enn 30 prosent tørrstoff er ikke ønskelig. Tørrere fôr gir fare for at vi ikke klarer å bli kvitt lufta i siloen, forklarer han.

Nydyrking for selvforsyning

Bjørn Jordet har gjort en betydelig innsats med nydyrking. Når han blir ferdig, kan han legge 100 nye dekar under plogen – en jobb han håper skal gå greit.

– Vi har vært nøye med gravemaskina ved rankinga. I tillegg har vi kjørt steinriva flere ganger. Forhåpentligvis skal det gå greit å sette plogen i den nye jorda, sier han.

Jobben har vært langt fra gratis, og foreløpige sier egne anslag at nydyrkingskostnaden ligger rundt 8 000 kroner. Skal han regne med egeninnsats anslår gårdbrukeren at nydyrkinga koster ham over 10 000 per dekar.

– Det er ikke gratis, men jeg kommer svært mye nærmere målet om å være selvforsynt med grovfôr i gode år, sier Bjørn Jordet.

Stadig rom for forbedring

Selv om Bjørn Jordet høster rimeligere grovfôr enn snittet for sammenligningsgruppa, finner han rom for forbedringer i egen drift.

– Jeg kan absolutt høste grovfôr med høyere fôrenhetskonsentrasjon. Det gjør at jeg kan gå ned på kraftfôrforbruket, sier han.

Særlig vurderer han dette som en aktuell strategi når melkeproduksjonen nå skal justeres ned.

– Jeg vurderer å ta reduksjonen på kraftfôrprosent og avdrått. Jeg ønsker å holde dyretallet oppe, siden jeg fôrer opp alle kalver til slakt, sier Jordet.

Tabell 1: Grovfôrkostnader fordelt på dyrking og høsting hos Bjørn Jordet, Tynset, og gjennomsnittstall for 29 sammenlignbare melkebruk i fjellregionen (kr per FEm).

Tabell 2: Dyrkingsdata for Bjørn Jordet, Tynset, og gjennomsnittsdata for 29 sammenlignbare melkebruk i fjellregionen.