Grønnfôr eller helgrøde - høstetid for korn

Etter tidlig såing har korngrønnfôr passert første optimale høstetid, og der står valget om det skal bli grønnfôr av strukturkvalitet eller helgrøde. Med seinere såing og utvikling er det fortsatt mulig å ta en "graskvalitet" av grønnfôret.

Skyting

Fra et fôringssynspunkt bør korn til grovfôr høstes enten som grønnfôr ved (begynnende) skyting eller som helsæd ved deigmodning. Høsta ved skyting har korn en kvalitet omtrent som gras, og hele høsteopplegget blir som ved vanlig grovfôrhøsting. Dette gjelder også når korn er blanda med erter m.m., men her må arts- og sortsvalg og ikke minst faktisk tilslag vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Mye ugras i grønnfôret senker kvaliteten i surfôret, så det er også en grunn til at den bør høstes tidlig. Da hindrer en også at ugraset frør seg. En annen effekt ved tidlig slått når det er sådd gjenlegg i bunn, er at det vil det få en lengre sesong å etablere seg på, som igjen gir et godt og livskraftig gjenlegg.

Mjølkemodning - 3-4 uker etter skyting

Fôrverdien av korngrønnfôr går ned ved høsting etter skyting. Etter skyting øker sukkerinnholdet fram mot mjølkemodning, fiberinnholdet øker også mens fordøyeligheten går ned. Ved mjølkemodning har prosessen med å bygge om sukker til stivelse starta, så sukkerinnholdet er på vei ned. Vi har et relativt sukkerrikt, men for øvrig lite fordøyelig fôr – typisk strukturfôr. Smakeligheten, og dermed dyras appetitt, på dette fôret er dårligere enn på andre tidspunkt. I tillegg vil bygg få snerp som dyra ikke takler - de blir ofte stående og hoste.

Godt tilslag av innblanda arter som erter, vikker, fôrraps m.fl. kan høyne både energi- og proteinverdi på dette stadiet. Slike blandinger er uaktuelle som dekkvekst.
Høsteteknisk er dette å sammenligne med anna seint høsta grovfôr, dvs utfordringene ligger i god pressing og pakking og å unngå mugg. Plantematerialet er i seg sjøl relativt enkelt å ensilere. Det vil være ønskelig å få til surfôrgjæring bl.a. for å øke appetitten, så moderat fortørking til ca. 30 % tørrstoff er å foretrekke. Nevnte utvikling i kvalitet forutsetter sjølsagt en frisk åker – soppangrep forbruker bl.a. sukker.

Deigmodning - helgrøde - 5-6 uker etter skyting

Ved deigmodning har avlinga en helt anna kvalitet enn vanlig grovfôr, og fôrverdien ligger først og fremst i kornets innhold av stivelse. Etter mjølkemodning blir fiberdelen stadig mindre fordøyelig, men siden kornet utgjør stadig større del av fôret endres ikke fordøyeligheten av sams fôr vesentlig. Ved deigmodning har vi et struktur- og stivelsesrikt fôr som passer aller best sammen med relativt tidlig høsta grovfôr. Ei stor utfordring med helgrøde er at høstevinduet er ganske lite. Høster man for tidlig gir det for mye NDF og for lite stivelse i fôret til dyra. Hvis man derimot venter for lenge, slik at kornet blir hardt, da blir helsæden tilnærmet ufordøyelig for dyra.

Kvalitet av korngrønnfôr

Det er lite norske analyser av korn som grovfôr, men et subjektivt utplukk av tall fra ulike kilder kan gi pekepinn på kvalitetene det er snakk om (mjølkemodning er kun egne anslag).

Deigmodning siste frist

Definisjon: Ved deigmodning er kjernen deigaktig som fast brøddeig. Kornet skal med litt besvær kunne klemmes flatt mellom to fingre. På dette stadiet er vanligvis strået grønnlig på øvre tredel og gult på nedre to tredjedeler.

Etter deigmodning (også kalt grønnmodning) bør ikke åkeren høstes som helsæd, da kornet blir for hardt og vi må få knust/valsa det for å få god utnytting.Vanlig soppsprøyting rundt skyting gjør som kjent at plantene holder seg grønne lengre, så du må ut i åkeren og kjenne på kornet, som gjerne er mer modent enn fargen på åkeren tilsier. En tommelfingerregel sier at det er bedre å høste to dager for tidlig enn en dag for seint.