Vårt generelle inntrykk er at vi i Innlandet ligger an til avling i 1.slått på normalen eller over. Det er også nødvendig om vi skal nå mål om å produsere mer mjølk og kjøtt på hjemmedyrka fôr. Varsla prisøkning på gjødsel kan bety at enkelte vil holde igjen, men det bør du ikke gjøre uten en grundig vurdering av fôrsituasjon etter 1.slåtten.
Justere gjødselmengde i forhold til plan?
Relativt lite overvintringsskader og gode gjenlegg ga godt utgangspunkt for sesongen. Treg start, men varme, væte og rask vekst (hos mange, ikke alle) den siste tida gjør at mye eng har sett frodig ut, men gir kanskje ikke så stor avling som vi tror ? Før du justerer gjødselmengde i forhold til plan, bør du skaffe deg oversikt over resultatet av førsteslåtten, med telling/måling og kanskje litt veiing.
Sammenligna med andre vekster er enga svært fleksibel i utnytting av tilført gjødsel med tanke på tørrstoffavling for sesongen. Så om du fikk litt mindre avling enn forventa pga litt tynn eng eller framskynda (tørkestressa) slått er det generelle råd å gjødsle som normalt til gjenveksten. Har du ei flekkete "løvetanneng" uten arter som kan tette igjen eller er reparasjonssådd, er avlingpotensialet redusert og det kan være aktuelt å gå ned et par kg nitrogen.
Tok du større avling enn venta samtidig som enga ikke har lagt seg, er det aktuelt å øke gjødslinga litt om du trenger mer fôr. Vårt generelle råd er at om du tok stor 1.slått bør du i alle fall holde vedlike gjødselmengden til neste slått. Vi har igjen mye vekstsesong og redusert gjødsling kan tyne plantene om vekstforholda ellers er gode. Og det er nesten alltid noen som trenger fôroverskuddet du kanskje får. Kontakt rådgiveren din om du er usikker på justeringa.
Les mer
Kløvertilpassing
Kløveren er tregere enn gras fra våren, men kommer ofte bedre i gjenveksten. Ser du at den er på vei og du vil ta vare på den, bør du justere nitrogengjødslinga. En enkel tommelfingerregel er at du reduserer N-mengden (sammenligna med rein graseng) like mye som andel kløver du forventer, dvs 20 % mindre nitrogen ved 20 % kløver. Kløver trenger minst like god forsyning av kalium som gras, og det kan være ei utfordring ved stor justering når mineralgjødsla er bestemt.
Forsøk i Danmark har vist at nitrogengjødsling i første og andre engår har mye å si for andelen av belgvekster påfølgende år. Mye nitrogen vil gi lavere andel kløver året etter. Om du har en høg andel kløver i enga, som du ønsker å bevare, kan det være lurt å gi noe mindre nitrogen enn det som er planlagt.
Kalium – spesielt viktig til eldre eng
For lite kalium kan være avlingsbegrensende; med mineralanalyse av fôret kan du se på tidligere fôranalyser og sammenlign gjerne fra flere slåtter og enger med forskjellig alder. Ofte har vi et overskudd av kalium til gjenlegget, men plantene kan ta opp mer kalium enn de trenger så dette er fort brukt opp påfølgende år. Når opptaket er større enn behovet, får vi luksusopptak som fører til nedsatt opptak av andre mineraler som magnesium, kalsium og natrium i graset.
Kaliumtilgangen til eldre enger er viktig da kaliumreservene i jorda kan ha blitt tært på i flere år, særlig der du ikke balanserer med husdyrgjødsling. Tar du ut 800 kg tørrstoff fjerner du typisk 20-24 kg kalium hvert år, og noe av dette hentes fra «jordbanken» på de fleste jordarter, men jordreserven varierer mye i Innlandet. Kaliummangel sees lettere i andre og tredje slåtten enn i første. Kalium er blant annet viktig for plantenes saftspenning. Kaliummangel ses ved at bladene mister "spensten", bli lysere og ved noen tilfeller blir bladspissene brune.
Husdyrgjødsel er en god kilde til kalium. Sprer du 2-3 tonn «normal» blaut storfegjødsel etter første slåtten er det tilstrekkelig med Opti-NS eller Sulfan som tilleggsgjødsel. Der du ikke bruker husdyrgjødsel bør du bruke ei kaliumrik gjødsel som 22-2-12 eller 22-0-12 og i enkelte tilfeller 18-3-15 eller 20-4-11 (P-fattig dyrkings- eller fjelljord). I noen tilfeller med varierende kaliumtilstand kan det være aktuelt å supplere ei «standard» mineralgjødseltype med kaliumklorid eller patentkali (kalium og svovel). Polysulfat er også en kilde til kalium, men er dyrere per kg kalium enn patentkali. Patenkali og Polysulfat kan også brukes i økoeng, og bør brukes om det ikke kjøres ut husdyrgjødsel etter slåtten.
Husdyrgjødsla spres tidlig
Vårt råd er å spre husdyrgjødsla så fort som råd, helst i løpet av første uka etter slått. Da er graset kort og har lite bladmasse, og faren for forurensing er vesentlig mindre enn ved seinere spredning. Dette er særlig viktig om du allerede har et sporeproblem. Er du heldig kan du spre gjødsla inn mot regnvær, som er ideelt og kan være en årsak til å vente et par dager (om du tør stole på prognosene).
Er det tørt og varmt ved spredning kleber gjødsla raskt til bladene, og er «umulig» å vaske av med vatning. Tidlig spredning gir større ammoniakktap enn seinere spredning, men utenlandske forsøk viser at spredninga må foregå så seint som 20-25 cm langt gras om det skal ha praktisk betydning. Stripespredning med slepelabb av godt vanntynna gjødsel kan i teorien være en brukbar mellomløsning, gitt at du ikke kjører med tankvogn og breie dekk (som gir trakkskade på graset). Tenk på at ved stripespredning samles gjødsel som før ble breispredd 30-40 cm pr nedløp til ei stripe på 5-6 til 15 cm, alt etter vanninnblanding. Ved «store» mengder gir det lett inntørka striper på jord og planter.
Til slutt: vurderer du å kutte husdyrgjødsla pga ugunstige spredeforhold (= tørt og varmt) ? Husk da å kompensere for manglende fosfor og kalium ved å bruke Fullgjødsel i stedet for rein N-gjødsel.
Summerte husdyrgjødseltips:
- Liten mengde 2 - max 3 t/daa
- Tynn / blaut møkk – tilsett ekstra vatn (gylle) eller biogjødsel / drank
