Når vi sår ny eng, kaller vi det gjenlegg. Hvor ofte vi må fornye enga avhenger av flere forhold. Det kan være behov for drenering, kjøreskader, overvintringskader og ugrassituasjonen for å nevne noen faktorer. Før du går i gang, drøft gjerne hva som skal til for at gjenlegget skal bli bra. Dersom det gikk dårlig sist, er det lurt å stille seg spørsmål om hvorfor? Det kan skyldes flere grunner:
Tørke under spiringa, for djup så dybde av frøet, dekkveksten ble for kraftig og kvalte kulturgraset, ugras konkurrerte ut kulturgraset eller at dekkveksten ble høstet for seint.
Tidlig etablering
Så tidligst mulig om våren slik at ugraset ikke får et forsprang, men jorda må være lagelig. Når vi får sådd tidlig, har vi fremdeles spireråme. Har du planlagt flere gjenlegg, så kan det være fornuftig å gjøre ferdig et om gangen, da jorda tørkes fort opp ved de ulike prosessene det er å få et godt såbed.
God tromling
Såbedet må være jamt og fritt for stein slik at det går greit å høste uten å få med jord og stein i avlinga. På løs jord kan det lønne seg å tromle jorda før såing for jevnere sådybde, jevnere overflate og knusing av klumper. Grasfrøet er smått, og dersom såbedet er for løst, kommer frøet lett for djupt, og spiringa blir dårlig. Etter såing skal arealet tromles. Dette for å klemme ned stein, gi frøene bedre kontakt med jorda og dermed bedre spirevilkår. Vanntransporten i jorda bedres også ved tromling.
Velg riktige arter i vanskelige år
Noen av de sådde grasartene kan være vanskelige å etablere. Når spireforholda ikke er optimale, anbefales valg av arter med store frø. Engsvingel, bladfaks, raigras og kløver har best forutsetning for å spire når spirevilkåra ikke er gunstige.
Er det en sesong med lite nedbør, viser erfaringer fra tørkesommeren 2018 at kommer det regn utover sensommer eller høsten, kan gjenlegg og avling reddes. Intervju av gårdbrukere etter denne tørkesommeren, viser at etter et vanskelig etableringsår berga nok høsten bedre bestand enn venta våren 2019. Tiltak som kan bedre første års enga er direktesåing av ekstra frø tidlig på våren.
Ugraskamp under tørre forhold
Tørt og varmt vær gir ofte vanskelige forhold for ugrasbekjempelse. Særlig når det gjelder å få god effekt, og rådgivinga ofte fraråder sprøyting fordi det også kan gå ut over plantene. I tørkeåret 2018 har likevel en del gårdbrukere rapportert at resultatet var bedre enn venta. Det ugraset som kan dukke opp i et gjenlegg kan derfor være vanskelig å bli kvitt. Også særlig med tanke på de påfølgende engåra har det vist seg at de ulike ugrasartene kan bli plagsomme.
Løvetann viser seg å kunne slå ut for fullt i de åra det er tørke. Erfaringer fra tørkesommerprosjektet viste ei stor oppblomstring av løvetann i 2019, altså påfølgende år etter tørke.
Andre ugras som var av de som var mest plagsomme i 2018 var meldestokk, vassarve og korsblomstra ugras blant frøugras, og høymole, løvetann, kveke og hundekjeks blant rotugras. Det
var særlig meldestokk som fikk mye oppmerksomhet og viste seg motstandsdyktig mot sprøytemidler i 2018.
I normale år har man igjen for å sprøyte gjenleggene mot ugras. Det er rimeligere å gjøre det i gjenleggsåret da det kan brukes mindre doser av rimeligere preparat.
NB: Ta hensyn til kløver om du har det. Valg av preparat utfra hvilket ugras som skal bekjempes. Sprøytetidspunkt er når graset har fått to varige blad og kløveren har 1-2 trekopla blad.
Kjersti Sveen
