Gammel eng pløyes om høsten

Økologisk ung eng, med mye kløvervekster og særlig hvitkløver, vil frigjøre nitrogenet raskere, og kan med fordel pløyes på våren. Vårpløying er det en oftest anbefaler om en bare tenker å redusere tapet av N. På leirjord er ikke vårpløying et godt alternativ, også på en del lettere jordarter har vi sett at det kan være vanskelig å få til optimale avlinger etter vårpløying. Pløyer en veldig sent på høsten kanskje slutten av oktober eller senere, da må enga ikke være kjørt i med harv eller noe tidligere. Da kan en få ned nitrogentapet til i et minimum, og samtidig ha en del av engas nitrogen tilgjengelig for den nye grøden når dens vekst starter opp.

Minimere lekkasje av nitrogen

Enger, spesielt de mest kløverrike, inneholder mye nitrogen som er bundet i planter og rotmasse. Og da gjelder å bryte engene på en slik måte en får best utnytting av dette nitrogenet og at vi minimerer lekkasje av N. Våre svenske kolleger har gjort noen undersøkelser på dette. I tabellen under kan man se et omtrentlig nivå av nitrogen i ulike kløver/gras enger, og hvordan kløverinnholdet endres med alder på enga.

Tabell 1: Ettervirkning av nitrogen i økologiske enger av ulik alder i kg N/dekar og år (Hansnon A, 2004).

Tabellen viser at engene allerede etter andre året gir nitrogeneffekt etter at vi pløyd den. Det nitrogenet som ikke tas opp av etterfølgende grøde vil bygges i jordas moldforråd (så fremt det ikke lekker ut) Enga er derfor en viktig vekst om en vil forbedre moldinnoldet i jorda.

Plantemateriale og jord avgjør nedbrytningshastighet

Hvor fort nitrogenet frigjøres etter vi har tatt opp enga, kommer an på sammensetningen i plantematerialet og forholdene i jorda. Kløver brytes raskere ned enn gras, og av kløverartene er det hvitkløver som har raskest mineralisering pga sitt rotsystem som er mye mindre og svakere en rødkløver sitt. Gras på sin side brytes saktere ned, og nedbrytingen kan i noen tilfeller binde nitrogen. Det er noe å tenke hvis en skal bryte en gammel graseng og så ny vekst rett etterpå.

Tidspunktet for å bryte enga har betydning for hvor mye nitrogen som frigjøres til neste vekst. Bryter en eng tidlig spesielt de kløverrike, kan man få nitrogentap såfremt en ikke sår en grøde som tar opp nitrogen på høsten. Eksempel på en slik grøde kan være høstraps, høsthvete tar jo også opp noe nitrogen, men ikke så mye på høsten. Bryter enga lengre ut i engåra, spesielt etter vårpløying kan nitrogenmineraliseringen gå så sakte at den etterfølgende veksten kan få nitrogenmangel, risikoen er størst der det rene grasenger.

Kløverrike enger

Dyrkes det vekster som tar opp mye nitrogen på høsten er disse engene en fin forgrøde. Tar en opp enga i god tid før såing av disse veksten vil nitrogenmineraliseringa komme godt i gang. Skal det såes høstkorn etter den kløverrike enga, så skal en være klar over at det tar ikke opp så mye nitrogen på høsten. Så for å minske nitrogentapet bør bryte enga så tett innpå såing av høstkorn som mulig.