I tida rundt lamming står søya ovenfor store fysiologiske endringer hvor behovet for energi og næringsstoffer øker drastisk. Det er vist at ei søye i sein drektighet har 0,5 -1,2 ganger større energibehov enn ei søye som ikke er drektig. Dette medfører at fôrrasjonen til ei søye i sein drektighet endrer seg fra å være grovfôrbasert til å inneholde mer og mer kraftfôr. En gradvis opptrapping av kraftfôret anbefales for at mikrobene i vomma skal ha tid til å oppformere og tilpasse seg den nye fôrrasjonen.
Vommikrobene må omstilles på beitet
Høg mjølkeproduksjon og god helse er grunnlaget for at lamma skal vokse godt på våren, og sammenhengen mellom mjølkeytelse på søya og tilveksten til lamma er faktisk så stor som opp mot 75 prosent. I tillegg vil rask vekst hos lamma om våren stimulere utviklingen av muskler som påvirker både slaktevekt og -kvalitet om høsten. Derfor bør man prioritere det beste beitet til søye og lam om våren.
Når beitegraset er 5-8 cm høgt, er det tid for å få søyer og lam ut, men igjen må man ta hensyn til at mikrobene i vomma trenger tid til å tilpasse seg nok en ny diett. Gjør man ikke det, kan det fort oppstå ubalanse i vomma, som vil svekke søyas mjølkeproduksjon og dermed også tilveksten til lammene. Forsøk har vist at vommikrobene kan bruke opptil 14 dager på å tilpasse seg ny fôrrasjon, så det er ikke unaturlig, heller fornuftig, å bruke litt tid på trappe opp fôrstyrke og hjelpe til med overgangen til beite.
Gjøre overgangen smidig
For å gjøre overgangen fra innefôring til vårbeite så smidig som mulig, er det flere ting man kan gjøre. En passelig gjødselmengde på 5-6 kg nitrogen som spres så fort jorda er lagelig vil sørge for at beitegraset får en god start, men vil heller ikke være for kraftig. Det er bedre å gjødsle lite og ofte enn å ha på store mengder gjødsel noen få ganger gjennom beitesesongen. I tillegg vil for sterk gjødsling av nitrogen og/eller kalium hemme opptaket av magnesium, og sauen er mer utsatt for graskrampe. Et lett beitetrykk i begynnelsen vil sørge for at gjenveksten på beitegraset ikke stagnerer utover sesongen. Dette gjelder spesielt areal som skal slås lenger utpå sesongen.
Søyene bør ha tilgang på et mer fiberrikt grovfôr de første dagene, som de kan ete for å regulere vomma. I tillegg bør kraftfôrmengden gradvis reduseres. For å få dette til kan det være lettest å gjennomføre en puljevis beiteslipp, og ikke gi tilgang på alt vårbeite med en gang. På et fulldyrka og tidlig gjødsla vårbeite, har ei søye med lam et arealbehov på 0,7 daa. Er vårbeite av dårligere kvalitet, bør arealet utvides. Tilgang på en god vannkilde og mineraler er også nødvendig for at søya skal opprettholde en god mjølkeproduksjon.
Evaluering av vårbeite
Den beste indikatoren en kan få til å vurdere om vårbeitet har klart å dekke behovet til søya og lammet, er tilveksten til lammet. Ved å veie lammene ved slipp på vårbeite og før de skal sendes på utmark, kan man lett danne seg et bilde av hvordan næringstilgangen har vært og eventuelt plukke ut lam som er for små.
