Graset blir fort for langt på beite, det blir grovt og opptaket blir ikke optimalt. Det blir etter hvert mye vrakgras, som sier noe om kvaliteten på beite. Når dyr går der det er mye vrakgras, blir opptaket dårlig: dyra bruker mye tid på å leite etter godt og smakelig gras. Det er da du skal pusse. Når du pusser ned til 7-8 cm stubbehøgde, øker antall skudd og beitet blir jamnere, tettere og ferskere.
Grashøgden har stor virkning på opptaket: langt gras gir store munnfuller, mens der graset er kort må kua ta flere bitt og dermed øker beitetida for å få samme opptak som når graset er høgt. Det er ikke heldig, kua rekker ikke alle disse munnfullene når graset er for kort. Kua er travel; hun skal drøvtygge, hvile, melke og spise kraftfôr, i tillegg til beitinga. Derfor anbefaler vi å legge seg på grashøgder rundt 12-18 cm. Da er graset passe høgt og fortsatt ferskt, og gir optimalt opptak på beite.
Arealkrav
Kyr som skal ta opp alt fôr på beite vil ha behov for aktiv beiting 10-12 timer i døgnet og at tilbudet av gras er rikelig. Dersom du planlegger med full lengde på beitesesongen så må over 20 prosent av årsfôret planlegges til beite. Hver ku trenger da over to dekar hver av fulldyrket areal. Kviletida mellom avbeitingene øker utover i sesongen. Kanskje under hver 14. dag tidlig i sesongen og det dobbelte mot slutten. Derfor vil en kombinasjon der 50 prosent av planlagt areal slås som en tidlig førsteslått for deretter å tas med som beite fra 25. juni være en god tilnærming. Det betyr 30 kyr trenger 60 da med areal, der det tas en tidlig førsteslått på halvparten av arealet.
Andre muligheter er raigras i kombinasjon med eng, der raigraset utgjør en større og større del av rasjonen utover sensommeren. Planlegges beitesesongen fra midten av mai til midten av august vil potensialet for å få det til og fungere være bra.
Tilleggsfôring inne
Fra midten av august må mer og mer av opptaket være inne på fôrbrettet, og i denne perioden kan beitet som ble høstet som første slått være hovedfôret. Tidlig i sesongen er tilveksten på beite 8-10 Fem/ da per dag, mens når vi kommer til september så er tilveksten nede i 2-4 FEm / dag. Det betyr 1 dekar per dyr tidlig i beitesesongen og tre ganger så mye sist i sesongen. For de fleste er ikke det praktisk mulig, og må derfor beiting kombineres med tilleggsfôring.
Vann
Det er viktig at tilgangen på vann på beitet er bra, og at det minst er to drikkepunkter som også gir mulighet for dyr med lavere rang tilgang på vann. Gangavstanden fra beiteområdet til drikkepunktene bør ikke være mer enn 150-200 meter. Vann er viktig for fordøyelsen og mjølkesyntesen. Mjølkekyr på beite har behov for rundt 100 liter vann per dag. Hold drikkepunktene rene og etterse vanntilførselen regelmessig. Det er viktig at vannet har en god hygienisk kvalitet. Er tilgangen på vann dårlig, vil det bli trengsel og knuffing rundt drikkekaret.
Husk salt og mineraler til dyr på beite
Selv om gras og planter er smakfullt og næringsrikt, bør man alltid gi beitedyr tilskudd for å være sikker på at de får i seg nok og riktige mineraler. Mineraler kan gis som pulver, pellets, stein eller bolus. Bare bolus er ikke nok til å gi fullverdig dekning av alle mineraler hele sesongen. Bruk kun mineralblandinger tilpasset til den dyrearten og -gruppa som går på beitet! I tillegg bør dyra ha tilgang på saltstein.
Mjølkekvalitet - aerobe sporer
For å levere mjølk av god kvalitet også når kyrne beiter, er det enkelte faktorer en skal være spesielt oppmerksom på. Det er viktig å unngå at jord kommer over i mjølk. Det vil gi problemer med aerobe sporer som forårsake søtkoagulering av mjølkeprodukter. Vær derfor nøye med reinhold av jur og spener. Sørg for gode drivveger slik at kyrne ikke må vasse i gjørme og møkk. Klipp av jur og romper er og nyttig for å forebygge. Vær og oppmerksom på at belegg i mjølkeutstyr kan være en mulig årsak til at problemet vedvarer. Kraftvask av robot, mjølkeanlegg og tank er et godt råd. Legg og merke til at kyrne drar jord inn i liggebåsene. Derfor er skraping og strøing av liggebåser viktig. I robot og lausdriftsfjøs er det best om kyrne har adgang til fjøset hele døgnet, da unngår en pressområder med mye jord og møkk. Ellers kan et godt råd å ta dem inn midt på dagen for å unngå at de står «å trøkker» ved grinda.
Celletall i sommervarmen
Erfaringer kan tyde på at varme/fuktige perioder gir ekstra belasting for jurhelsa. Sørg for god ventilasjon av fjøset, kyr plages fort av varmestress. Tiltak kan være beiting bare om natta. Kyrne kan da være inne på dagtid under forutsetning av at fjøset ventileres godt. Sørg og for å ta inn kyrne når de står ved gjerdet/ døra og henger slik at de ikke legger seg ned i ”møkka”.
Vær nøye med å ta ut mjølkeprøver slik at du har et klart bilde av utviklinga på kucelletall på den enkelte kua gjennom sommeren. Nok og rent drikkevann er viktig for å sikre god dyrevelferd.
Smaksfeil ved beiting
Kløver og spesielt luserne inneholder i frisk tilstand primære smaksstoffer som går direkte over i mjølka uten noen forutgående spalting i fordøyelseskanalen. Smaksstoffene blir nedbrutt i juret etter 3-4 timer. Ved kraftig kløver- eller lusernebeite, vil det være en fordel å ta kyrne vekk fra beitet, eller la de spise annet fôr den siste tida før mjølking. Noen grasarter kan også inneholde smaksstoffer, som kan gå over i mjølka sjøl om dette ikke er like utpreget som for belgvekstene. Beite som inneholder ugras kan være en årsak til smaksfeil på mjølk. Dette fordi mange ugrasplanter i frisk tilstand inneholder smaksstoffer som kan gå over i mjølka. Arter vi skal se opp for er vinterkarse, pengeurt, engsoleie, krypsoleie, balderbrå, kamille, prestekrage, reinfann, malurt, ryllik, gjøksyre, stormaure og myrsnelle. Vi kan forhindre smaksfeil ved å holde beitet fritt for disse. På beitet blir de fleste av disse vraket på grunn av dårlig smakelighet.
Slik blir beitinga mest effektiv
