Slik gjødsler du enga di i 2025

Å jobbe med gjødslingsplanen din er første steg til en mer spissa gjødslingsplan til akkurat di drift. En årlig avtale med din rådgiver sikrer deg at prøvene blir tatt ut og sendt inn, og du får hjelp til å lese analyseresultatene når de kommer. Dette i tillegg til å veie og telle bunter, gir en god start på avlingsregistrering, som igjen sier noe om hvor stor avling du skal gjødsle for.

For å sikre best mulig utnytting av gjødsla er det viktig at pH er høy nok, dreneringa er i orden og at det er minst mulig kjøreskader og jordpakking.

Ta vare på kløveren

Mye kløver og luserne i enga gir positive effekter, både på fôrbrettet og i nitrogenfiksering. Disse belgvekstene, vil enkelt sagt, ta nitrogen fra omgivelsene og gi det til røttene til omkringliggende grasplanter. Dette reduserer behovet for tilført nitrogen gjennom gjødsla. Tommelfingerregelen sier ved hver 10 prosent kløver i enga, kan det redusere behovet for nitrogen med 10 prosent på flatbygdene. Det vil si ved 30 prosent kløver kan nitrogengjødsla reduseres med 30 prosent.

Ved 600-1000 moh. kan man nok ikke forvente en like stor virkning, med tanke på ulike vekstforhold.

Vårgjødsling

På våren anbefaler vi at du gjødsler til fullt avlingspotensial. Jo bedre dekning og mindre ugras, jo høyere avlingspotensial! Avlingspotensialet bestemmer behov for gjødsel, særlig engas behov for nitrogen. Høyest mulig avling per dekar gir minst kostnader per fôrenhet til slutt. Det er også vist i forsøk (i Innlandet) at tidlig vårgjødsling gir sikker, men liten, økning i tørrstoff[1]avling. Gjødsling ved vekststart ga rundt 7 prosent økning i avling kontra gjødsling rundt 2 uker etter vekststart. All (vår)gjødsling bør være gjort før graset er ca. 10 cm høgt. Det er derfor viktig at gjødslinga blir gjort riktig om det er et ønske om å drive produksjonen mest mulig økonomisk. Differensiering av gjødsla, både i mengde og type lønner seg.

Tommelfingerregelen sier at fordelinga av nitrogenet utover sesongen skal gjøres med mest mulig nitrogen på våren.

Uten å på forhånd vite hvordan sesongen utvikler seg, bør det gjødsles til maksimalt avlingspotensiale på våren, kan man få lagt godt grunnlag for en god førsteslått. Høy nitrogentilførsel på våren kan gi raskere gjenvekst etter førsteslått enn lav tilførsel. Får du en god førsteslått kan man heller regulere litt mer på mengden gjødsel til andre- og tredjeslåtten. Til kommende slåtter vil man også kunne se kløverandel bedre, samt at en del varmere jord frigjør mer næringsstoffer.

Ved å kjøre på husdyrgjødsel kombinert med handelsgjødsel på våren, vil man sikre at det blir nok tilgjengelig næring for plantene. Husdyrgjødsel sikrer fosfor og kalium, mens handelsgjødsel tilfører nitrogen og svovelbehovet.

Handelsgjødsla vil være raskt tilgjengelig for plantene. Kald, rå jord om våren kan begrense næringstilgjengeligheten og dermed redusere effekten av husdyrgjødsla, som er noe treg virking i kaldt vær. Når været blir varmere, vil møkka mineraliseres, og dermed gi effekt utover hele sesongen.

Gjødsling etter førsteslått

Etter slått vil plantene i en ukes tid remobilisere tilgjengelig nitrogenet fra eget lager, og starte gjenveksten. Dette vil ikke skje om det ikke er igjen et lite nitrogenlager i rot og stubb hos plantene. Ble det tatt for stor avling i forhold til tilført gjødsel, kan det ha tappet næringsreservene, og man kan få en seinere gjenvekst enn ved store nok reserver.

Ble førsteslåtten som forventa, både i avling og slåttetidspunkt så anbefaler vi å få ut gjødsla med en gang, før veksten setter i gang igjen. Bladrike planter som hundegras, strandsvingel og raigras vil ha litt større gjenvekst enn f.eks. strågras som timotei. De vil tåle litt mer nitrogen.

Gjødsling til tredje- og fjerdeslått

En tommelfingerregel for gjødsling til tredje- og fjerdeslått, beregner 1kg N/dekar/uke, etter andre eller tredje slåtten ble tatt. Det bør imidlertid ikke gjødsles for mye til siste slått for å unngå for mye vekst før innvintring. Den siste slåtten bør derfor tas før plantene går i innvintring, det vil si før de begynner å produsere opplagsnæring, eller etter at veksten er innstilt for vinteren.

Tabell 1: Fordeling av nitrogen gjennom vekstsesongen (kilde: Yara.no)

Oppsummering

• Bruk gjødslingsplanen din aktivt og notér! Både mengder, typer, avlingsmengde og kløverandel.
• Fordel gjødsla etter avlingspotensialet! Gjennomgang av grovfôrøkonomi viser at størst mulig avling per dekar gir lavest grovfôrkostnad per forenhet.
• Ta vare på belgvekstene! Kløver og luserne øker proteinet i fôret, og binder nitrogen slik at du kan redusere på tilført nitrogen gjennom gjødsla. Vinn vinn!