Siden våren 2021 har fullgjødselprisene økt til det dobbelte og nitrogenrike gjødselslag som NS 27- 4 har økt til det tredobbelte. For en grovfôrgård med normale mengder husdyrgjødsel har mineralgjødselkostnadene totalt sett økt med 2,36 ganger fjorårsprisen. Økte maskin- og dieselkostnader har gitt cirka 40 % økte husdyrgjødselhandterings-kostnader i løpet av 1,5 år. Beregninger viser at totale gjødslingskostnader samlet sett for husdyrgjødselhandtering pluss mineralgjødsel har økt med cirka 100 % fra 0,70 kr per Fem til 1,40 kr per Fem det siste året.
Gjødselslag og svovel
NS 27- 4 koster nå 9 200 kr per tonn som tilsvarer 34 kroner per kg nitrogen. NS 27-4 er billigste mest lønnsomme valg å bruke sammen med storfêgjødsel for de som skal kjøpe nå. På våren anbefales svovelholdig mineralgjødsel sammen med husdyrgjødsel. Merkostnaden for svovel på våren er 25 - 30 kr per dekar, men meravling på minst 45 Fem og optimalt N/S- forhold i grovfôret gir svært billig ekstra fôr og god lønnsomhet. Grisegjødsel og Biorest inneholder mindre kalium og her må en supplere med 25-2-6 eller 22-0-12. Senere på året trenger vi ikke bruke svovelholdig gjødsel og kan da bruke CAN 27 eller N 27 sammen med husdyrgjødsla.
Økt husdyrgjødselverdi
Mineralgjødselkostnadene om våren med bare Fullgjødsel 18-3-15 har det siste året steget 125 kr mer per dekar sammenlignet med om enga får samme N-gjødsling i NS 27- 4 pluss 3 tonn husdyrgjødsel. Gjødselbesparingsverdien av 1 tonn husdyrgjødsel har da økt 50 % og fanespredd storfegjødsel med 7 % tørrstoff om våren på eng har nå gjødselverdi på ca 125 kr per tonn. Gjødselverdien er lavere utover sesongen og gjødsel spredd om høsten har liten gjødselverdi. Det betyr økt lønnsomhet i husdyrgjødselanalyse, god gjødseldisponering, optimal spredemengde og spredetidspunkt ut fra jordas og plantenes behov. Det er nå særlig lønnsomt å bygge nok lagerkapasitet og ellers sikre at all husdyrgjødsla brukes optimalt i vekstsesongen. Størst verdi og mest besparelse i innkjøpt mineralgjødsel oppnår du fremdeles ved vårspredd husdyrgjødsel på eng og i gjenlegg på areal med fosforbehov.
Vanninnblanding
Vanninnblanding gir mer flytende gjødsel, fortynner kalium og fosfor og øker nitrogenutnyttelsen i gjødsla frem til gjødsla er kommet ned i ca 3,5 % tørrstoff. For å få nok fosfor og kalium, må utspredde mengder øke tilsvarende fortynningsgraden. Nitrogenvirkninga holder seg per tonn utspredd vannfortynnet gjødsel og økt husdyrgjødselmengde per dekar gir bedre N-effekt med mindre behov for innkjøpt N-gjødsel. Noe vannfortynning er nødvendig for å få gjødsla til å fungere i spredeutstyret. Med stripespredere og nedleggere må oftest gjødsla ha max 5,5 – 6 % tørrstoff. Men vannfortynninga gir økt gjødselvolum som skal ut og derved øker også utkjøringskostnadene. Ekstra vann i gjødsla er meget lønnsomt ved slangespredersystemet som pumper ut gjødsla direkte og har stor kapasitet. Ved vognutkjøring er ekstra vanninnblanding for å få ekstra nitrogenvirkning nettoøkonomisk lønnsomt ved 1 km transportavstand med dieselpris på 16 kr pr liter og mineralgjødselpris på 34 kr per kg N. Det tilsvarer pris på NS 27 - 4 på 9 200 kr pr tonn som vi har pr nå 21/3. Det betyr at vanninnblanding i gjødsla nå er lønnsomt ved kort transport, men ikke for husdyrgjødsel som transporteres med vogn over 1 km. Om mineralgjødselprisen stiger ytterligere, så vil vanninnblanding ved lengre kjøreavstand også være lønnsomt.
Lønnsomt med utstyr som gir bedre nitrogenutnyttelse ?
At særlig nitrogengjødselprisen har økt mye, gjør det mer lønnsomt med husdyrgjødselutstyr som øker nitrogeneffekten. Husdyrgjødselspredning med slikt miljøvennlig spredeutstyr koster mere, men en får til gjengjeld miljøtilskudd på 100 kr pr dekar ved vognutkjøring og 150 kr pr dekar ved slangespredning med stripespreder. Med slikt utstyr oppnår en samme total nitrogengjødsling på jordet med redusert mineralgjødselmengde. Ved svært høy gjødselpris har spart mengde mineralgjødsel betydelig større verdi, noe som betyr at en trenger stadig mindre gjødselmengde bak investeringen i miljøvennlig spredeutstyr før den er lønnsom. Med husdyrgjødsel på 5,5 – 6 % tørrstoff i stripespreder og nedlegger og 3,5 % tørrstoff i slangespreder med stripespreder kan mengden NS 27-4 reduseres med henholdsvis cirka 20, 30 og 40 % sammenlignet med det som trengs med fanespredd gjødsel med 7 % tørrstoff. Beregninger viser at ovenfornevnte utstyr nå er nettoøkonomisk lønnsomt å investere i på Agder ved henholdsvis bare 950 m3, 1 000 m3 og 700 m3 i årlig total husdyrgjødselmengde før vannfortynning. Slikt utstyr har større «optimalt spredevindu» enn med fanespredd gjødsel og det egner seg derfor godt til samarbeid, sameie utleie og innleie. Brukes slikt miljøvennlig spredeutstyr til 2 000 m3 gjødsel, så blir det større volum å dele årskostnadene på og besparelsen vil være 20 – 40 000 kr pr år sammenlignet med å ha egen fanespredervogn. Når det ligger til rette for spredning med slangespredersystem med stripespreder, så vil det være effektivt arbeidsmessig og gi svært billig gjødselhandtering
Transport
Husdyrgjødsla må uansett lesses og spres. Kort transport gir selvsagt billigere handtering og mindre arbeid, men i mange sammenhenger er det interessant på vite hvor langt det er lønnsomt å transportere. Maks grense for lønnsom transportavstand beregnes til når de totale transportkostnadene er identisk med husdyrgjødslas spredeverdi. Da koster gjødseltransport pluss NS 27-4 like mye som om jordet hadde fått bare fullgjødsel. Jorder som ligger lenger vekk enn angitt kmgrense er lov å kjøre blautmøkk på, men da koster altså gjødseltransporten pluss NS 27-4 mer enn det husdyrgjødsla har i gjødselverdi. Følgelig er det da mest lønnsomt å bruke bare mineralgjødsel på det jordet. Husdyrgjødselverdien har økt 50 % men husdyrgjødselhandteringskostnadene har økt 40 % siste året. Derfor er det nå lønnsomhet i å frakte husdyrgjødsla litt, men ikke mye lenger enn før. Storfêgjødsel med 6 – 7 % tørrstoff er nå lønnsom å kjøre ca 1,4 km per tonn tankvolum om våren og ca 0,9 km per tonn tankvolum etter første slåtten. Det betyr at med 8 m3 gjødselvogn er det lønnsomt å kjøre husdyrgjødsel opptil 11 km regnet ên veg om våren og 7 km regnet ên veg etter første slåtten. Vannfortynnet fanespredd gjødsel og gjødsel spredd senere i sesongen har lavere gjødselverdi og da kan en ikke kjøre så langt med lønnsomhet. Med dagens høye gjødselpriser har moderat vannfortynnet stripe- og nedleggerspredd husdyrgjødsel like høy gjødselverdi pr tonn som fanespredd gjødsel med 7 % tørrstoff. Beregninger viser at mellomtransport med lastebil / vogntog kommer best ut ved over 9 km transportavstand.
Tidlig spredning på eng
På våren på eng bør husdyrgjødsla spres så snart det er greie kjøreforhold og ved begynnende grønking av graset. Etter slåtten bør husdyrgjødsla på snarest mulig. Dette gir god avling, lite og ingen husdyrgjødselrester på graset, og god lønnsomhet. Svært mange sprer husdyrgjødsla altfor seint på enga og får både avlingstap og redusert fôrkvalitet/ feilgjæring. Det er alltid best N - utnyttelse med litt regn og kjølig luft, men ved spredning på tidlig grasutvikling vil en få gode resultater også i varmere tørt oppholdsvær. Tidlig spredning er viktigst når en bruker fanespreder. Du har større «tidsvindu» ved stripespreder og nedlegger.
Rask nedmolding i åker
Ved spredning i åker vil rask pløying eller nedharving av husdyrgjødsla innen to timer etter spredning være skikkelig god økonomi. Rask nedmolding innen 2 timer vil gi cirka 1 kg bedre N-virkning/tonn sammenlignet med nedmolding etter 24 timer. Ved 4,5 tonn husdyrgjødsel pr dekar i gjenlegg vil rask nedmolding gi cirka NOK 150,- per dekar i sparte mineralgjødselkostnader pluss at det i Agder er NOK 90,- pr dekar i RMP-tilskudd.
