Forsøksserien er finansiert av Jordbruksavtalen ved prosjektet "NLR Småkulturer".
Feltvert: Ole W. Løken, Rygge
![S223 Tabell 1 Ugrasmiddel i gulrot under plast](https://www.nlr.no/media/news/ostlandet/2021/_688xAUTO_fit_center-center_82_none_ns/420694/S223-Tabell-1-Ugrasmiddel-i-gulrot-under-plast.jpg?c=20211201011042)
Kommentarer ved Therese With Berge, NIBIO Bioteknologi og Plantehelse
Resultater og diskusjon
Registreringer
Ugras ble gradert og talt etter plastavtak 25. mai. Kulturen ble også gradert. Ugras ble talt i 4 rammer med størrelse 50 cm x 50 cm per rute. Skade ble vurdert etter skalaen «Flakkebjerg rating» samme dag som ugrasregistreringa.
Ugrasflora
Knapt 2 måneder etter sprøytinga var dekningsgrad for «sum alle ugras» i snitt 69 % i usprøyta ledd. I det usprøtya leddet var det en god del tunrapp (26 planter pr kvm/60 % dekningsgrad) og sum tofrøblada frøugras var 142 planter pr kvm hvor meldestokk dominerte (105 planter pr kvm/3% dekningsgrad). Det var også mye åkergråurt (15 planter pr kvm) og svartsøtvier (13 planter pr kvm/3% dekningsgrad).
![S223 Tabell 2 Ugrasmiddel i gulrot under plast](https://www.nlr.no/media/news/ostlandet/2021/_688xAUTO_fit_center-center_82_none_ns/420727/S223-Tabell-2-Ugrasmiddel-i-gulrot-under-plast.jpg?c=20211201011041)
![S223 Tabell 3 Ugrasmiddel i gulrot under plast](https://www.nlr.no/media/news/ostlandet/2021/_688xAUTO_fit_center-center_82_none_ns/420739/S223-Tabell-3-Ugrasmiddel-i-gulrot-under-plast.jpg?c=20211201011041)
Ugraseffekt
Vurdert som dekningsgrad av «sum alle ugras» var det kun ledd 7 (26 %) som hadde sign. mindre ugras enn det usprøyta leddet (69 %). Det var nest lavest dekningsgrad av ugras i ledd 4 (40 %).
Mot antall tunrapp var det best effekt i ledd 2 (90 % effekt), ledd 3 (83 % effekt) og ledd 7 (85 % effekt).
For sum tofrøblada ugras var det dårlig effekt i ledd 2 (46 % effekt), ledd 3 (50 % effekt) og 5 (36 % effekt). Best, men relativt dårlig effekt i ledd 7 (65 % effekt) og ledd 4, dvs. Boxer+Centium+Gallery, (64 % effekt), etterfulgt av ledd 6 (59 % effekt).
Årsaken til lav effekt mot tofrøblada arter skyldes ingen effekt mot antall svartsøtvier i leddene 2, 3, 5 og 7. Effekten på antall svartsøtvier i ledd 4 og ledd 6 (Boxer+Centium+9 DFF), var hhv. 53 og 68 %. Men vurdert som dekningsgrad av svartsøtvier, kom ledd 3 spesielt dårlig ut (dekningsgrad 17 %).
Skade på kulturen
Det var litt skade i alle sprøyta ledd. Det var mest, men relativt beskjeden, skade i ledd 4 (20 %), etterfulgt av ledd 5 og 6 (begge 13 %). Minst skade i ledd 2 (7 %). Det var lik dekningsgrad av kulturen i alle ledd inkl. det ubehandla.
Avling
Standardleddet (ledd 2) ga høyeste salgbar avling (5329 kg/daa). Dette var eneste ledd som hadde sign. høyere avling enn ledd 1 (3777 kg/daa). Resterende avlinger lå fra 4111 kg/daa (ledd 4) til 4806 kg/daa (ledd 6).
Konklusjon
Ledd 7 (70 Fenix+ 9 DFF +7 Centium) virker lovende pga ingen skade, god ugraseffekt og høy avling. Ledd 7 var dog ikke bedre statistisk sett enn standardleddet (70 Fenix+4,5 Sencor SC+7 Centium) i dette forsøket. At ledd 7 var en bra blanding var i overenstemmelse med resultatene for tilsvarende forsøksserie i Rogaland (se avsnitt 4.2). Mot antall svartsøtvier var dog ledd 6, dvs. blandingen 50 Boxer+ 7 Centium+9 DFF, best (68 %). Men denne blandingen ga kun 54 % effekt på antall meldestokk.
![S223 Bilde 1 Ugrasmiddel i gulrot under plast](https://www.nlr.no/media/news/ostlandet/2021/_688xAUTO_fit_center-center_82_none_ns/420775/S223-Bilde-1-Ugrasmiddel-i-gulrot-under-plast.jpg?c=20211201011042)