Veiledningsprøving finansiert av NLR gjennom EU Interreg-prosjektet «Regionalt netværk og samarbejde om plantebeskyttelse i specialafgrøder» og Jordbruksavtalen (NLR Småkulturer).
Feltvert: Jens E. Kase, Rygge
Kommentarer ved Therese With Berge, NIBIO Bioteknologi og Plantehelse
Formål
Teste strategier basert på godkjente og ikke-godkjente ugrasmidler. Sammenligne med dagens nasjonale standardledd i Norge og Sverige.
Behandlinger
7 ulike strategier med inntil 7 behandlingstider (tid A-tid G) i løpet av sesongen, pluss ubehandlet kontroll (ledd 1). Det er enten totalt 4 eller 7 behandlingstider. Ettersom dette var en forsøksserie i samarbeid med skandinaviske partnere, inneholdt planen også et svensk referanse ledd (= ledd 2), i tillegg til det norske referanse leddet (= ledd 3). Se for øvrig over for behandlingstider og tabell under for fullstendig leddliste.
Resultater og diskusjon
Registreringer
Ugras og kultur ble gradert og ugras talt per art. Skade av ugrasmidlene ble vurdert etter skalaen "Flakkebjerg rating". Skade ble vurdert til sammen 5 ganger. Antall gulrotplanter ble talt etter B-sprøyting (8. juni) og C-sprøyting (17. juni). Feltet ble høstet.
Ugrasflora
På de 3 tidspunktene for ugrastellinger (8. juni, 26. juni/1. juli og 30. juli) ble det registrert til sammen hhv 12, 18 og 11 arter, hvorav 9 var felles: gjetertaske, hønsegras, meldestokk, rødtvetann, svartsøtvier, vassarve, vindelslirekne, åkerstemor og hønsehirse.
Ugraseffekt og skade vurdert 8. juni,.14 dager etter A og 10 dager etter evt. B
Strategien 100 Goltix (A) + 100 glyfosat (B) i bl.a. svensk referanseledd var ikke vellykket da det var kun 37 % effekt målt mot ubehandlet ledd (29 ugrasplanter pr kvm).
De andre strategiene var vellykket og like effektive:
A: 75 Fenix + 8 Centium + 4 Sencor: 85 % effekt
A: 75 Fenix + 8 Centium + 6,5 DFF: 93 % effekt.
Det var ingen sikre forskjeller i antall spirte gulrotplanter. Det var ingen påviste sprøyteskader på dette tidspunktet.
Skade vurdert 17. juni, 7 dager etter C
Det var ingen sikre forskjeller i antall gulrotplanter per meter (samme interne rekkefølge som ved forrige telling 8. juni. Det var signifikant mer, men moderat skade (i snitt 20 %) etter 100 Goltix (A) +100 glyfosat (B) + 30 Fenix+5 Centium (C) enn de to andre kombinasjonene som i snitt hadde 6 % og 10 % skade i hhv. ledd 3/ 6/ 8 og ledd 7.
Skade vurdert 23. juni, 13 dager etter C og 5 dager etter D
Fortsatt skade og forsterket til over 40 % i snitt i ledd 4 (100 Goltix (A)+100 glyfosat (B)+30 Fenix+5 Centium (C)+30 Fenix+17 Flurostar (D)). Alvorlig skade, dvs. mer enn 30 % i snitt, i ledd 8 (75 Fenix + 8 Centium+ 4 Sencor (A) + 15 Fenix + 2 Sencor (C) + 20 Fenix+ 17 Flurostar (D)). Også mye skade (i snitt nesten 30 %) i ledd 2/ 5 (= A: 100 Goltix, B: 100 glyfosat, C: 30 Fenix+ 5 Centium, D: 30 Fenix+8 Centium). Resterende ledd ca. 10 % skade. Kombinasjonen med Fenix+17 Flurostar ved D-sprøyting (gulrot 2 varige blad) var ikke gunstig.
Ugraseffekt og skade vurdert 1. juli, 7 dager etter E
Sammenlignet med ubehandla ledd (330 ugrasplanter pr kvm, 46 % ugrasdekning) var det utmerket ugraseffekt i alle sprøyta ledd.
Det var ≥30 % skade i de tre leddene som ble sprøytet ved tid E:
ledd 2 (30 Fenix + 8 Centium)
ledd 4 (30 Fenix + 17 Flurostar)
ledd 5 (20 Fenix +15 Lentagran)
Skaden oppunder 40 % i ledd 8 etter Flurostar i D-sprøyting ved forrige vurdering var nå kraftig redusert, med andre ord var den forbigående.
Ugraseffekt og skade vurdert 30. juli, 3 uker etter G og 4 uker etter F
Vurdert for sum antall ugrasplanter, skilte ledd 3, altså det norske referanseleddet, seg ut negativt, med effekt på kun 27 % i forhold til luket ledd 1 (12 planter pr kvm). Det skyldtes manglende effekt på svartsøtvier (Solanum nigrum) i ledd 3. Det var helt ugrasfritt i to av «Goltix-leddene»: Ledd 2, dvs. «svensk referanse ledd» og ledd 4. Det var ingen skade (alle observasjoner = 0 %), med andre ord alle tidligere sprøyteskader var forbigående.
Gulrotavling
Salgbar avling i form av kg pr daa var signifikant bedre i ledd 7 (8913 kg) enn i ledd 3 og ledd 4 (og 1) (7599-7693 kg). Resterende ledd lå i mellom. Ledd 7 var også best i form av antall røtter pr 10 kvm (1040 røtter), som var signifikant bedre enn ledd 5 og ledd 6 (og 1) (816-855 røtter). Resterende ledd lå i mellom.
Konklusjon
Med aktuell ugrasflora var ledd 7 ("DFF-leddet") beste strategi pga høy avling, god ugraseffekt og relativt få sprøytinger (4 totalt). Hovedforskjellen mellom ledd 7 og norsk referanse ledd (ledd 3) var at Sencor var erstattet med DFF ved A-sprøytingen og Boxer i de to siste sprøytingene. Dessuten var dosene av Fenix og Centium litt høyere i ledd 7 i de tre siste sprøytingene.
