Sammen med NIBIO Apelsvoll, og NLR Viken, har vi i 2 år prøvd ut ulike fangvekster i og etter grønnsaker og potet. Vi har også vært hos noen produsenter som har prøvd fangvekster i praksis, og vi ser rask bedring av jorda sin grynstruktur.
Såtida av fangvekstene er den mest kritiske faktoren. Der hovedkulturen høstes innen medio august – bør det sås fangvekster! Mange vekster høstes ikke før slutten av september, start oktober. Da er det liten vits å så fangvekster! Åra før og etter må derfor brukes til å bedre jordhelsa. Man kan kanskje da velge tidligere sorter korn, som gjør det mulig med fangvekster.
Vi har prøvd mange arter og blandinger, men de sikreste er – som det er i korn: – oljereddik, honningurt og vikker. Kan du så med labbesåmaskin etter høsting, er rug eller andre kornarter også aktuelle. Dyrker du sjøl korsblomstra vekster, er det best å unngå disse som fangvekster.
Her følger oppsummering av 4 fangvekstfelt anlagt i 2020. Vi følger opp med jordprøver våren 21.
Fangvekster i løk
Feltvert: Thorleif Aas, Lena
Feltet ble sådd 8. august, og registreringene ble utført 6. nov. Rug er en art flere grøntprodusenter f.eks. i nedre Buskerud er veldig fornøyd med. Erfaringen er imidlertid at rug ikke spirer så godt på bakken som korsblomstrede arter, vikker og honningurt gjør. Derfor kom ideen om å spre fangvekstene i løk rett før frilegging, slik at frøet får en viss nedmolding ved frilegginga. Tørkeforholda i 2019 var dårlige, og løken lå ute i nesten en mnd før den ble plukka inn. Dette skada fangvekstene mye i hjulspora. Oljereddik etablerte seg bra. Vikker og andre belgvekster etablerte seg så å si ikke, og vi antok at dette hadde noe med ugrasmidlene som ble bruk. Noen ugrasmidler henger i jorda ei stund, men det varierer sannsynligvis mellom de enkelte åra. Det er derfor viktig å lese etiketten. Tørkeforholda for løken var svært gode i 2020. Fangvekstene etablerte seg dårlig i hjulspora også dette året, men feltet var uansett mye bedre enn i 2019. Vikker etablerte seg også godt i 2020.
Tabell 1: Oversikt over arter og blandinger i forsøket
Fangvekster i løk | Såmengde (kg/daa) | Kommentar |
Ingen | ||
Italiensk raigras | 2 | Dårlig etablert |
Rug og vintervikke | 12 + 4 | Vikkene godt etablert, rug relativt dårlig |
Strand nr 61 | 5 | Meget bra etablert |
Pionerblanding | 5 | Meget bra etablert, spesielt honningurt |
Fangvekster i brokkoli
Feltvert: Anders Holter, Nordlia
Fangvekster i sjølve kulturen kan ha mange fordeler. Fangvekstene kan raskere ta over etter at kulturen er høsta. Nyttedyr som løpebiller og kortvinger kan lettere finne skjul, og dermed ete mer kålflueegg, og andre små skadedyr. Imidlertid, såes den for tidlig kan underkulturen raskt gi konkurranse med hovedkultur. Pløying og nedfresing har blitt anbefalt av hensyn til kålfluer, snegler og andre skadedyr, så vi må følge med på dette før vi går ut med en generell anbefaling. Fangvekstene ble sådd 30.juli, ca 3 uker etter planting av brokkoli. Vi moldet fangvekstene lett ned med pendelhakke.
Tabell 2: Oversikter over arter og blandinger i forsøket
Fangvekster/underkultur i brokkoli – sådd 3 uker etter planting | Såmengde (kg/daa) | Kommentarer |
Ingen | ||
Rug og vintervikke | 12 + 4 | Fungerte bra – kan kanskje sås noen dager senere |
Italiensk raigras og sikori | 0,5 + 0,5 | Fungerte bra |
Italiensk raigras og jordkløver | 1 + 1 | Fungerte bra |
Hodestørrelse og vekt ble registrert ved høsting. Hodestørrelse varierte i snitt bare med 4 mm mellom de ulike fangvekstene. Brokkolihodene var alle nær 500 g, og varierte med 23 g mellom de ulike fangvekstblandingene. Vi antar derfor at artsvalg og såtid er tilnærma optimalt. Holdet må ikke være for sent, slik at fangveksten får mulighet til å etablere seg utover høsten.
Jordanalyser av mineralsk nitrogen ble målt ved anleggelse av feltet, altså når brokkoliplantene er i god vekst. Innholdet av nitrogen i jorda skal da være stort. Figuren viser noen forskjeller, men dette er det egentlig ingen grunn til, og må bero på tilfeldigheter. Ved vekstavslutning er det litt mer nitrogen i jorda i nullrutene, men det er små forskjeller mellom de ulike fangvekstene. Vi må også huske på at kålvekster er effektive fangvekster i seg sjøl også etter høsting. Vi vil prøve forsøket et år til.
Fangvekster etter brokkoli
Feltvert: Anders Holter, Nordlia
Brokkoli og blomkål, legger igjen mye næring, og om holdet avsluttes i starten av august, bør det være mulig å rekke å så fangvekster. I 2019 sådde vi fangvekstene etter en lett nedfresing av blomkål 9.august, og i 2020 sådde vi fangvekster etter lettere nedfresing av planterestene 30.juli. I 2019 ble spiringa dårlig, fordi vi bare strødde frøene på bakken. 2020 molda vi lett ned med pendelhakke, og etableringa ble straks noe bedre. Begge år gav vassarven stor konkurranse, men spesielt honningurten etablerte seg godt i 2020. Vi antar dette hadde med nedmoldinga med pendelhakka. Såing bør nok skje straks etter nedfresing, helst med labbesåmaskin ser det ut for.
Tabell 3: Arter og blandinger i forsøket
Fangvekst / underkultur etter brokkoli – sådd etter lett nedfresing | Såmengde (kg/daa) | Kommentar |
Ingen | Mye ugras | |
Rug og vintervikke | 12 + 4 | Bare vikkene etablerte seg |
Italiensk raigras og sikori | 0,5 + 0,5 | Mengde raigras må økes til kanskje 3 kg |
Italiensk raigras og jordkløver | 1 + 1 | Mengde raigras må økes til kanskje 3 kg |
Pionerblanding (Strand nr 51) | 5 | Spesielt honningurten etablerte seg meget bra |
Fangvekster etter potet
Feltvert: Kristian Fjørkenstad, Skreia
Feltet ble sådd få dager etter opptak av potet, 19.aug. Dekningsgrad er notert 6.nov. Vi molda frøa grunt med pendelhakke. Det kom ei regnskur rett etter såing, men så kom det ikke mer regn før i slutten av september. Springa ble jamn, men videre vekst så ut til å utebli. Strand nr 61, altså en frøblanding av oljereddik, honningurt og fôrvikker gav den beste dekningsgraden på feltet – opp mot 50%. Pionerblanding og rug/vintervikke hadde begge dekningsgrad på ca 40%. Jo mer fangvekster det var, jo mindre ugras ble det. Såfrømengden av raigras må økes betraktelig dersom det skal dekke godt nok.
Oppsummering fangvekster i og etter grønnsaker og potet
Såtida er mest kritiske faktor, i tillegg til tilstrekkelig fuktighet. Alle forsøka viser at tilstrekkelig etablering oppnås ved tidligst mulig såing, men helst innen medio august. Alle forsøka viser at blandinger med oljereddik, honningurt og vikker ser ut til å være de best egna artene i en blanding. Dyrker du kålvekster, er det sikrest å ikke benytte blandinger med korsblomstra arter. Skal raigras kunne fungere, må såmengden økes betraktelig, f.eks opp til 3 kg/daa. Italiensk raigras, jordkløver og ev også sikori kan egne seg som underkultur i brokkoli.
Tabell 4: Arter og blandinger som er med i forsøkene, samt kommentarer og anbefalinger om seneste såtid (sveip for å se hele tabellen).
Blandinger | Såmengde (kg/daa) | Merknader | Seneste såtid i Innlandet |
Rug og vintervikke | 12 + 4 | Rug såes med labbmaskin | Rug – kan sås litt uti september |
Sikori + italiensk raigras | 0,5 + 0,5 | Utvikles litt for sakte – må såes tidlig. Raigras må økes 3-4 kg/daa | Start august |
Italiensk raigras + jordkløver | 1 + 1 | Som over | Start august |
Italiensk raigras | 2 | Som over | Start august |
Strand nr 61 (oljereddik, fôrvikker, honningurt) fryser ut | 4-5 | Etableres godt, men kan av og til hemmes av noen ugrasmidler | Medio august gir best resultat - øk såmengde ved såing i slutten av august |
Pionerblanding nr 51 (vintervikker, blodkløver, honningurt og italiensk raigras) overvintrer | 5 kg. 7 kg ved senere såring | Etableres godt, men kan av og til hemmes av noen ugrasmidler | Medio august gir best resultat – øk såmengde ved såing i slutten av august. |