Det kommer mange gode økoprodukter fra Rørosmeieriet. Der det kan produseres lokale smakstilsetninger som brukes i varene, så står det høgt på ønskelista. Slik har de ytra ønske om økorabarbra fra Nord Østerdalen. I juni 2023 ble det arrangert et rabarbramøte på Tolga, av Tolga kommune og Økologisk Norge, hvor NLR deltok som noen av foredragsholderne. I etterkant av møtet har vi starta et lite rabarbraprosjekt med midler fra Statsforvalterens Fjellandbruksmidler. I prosjektet vårt vil vi bygge kunnskap om rabarbradyrking sammen med produsentene, utføre noen registreringer hos produsentene, og anlegge enkle prøvefelt. I din egen hage kan du sjølsagt høste og gjødsle som du vil, men skal man ha mulighet til å kunne lage ei tilleggsnæring, må man prøve å finne fram til tiltaka som gir best avling og kvalitet til mottakerne.
Etablering mest kritiske fase
Rabarbra er ei hardfør plante når den først er etablert, men etableringa er den mest kritiske fasen. Ugraset må derfor være på et absolutt minimum ved plan ting av rabarbra. Skikkelig jordarbeiding før planting, ev legge tett plast sesongen før planting på ønske areal kan også gjøres. Ugrasregulering de første åra etter planting er også viktig slik at rabarbraplantene skal ha minst mulig konkurranse. Planting rett ned i et etablert grasdekke, gir nok for trå etablering, og det tar veldig lang tid før det blir noe avling å høste.
Man kan gjøre oppal av planter fra frø, men det er nok atskilling enklere å starte med å dele etablerte planter i 4-6 deler og plante med 1-1,5 m avstand. Oppdeling slik at det er minimum en knopp går også an, men det er nok da best å plante disse i litt store potter som du kan følge nøye opp. I eldre faglitteratur nevnes det at gamle rabarbraplanter setter mange og svært tynne stengler, så en fornying av feltet hvert 8-10 år bør uansett utføres.
Gjødsel og vatn
Ønsker du avling er god gjødsling og vatning også blant suksessfaktorene. Jordprøver må tas, og pH bør være 6,5.Om det plantes på duk for å minimere jobben med ugraskampen i etableringsfasen, kan f.eks. duken legges slik at man kan brette den vekk og tilføre gjødsel.
I en Dansk veileder anbefales 2,5-5 t husdyrmøkk ved etablering. Når plantene er i full produksjon anbefales 10-15 kg N pr daa, 1,5-2,5 kg P, og 17-22,5 kg K pr daa. Dette må korrigeres etter jordprøvene. Norske gjødselanbefalinger er enda større. Vi må prøve oss fram i hva som passer for Nord Østerdal, Det bør gjødsles mest på våren, men ca 1/3 av gjødsla kan tilføres etter ferdig høsting.
Sannsynligvis for at disse gjødselanbefalingene bør følges i Nord Østerdal er liten. Yrkesdyrkinga av rabarbra, og dermed anbefalingene var rundt konservesfabrikkene helt sør i landet, med milde vintre. For mye nitrogengjødsel fører til at veksten trekkes utover høsten, og innvintring forsinkes. Om vi bruker duk vil dette også holde veksten litt lengre, og kan lett føre til at planten fryses opp. Og motsatt – svart duk om våren kanvekke rabarbraknoppene opp for tidlig.
Siden det er både blad og stengel som høstes, betyr det at planta krever mye kalium. Møkk fra grovfôretende dyr inneholder mest kalium. Bruker du pelletert hønsegjødsel, bør du nok supplere med polysulfat eller lignende. Jorda i Nord Østerdal er som oftest kaliumfatting.
Høsting
Rabarbraplanta kan høstes 2 ganger pr sesong. Stilkene er enkel å høste når de begynner å henge litt. Da løsner det lett ved basis av planta, og teknikken er: vri, dra og napp! Det sies at 1/3 av stilkene bør stå igjen. Bladene kan du legger rundt planta, så hemmer de ugraset en del.
Om man ønsker størst mulig avling på rabarbraen sin – bør det ikke høstes før 3je året etter planting.
Oksalsyre
Oksalsyre er ei organisk syre som finnes i rabarbra, gaukesyre, rødbeter, spinat etc. Det er ikke bra at vi får i oss for mye av denne, spesielt ikke onger og gravide eller ammende kvinner, da det kan binde til seg kalsium. Det er sortsforskjeller med tanke på oksalsyrer, og for ca 15 år siden samla Nibio inn en del kloner for å analysere for oksalsyra. Sort og alder på blad betyr mest for oksalsyreinnholdet, men mye nitrat og ammoniumgjødsel hevdes også å øke innholdet. Vi må likevel ikke gjøre dette til et problem, men vi har det i tankene og muligens får vi utført noen analyser senere i prosjektet.
Fjern blomsterstilken!
Du bør også skjære ned blomsterstilken så fort som råd. Får planta blomstre sies det at det blir 25% mindre avling året etter. Fjerning av blomsterstilk gjør også at oksalsyra holdes litt tilbake.
Prøvefelt
Vi har anlagt et lite prøvefelt med rabarbra. Det er bittelite da det jo ikke er så enkelt å få tak i like planter. Her skal vi sammenligne etableringsmetoder, siden det er mest kritiske fase for rabarbraplanta. Vi skal sammenligne etablering uten dekke, med etablering på vevd plast og «dårlig ullteppe» fra Nelson Garden. Siden planten må gjødsles og vatnes hvert år, er det sandsekker som holder duken nede. Vi satser på at de kan brettes til side så vi får gjødsla, og lagt en type svetteslange under til våren. Når plantene er godt etablert, er nok ullduken omdanna, men vi satser på å fjerne den vevde plasten. Om det funker får tiden vise. Etter dette bør det muligens såes noe lågtvoksene grasarter, som slås med grasklipper e.l.
Ellers i prosjektet satser vi på å gjøre diverse registreringer hos produsenter.
Vi er i startgropa
Vi er i startgropa med rabarbradyrkinga, og det er artig å bygge kunnskap sammen med produsentene. Gjennomgang av eldre hagebruksbøker om rabarbradyrking har det blitt, og den er til tider litt motsigende. Heldigvis har vi en proff dyrker i området vårt, som villig deler sin kunnskap. Han fortjener – og skal få – en egen artikkel ved en senere anledning.
Artikkelen har tidligere stått i fagbladet Økologisk Landbruk
