Forsøk i jordbær fra Forsøksmelding 2014
Feltet var konvensjonelt friland og ble tidligdrevet med ett lag fiberduk fra tidlig vår til begynnende blomstring. Sortene Korona og Sonata ble plantet med fire ulike plantesystem på plast 16. juli 2012. Dobbeltrad hadde 4700 planter/daa, 1,5 siksakkrad hadde 3700 planter/daa, enkeltrad med 29 cm planteavstand 2300 planter/daa og enkeltrad med 20 cm planteavstand 3300 planter/dekar. Sandstorm i tida etter planting satt plantene tilbake og avlingsnivået første bærår var lavt. Feltet ble registrert første bærår 2013 og andre bærår 2014. I feltet hadde vi intensjon om forskjellig gjødsling men i andre bærår var det noe ujevnt jordbærmiddangrep mellom gjødslingsstorrutene, så i 2014 jobbet vi bare med faktorene sorter og plantesystem.
Ved høsting ble alle bær forsøksregistrert med salgsavling, frasorterte små, råtne og bærstørrelse. Deretter ble bær fra hver rute sortert i tre ulike modenhetsgrader lys, middels og mørk. Disse bærene ble brukt videre i kvalitetstestene hvor utvikling i tilstand, farge og smak ble sjekket ofte. Mandagsplukkinga gikk til langtidslagring på kjøl ved 3-4 grader for å sjekke hvor lenge de var salgsvare. Onsdagsplukkinga hver uke ble ikke kjølt, men gikk rett fra åker ut i romtemperatur for å sjekke hvordan tilstand, farge og smak utviklet seg. Alle testene ble kjørt 3 uker på rad både i første og andre bærår for å få gjentak og for å følge utvikling utover sesongen. Første bærår ble i tillegg ukas tredje plukking først lagret 2 døgn på kjøl ved 3-4 grader, og deretter tatt ut i romtemperatur for å se hvordan de klarte seg etter kjøling. Det var liten eller ingen forskjell fra de bærene som ble tatt rett ut fra åker uten kjøling. I andre bærår ble dette leddet derfor kuttet ut for å redusere arbeidet. På avlingsresultatene er det også beregnet omsetning og sammenlignbart økonomisk utbytte etter fratrekk av plante- og plantingskostnader, plukking, emballasje og frakt.
I første bærår var det sterk tendens til at gjødsling med K. Indigo gav større bær og høyere salgsavling enn gjødsling med K. Brown, men ellers var det små effekter av gjødsling. I andre bærår og totalt for omløpet gav Sonata på dobbeltrad høyest salgsavling og 10-15 000 kr høyere sammenlignbar nettoomsetning pr dekar sammenlignet med andre plantesystemer. På dobbeltrad var det tendens til litt lavere andel salgsvare og litt mindre bærstørrelse enn på andre system, men forskjellene her var ikke større enn at dobbeltrad likevel kom best ut totalt sett. Korona ga høyest salgsavling, høyest andel salgsvare, størst bær og høyest sammenlignbar nettoomsetning ved planting på enkeltrad. Det var små forskjeller mellom de ulike planteavstander på enkeltrad. Korona tålte dårlig å være på dobbeltrad og sikksakplantet 1,5X rad i andre bærår, da ble det sikker nedgang i bærstørrelse og bare 50 – 60 % salgsavling av totalavlinga. Sonata var en betydelig bedre sort enn Korona i feltet. Dårligste Sonataledd hadde betydelig høyere salgsavling, betydelig høyere andel salgsvare og større bær enn beste Koronaledd begge høsteår. Alle Sonataledd hadde også høyere sammenlignbar nettoomsetning enn beste Koronaledd selv om Korona hadde 5 kr pr kg høyere oppgjørspris.
Andre dyrkingsregistreringer
Bestandsstørrelse: Radtverrsnitt ble målt på begge sorter og alle plantesystem. Begge sorter hadde størst bestand på dobbeltrad og minst på enkeltrad.
Andelen friskplukkede bær, men med latent råte: Etter lagringstestene ble bærene satt på eggbrett og stod 2 døgn i vannmetta klima i varme for å få fram latent smitte av gråskimmel. Korona hadde 13 % og Sonata 4 % bær med latent smitte. Det var ikke forskjell mellom ulike plantesystem for noen av sortene.
I lagrings- og kvalitetsundersøkelsene var det lite utslag av ulik gjødsling og ulike plantesystem. Derimot var det store forskjeller i kvalitetsundersøkelsene mellom sorter og modningsgrader. Det er svært mange resultater - bare de viktigste beskrives her:
Resultater, utslag og konklusjoner er ganske identiske første og andre bærår.
I langtidslagring på kjøl ble lagringsevnen forkortet med mørkere modningsgrad og jo senere en kom ut i sesongen. Korona hadde kortere lagringsevne enn Sonata. I middel for alle tre lagringstester 2014 var mørke Korona salgsvare i 2,7 døgn, middels i 3,6 døgn og lyse i 4,5 døgn. Sonata holdt til salgsvare i henholdsvis 7, 10 og 12 døgn for mørke, middels og lyse bær. Mørke Sonata lagret altså bedre enn lyse Korona. Korona hadde 1 døgn kortere holdbarhet andre bærår sammenlignet med første bærår. Sonata hadde lenger holdbarhet andre bærår enn første bærår.
Alle plukkegrader av begge sorter ettermodnet og ble mørkere ved kjølelagring. Det meste av fargeforandringen skjedde ved de 3 første døgns kjølelagring. Fra 3 til 12 døgn etter plukking var det svært lite fargeforandringer i alle modningsgrader av Sonata mens alle modningsgrader av Korona fortsatte å bli mørkere. Alle modningsgrader av Korona ble etter hvert svært mørke. Særlig middels og lys Sonata hadde svært pen og attraktiv bærfarge lenge.
Holdbarheten i romtemperatur var også meget forskjellig. Holdbarheten var kortest for Korona og begge sorter holdt seg kortere ved plukking med økende modningsgrad. I gjennomsnitt for alle tester begge plukkeår holdt lys Korona samt alle modningsgrader av Sonata kravet til salgsvare i mer enn 20 timer i romtemperatur. Middels moden Sonata var salgsvare i 1,5 døgn i romtemperatur i andre bærår. Middels og mørk Korona hadde svært kort holdbarhet siste halvdelen av begge plukkesesongene. Middels moden Korona hadde holdbarhet nede i 10 timer mens mørk Korona hadde holdbarhet nede i bare 2 timer.
Smaken endret seg etter ulik tid i romtemperatur. Nyplukkede middels og mørke Korona smakte noe bedre enn middels og mørke Sonata. Lyse bær av begge sorter smakte betydelig dårligere. Ved lagring i romtemperatur utviklet smaken seg helt ubetydelig i lyse bær av begge sorter selv om de ettermodnet og ble fine og rød i fargen. Smaken i middels og mørk Korona ble svekket etter hvert som de ikke holdt krav til salgsvare mens smaken i særlig middels Sonata ble bedre over tid. Etter 16 – 20 timer ute i romtemperatur hadde middels moden Sonata bedre smak enn all Korona.
Samtidig kombinasjon av lagringsevne, fargeutvikling og smak, viser at Sonata med middels modningsgrad kommer desidert best ut med god lagringsevne, fin farge og god smak. Deretter kommer mørk Sonata og så middels Korona, men begge disse kvaliteter har kortere lagringsevne både på kjøl og ved romtemperatur. Mørk Korona har altfor kort holdbarhet og dårlig lagringsevne både på kjøl og ved romtemperatur. Lyse bær av begge sorter kan ettermodne på farge når de står, men har altfor dårlig smak både som nyplukka og etter ettermodning.
Korona er meget bra i direktesalg og ved kort omsetningstid, men i grossistomsetningen blir Korona plukket enda lysere enn vår lyseste modningsgrad for å lagre godt nok ved transport. Da får vi altså ikke frem den gode smaken selv om fargen etter hvert blir ok. Ved grossistomsetning viser undersøkelsene tydelig at Sonata plukket ved middels modningsgrad (når det er noe fargeforandring overalt på hele bæret) er det beste produktet. Da har vi lang holdbarhet både på kjøl og i romtemperatur, flott bærfarge og bra smak.
