Grossistene har i de siste årene gitt signaler om det er stor nok produksjon av konvensjonelle bringebær til butikk i hovedsesongen fra juli til august, og at det dermed ikke er behov for flere dyrkere. Dette har resultert at flere har plantet små arealer med bringebær for gårdssalg, og flere av disse har satset på økologisk bringebærdyrking. Økologisk bringebærdyrking har foregått i et svært begrenset omfang i Norge, selv om de første økologiske feltene ble anlagt for allerede 20 år siden. Hovedgrunnen til dette er at utfordringer med bringebærbille og næringsforsyning har resultert i at mange har måttet gi opp produksjonen. Nå har det imidlertid kommet nye driftsmidler på markedet, feromonfeller for bringebærbille og flytende økologisk gjødsel, dette har gitt nye muligheter for økologisk bringebærdyrking.
I perioden 2016-2017 hadde Norsk Landbruksrådgiving et prosjekt i Telemark hvor målet var å finne bedre dyrkingsmetoder for økologiske bringebær. Prosjektet hadde gode resultater, og dette førte til at det ble det enklere å dyrke økologisk bringebær på friland. Ved rett bruk av massefangst med feromonfeller ble problemene med bringebærbille løst. Og utfordringene med næringsforsyning ble løst med riktig bruk av flytende gjødsel. Gode og praktisk løsninger som ble funnet i prosjektet har gjort det mulig for andre å starte opp med økologisk produksjon de siste årene. I 2023 var det mer enn ti dyrkere med økologisk bringebærproduksjon. Dette er en produksjonsform som gir muligheter for dyrkere som ønsker å etablere seg i områder hvor det fra før av er liten produksjon av bringebær for direktesalg fra gården.
En kunnskapskrevende produksjon
Interessen for økologisk bærdyrking er stadig økende, og dette fører til at det er behov for å øke kunnskapen om økologisk dyrking av ulike bærslag. Ved økologisk dyrking av bringebær må plantevernutfordringer være i fokus når et felt planlegges. Feltet må være fornuftig lagt opp, på et sted med gunstig klima for bærdyrking. Andre krav er at feltet etableres på jord i god hevd, med god drenering, gjødsling, god utlufting i plantingen og med rett sort til klimaet. Det anlagte feltet vil ha færre plantevernutfordringer når disse faktorene er tatt hensyn til.
Desto mer kunnskap dyrkeren har om dyrking og plantevernutfordringer og generelt om lokaliteten, desto større sjanse for å lykkes i økologisk produksjonen. Det er en fordel å vite hvordan lokalklimaet er på stedet, om det er risiko for frost, hvor mye nedbør det er i sesongen og vindforhold. God kjennskap til jorda, dreneringsforhold og kvalitet på vanningsvann er også viktig. Det er også viktig å kjenne sine fiender godt, både skadedyr og ugras.
Sortsvalg
I økologisk dyrking er sortsvalget svært viktig, en er mer avhengig av motstandsevne mot sykdommer og skadegjørere enn i konvensjonell dyrking. De fleste dyrkere har plantet sorten Glen Ample, men etter flere år med dyrking viser denne sorten seg dessverre å ha en del svakheter. Den har en del problemer med Agrobakterium, greinbrann, bladmidd og rust. Til sammen kan disse problemene bli såpass store at de er vanskelige å håndtere i økologisk dyrking. En del har prøvd Agat, som har godt bærkvalitet, men noe mindre avling enn Glen Ampel. Enkelte år har den likevel prestert bedre enn Glen Ample, men den er dessverre veldig følsom for Agrobakterium. Agat gir noen få, men veldig tykke skudd som ofte sprekker i barken og har generelt dårlig skuddkvalitet. Dette fører til uttørking av skuddene. Varnes er en gammel sort som er prøvd hos mange og som gir smakfulle store gul- oransje bringebær. Ulempen med denne sorten er at bærene har dårlig holdbarhet etter plukking og plantene har dårlig vinterherdighet. Duo er en ny norsk sort hvor bærene modnes seinere enn hos Glen Ample. Den har høyt avlingspotesiale og store bær. Ulempe med denne sorten er dessverre dårlig vinterherdighet, omtrent på linje med Varnes. Glen Mor er en relativ ny sort fra Skottland som skal være resistent mot rød rotråte. Den har blitt prøvd i større skala i de siste årene hvor den gir et blandet inntrykk. Det viser seg at den har relativ god vinterherdighet, men det er svært delte meninger om smaken. Ninni er en ny norsk sort som modner senere enn Glen Ampel. Ninni har vært en suveren vinner i smakstesting i de seineste årene. Bærene har god holdbarhet, men er mindre enn hos Glen Ampel. Den gir også noe mindre avling. Den har god vinterherdighet og er sterk mot mange sykdommer, og kan derfor være godt egnet for økologisk dyrking.
Vanning og gjødsling
Riktig vanning og gjødsling er viktig for å lykkes med bringebærproduksjon. Både vann og gjødsel må tilpasses vekst og avling. Presisjonsgjødsling er viktig for å holde planteveksten i balanse og gjødselvanning er den mest effektive metoden for å tilføre næring. De siste årene har det kommet flere gjødselslag som en kan brukes i økologisk produksjon. Med gjødselvanning med flytende økologisk gjødsel blir plantene styrket med jevn og riktig vann- og næringstilførsel. Dette betyr at de blir mer motstandsdyktige mot sykdommer og det blir det mye bedre kvalitet på bærene.
Bringebær er en næringskrevende vekst og krever god tilgang til gjødsel gjennom vekstsesongen. Husk å sjekke driftsmiddelregisteret hos Debio for å være sikker på at den gjødsla som blir kjøpt inn er tillat i økologisk produksjon. Et vanlig gjødslingsregime legger gjerne opp til at det brukes tørrgjødsel tidlig på våren, for eksempel pelletert hønsegjødsel eller Ecorr 3. Pelletert hønsegjødsel løser seg langsomt opp, og den krever mye vann for å løse seg helt opp. Dette gir et usikkerhetsmoment når det gjelder næringsforsyning. Ecorr 3 frigjør nitrogen raskere enn pelletert hønsegjødsel. Fra mai og frem til nye skudd har ønsket høyde legges det opp til ukentlige gjødselvanninger. I starten av sesongen, mens plantene er i vegetativ fase kan de flytende gjødselslagene Biorg N eller Pioneer Complete brukes. Ved kartdanning, når plantene går over i generativ fase og trenger mer kalium brukes Biorg K eller Pioneer K Max, vanligvis rundt 10- 15 liter per dekar. Bladanalyser bør tas regelmessig for å følge med næringsforsyningen, og for å avdekke mangler på mikronæringsstoff.
Vanningsbehovet kan variere mye gjennomsesongen og plantenes utviklingstrinn, og også mellom ulike felt og mellom ulike jordarter. Dette kan gjøre at en må vanne feltene alt fra en gang i uka til tre ganger i uka. Vanningsbehovet kan kontrolleres med Watermark sensorer, disse har blitt testet i prosjekter av NLR. Sensorene plasseres i feltet på 30 og 60 cm dybde, og leses av jevnlig mellom vanninger. Det er anbefalt å foreta slike målinger i økologiske felt for å sikre best mulig vekstforhold. Mypex-plast i raden bidrar til at mindre vann fordamper og dermed blir behovet for vanning mindre. Det er nødvendig å ha slike målinger i økologiske felt for å bidra til gunstig vanntilførsel og dermed best mulig vekstforhold.
Planteskadegjørere
Økologisk produksjon av bringebær må foregå på friland. Det er ikke lov å ha økologisk produksjon av bringebær i potter. Ute på friland kan en ha store problemer med skadedyr som bringebærbille og ulike soppsykdommer som rust og gråskimmel. Et viktig grep mot sykdom og skadedyr er å ha planter i balanse som trives, og å sørge for at en skjærer ut nok skudd og fjerner ugras slik at radene holdes åpne og luftige.
Med god kunnskap om biologi og forekomst av skade- og nyttedyr er det lettere å legge til rette for en god balanse mellom dem. Dette krever regelmessig overvåking, som er viktig del av dyrkningspraksisen. Størrelse på feltet er også viktig med tanke på oppformering og kontroll av skadegjørere. I små felt ser vi ofte at plantevernutfordringene er mindre enn i større felt, og 5 daa ser ut til å være riktig størrelse for felt med økologiske bringebær.
De viktigste skadedyren som kan forårsake skade i økologiske felt er bringebærbille, spinnmidd og lus. Spesielt bringebærbille er en stor trussel i denne produksjonen. Denne billen er en årviss skadegjører som gir mark i bæra. I økoprosjektet i 2016 ble det testet ut om man kunne begrense skaden av bringebærbille ved å henge ut feromonfeller rundt bringebærfeltet, det ble da brukt omtrent 20 feller pr daa og de ble hengt 10-20 meter utenfor feltet. Fellene ble satt ut i april for å fange så mange biller som mulig før blomstring. Det første året ble fellene hengt opp jevnt rundt hele feltet, men det viser seg at vindretning i stor grad bestemmer hvor billene kommer fra – billene flyr med vinden og fellene bør derfor konsentreres i den dominerende vindretningen mot feltet. Om man er usikker på hvor billene kommer fra burde en henge opp feller rund hele feltet første året, for så å tilpasse plasseringen neste år. Det fungerer best om fellene plasseres ut fra slutten av april, og en kan vente seg fangst fra begynnelsen av mai. Det er ikke unormalt å fange mellom 300-500 biller pr felle i de to-tre ukene fellene henger oppe før blomstringen. Det er også mulig å sette opp gjerde av insektsnett for å holde billene ute av feltet. Når bringebærene begynner å blomstre er det som regel liten fangst i fellene, og vi har bekreftet at dette skyldes at bestanden har blitt kraftig redusert ved hjelp av massefangst. Konklusjonen er at å sette ut nok feller på riktig plass til rett tid vil redusere antall voksne biller og dermed også sjansen for å få mark i bærene. For felt hvor det er mye vegetasjon og skog rundt må en ofte øke antall feller for å få effektiv beskyttelse.
En må også følge med på utvikling av bladmidd. Det aktuelle bekjempingstiltaket her er å bruke olje og såpe seint på høsten eller tidlig vår for å holde midden i sjakk og hindre store oppblomstringer. Spinnmidd er et annet skadedyr som kan bli problematisk, men i frilandsfelter er det lite problemer med spinnmidd. Enkelte år kan bladlus bli et problem i bringebær.
Når det gjelder soppsykdommer er rust et alvorlig problem som har økt i omfang de siste årene. En kan hindre spredning av rusten ved å fjerne alle nye skudd som kommer opp om våren frem til 15. mai, etter dette må en slippe opp skudd for at en skal kunne høste avling det neste året. Mot slutten av sesongen får mange problemer med soppen gråskimmel, denne går på bærene slik at de råtner. En må da passe på at alle råtne bær fjernes, for at ikke soppen skal spre seg til nye kart. Gråskimmel angriper også stengler og ett forebyggende tiltak er å unngå for tette hekker ved å tynne nye skudd gjennom sesongen. Det er vanlig praksis å sette igjen maks fire skudd per plantehull for å ha nok luftgjennomstrømning slik at en forebygge gråskimmelutvikling.
I økologisk bringebærproduksjon må en regne med mer manuelt arbeid når det gjelder ugrasbekjemping. Luking og tynning av nye skudd som er viktige arbeidsoperasjoner, spesielt i de første bærårene. Gras og ugras langs mypexplasten og i gangene er lite problem og kan håndteres med regelmessig grasklipping.
Økonomi
Økonomien i denne produksjonen er svært avhengig av avling og prisen man kan få på denne. Og prisen kan svinge gjennom sesongen. I 2023 var prisen for selvplukk omtrent 115 kg per kilo, mens ferdig plukkede bær har kostet 140 kr. Avlingen varierer noe med årene, men gjennomsnitt en kan en regne ca 800 kg daa.
